Bokmålsordboka
gyve
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å gyve | gyver | gjøvgøyv | har gjøvet | gyv! |
| gjøv | har gyvd | |||
| gøyv |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| gjøven + substantivgjøvet + substantiv | gjøvet + substantiv | den/det gjøvne + substantiv | gjøvne + substantiv | gyvende |
| gyvd + substantiv | gyvd + substantiv | den/det gyvd + substantiv | gyvd + substantiv | |
| den/det gyvde + substantiv | gyvde + substantiv | |||
Opphav
beslektet med gyse og gyte (2Betydning og bruk
- fare fort, renne (3, 5), fyke (2)
Eksempel
- gyve på noen
Faste uttrykk
- gyve løs på
- ta fatt på