Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
39 treff
Bokmålsordboka
8
oppslagsord
spite
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
gjøre narr av noen
;
håne, spotte
Eksempel
vennene spitet ham
Artikkelside
skite
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
skíta
Betydning og bruk
ha avføring
;
bæsje,
drite
Faste uttrykk
skite i
ikke bry seg om
;
gi blaffen i
;
drite i
det kan du skite i
;
han kan bare skite i å legge seg opp i mine saker
skite i eget reir
tale nedsettende om noe en selv er en del av
Artikkelside
skite i
Betydning og bruk
ikke bry seg om
;
gi blaffen i
;
drite i
;
Se:
skite
Eksempel
det kan du skite i
;
han kan bare skite i å legge seg opp i mine saker
Artikkelside
skitt
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
skitr
;
jamfør
skite
Betydning og bruk
avføring
(2)
eller ekskrement fra mennesker eller dyr
;
bæsj
,
dritt
(1)
,
lort
(1)
Eksempel
måken slapp en skitt rett på hodet mitt
søle, gjørme
;
smuss, møkk
Eksempel
vask skitten av hendene dine
;
han stod i skitt til knærne
verdiløs ting
;
skrap
(2)
,
rask
(
1
I
, 2)
Eksempel
denne bilen er noe
skitt
;
vi må tømme kjelleren for skitt
person en ikke liker
;
dritt
(4)
,
drittsekk
Eksempel
du er en
skitt
Faste uttrykk
hele skitten
alt sammen
hun kjøpte hele skitten
ikke verdt en skitt
ikke være verdt noe
denne bilen er ikke verdt en skitt
kaste skitt på
omtale på en ufin måte
la skitten gro
forsømme rengjøringen
;
vaske sjelden eller aldri
prate skitt
snakke uten et klart tema
;
snakke om
alt og ingenting
vi satt og pratet skitt hele natten
samme skitten
samme dårlige ting, sak eller greie
det er det samme hvem som kommer, alle er samme skitten
skitt au
brukt for å uttrykke at noe ikke er så viktig
;
pytt
(
2
II)
,
la gå
(2)
skitt au, vaske kan vi gjøre i morgen
skitt la gå
brukt for å uttrykke at noe ikke er så viktig
;
det får bli slik
skitt la gå, vi tar et glass til
skitt og kanel
dårlig og godt
han kan skille mellom skitt og kanel
Artikkelside
reir
,
rede
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hreiðr
Betydning og bruk
leie eller tilholdssted for visse dyr, særlig for fugler som verper og ruger
Eksempel
bygge
reir
som etterledd i ord som
fuglereir
musereir
skjærereir
hjem
(
1
I
, 1)
;
tilholdssted
Eksempel
vårt lune
reir
som etterledd i ord som
elskovsreir
narkoreir
Faste uttrykk
fly fra/forlate reiret
flytte hjemmefra
barna har for lengst flydd fra reiret
;
hun føler seg klar til å forlate reiret
skite i eget reir
tale nedsettende om noe en selv er en del av
Artikkelside
gjøre
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
gera, gøra
Betydning og bruk
forårsake, få til
;
arbeide (til), lage, skape
Eksempel
gjøre
nytte
;
gjøre
ende på noe
;
gjøre
et godt inntrykk
;
gjøre
en dårlig figur
;
gjøre framskritt
;
det er ikke gjort med det
;
det gjør godt å komme seg ut
;
øvelse gjør mester
;
hun vil gjøre det selv
;
det var han som gjorde det
sette i verk
;
utføre
Eksempel
dette kan gjøres enklere
;
gjøre
sitt beste
;
gjøre
en reise
;
gjøre et intervju med statsministeren
;
gjøre
krav på noe
;
gjøre
unntak
;
gjøre
sin plikt
;
gjøre
gode gjerninger
;
gjøre
noen en tjeneste
;
gjøre
noe for noen
;
det er lettere sagt enn gjort
;
gjort er gjort
;
hva kan vi
gjøre
med det?
ingen kan
gjøre
deg det etter
;
han gjorde sin entré
drive med
;
sysle med
Eksempel
ha mye å
gjøre
;
gjøre
forretninger
;
hva gjør du for tiden?
få til å bli
Eksempel
gjøre
oppmerksom på
;
gjøre
rent
;
gjøre
noe forbi
;
gjøre
noe godt igjen
;
gjøre
seg til latter
;
gjøre seg kjent med noe
;
gjøre
noen glad
;
det gjør meg vondt å høre det
;
det gjør verken fra eller til
;
det gjør ikke saken bedre
;
kjærlighet gjør blind
;
gjøre henne mer lysten på jobben
;
gjøre oss til venns med dem
bære seg at
;
oppføre seg
;
handle
Eksempel
gjøre noen imot
;
slikt gjør man ikke!
gjør som jeg sier!
ha å si
;
bety
Eksempel
hva gjør vel det?
det gjør ingenting
fare over
;
se seg om i
Eksempel
gjøre
Paris på tre dager
ha eller oppnå (av fart)
Eksempel
skipet gjør stor fart
med avføring som underforstått objekt:
skite
Eksempel
gjøre
på seg
;
gjøre
seg ut
;
gjøre
i buksa
brukt som erstatning for et annet verb eller for å forsterke et utsagn
Eksempel
sitter du godt? Ja, det gjør jeg
;
du burde gå til lege om du ikke alt har gjort det
;
streve gjør de
;
det er hva vi skal gjøre, gå vår vei
;
snakke kan dere gjøre senere
Faste uttrykk
få med noe/noen å gjøre
få skjenn eller straff av noen
den som forgriper seg, vil få med meg å gjøre
få kontakt med eller kjennskap til noe eller noen
de får med saken å gjøre
gjøre av
plassere
hvor skal jeg gjøre av tingene mine?
han visste ikke hvor han skulle gjøre av seg
gjøre det av med
drepe
rovdyret gjorde det av med fuglen
ødelegge
bilulykken gjorde det av med karrieren hennes
gjøre etter
herme, kopiere
dette er det vanskelig å gjøre etter
gjøre greie for
redegjøre for
;
forklare
de gjorde greie for kildene
gjøre lite av seg
være anonym
han har gjort lite av seg på Stortinget
gjøre med barn
gjøre gravid
gjøre noen noe
skade noen
jeg skal ikke gjøre deg noe
;
har hun gjort ham noe?
gjøre om
endre
gjøre om soverommet til kontor
;
gjøre seg om til et monster
gjøre opp fisk
sløye
fisk
gjøre opp for seg
betale det en skylder
gjøre opp med
få ende på et (økonomisk) tvistemål
hevne seg på
han skulle gjøre opp med tysteren
forsone seg med
hun ville gjøre opp med foreldrene sine
gjøre seg
ta seg godt ut
;
sette en spiss på
det gjør seg med litt blomstrer
;
bildet gjør seg over bokhylla
gjøre seg noe
bli skadd eller plaget
har du gjort deg noe?
gjøre seg selv
være lett
ingenting gjør seg selv
gjøre seg til
skape seg
;
lage grimaser
være seg selv og ikke gjøre seg til
gjøre som om
late som
hun gjorde som om hun forsøkte
gjøre store øyne
sperre øynene opp av forbauselse
ha med noe/noen å gjøre
ha forbindelse med
dette kan ha med forsvinningen å gjøre
vedkomme
;
angå
alt som har med henne å gjøre
la seg gjøre
være mulig
så fort det lot seg gjøre, var de samlet igjen
mindre kan ikke gjøre det
såpass må til
han stiller opp i mørk dress, mindre kan ikke gjøre det
om å gjøre
viktig
det er om å gjøre å ta ting i riktig rekkefølge
brukt for å uttrykke at noe nesten går galt
det var ikke mye om å gjøre på at liv gikk tapt
Artikkelside
drite
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
dríta
Betydning og bruk
ha
avføring
(1)
;
skite
Faste uttrykk
drite i
ikke bry seg om
;
gi blaffen i
jeg driter i hva du mener
;
dersom du ikke kan komme presis, så bare drit i hele greia
drite på draget
gjøre en feil eller
tabbe
(
1
I)
hun innså at hun var i ferd med å drite på draget
;
noen ganger må du risikere å drite på draget
drite seg ut
gjøre det dårlig
;
dumme seg ut
være redd for å drite seg ut
;
for å bli bedre må du tore å drite deg ut av og til
drite ut
latterliggjøre
drite ut kjendiser på tv
Artikkelside
skite i eget reir
Betydning og bruk
tale nedsettende om noe en selv er en del av
;
Sjå:
reir
,
skite
Artikkelside
Nynorskordboka
31
oppslagsord
spite
1
I
spita
verb
Vis bøying
Opphav
av
spit
(
1
I)
Tyding og bruk
bli smalare mot enden
kvesse
,
spisse
Artikkelside
spite
2
II
spita
verb
Vis bøying
Opphav
av
spit
(
2
II)
Tyding og bruk
gjere narr av nokon
;
håne
(
2
II)
,
spotte
Døme
du skal ikkje spite nokon
Artikkelside
geine
geina
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
gine
Tyding og bruk
gape skeivt, geipe
gå skeivt, svinge til sides, skeivle, skjene
Døme
kua geiner
;
kniven geinte, så eg skar meg
vri på orda
;
spite
(
3
III)
Artikkelside
håne
2
II
håna
verb
Vis bøying
Opphav
av
hån
(
1
I)
Tyding og bruk
syne vanvyrd for
;
spotte
,
spite
(
3
III)
,
hæde
Døme
håne nokon for noko
;
håne minnet etter nokon
;
kjenne seg håna
Artikkelside
skite
2
II
skita
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
skíta
Tyding og bruk
ha avføring
;
bæsje,
drite
(
2
II)
Døme
gå på dass for å skite
Faste uttrykk
skite i
ikkje bry seg om
;
gje blaffen i
;
drite i
det kan du skite i
;
du kan skite i å leggje deg opp i sakene mine
skite i eige reir
tale nedsetjande om opphavet sitt
;
tale nedsetjande om noko ein sjølv er ein del av
Artikkelside
skite
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
skite
(
2
II)
Tyding og bruk
laus mage,
diaré
;
drite
(
1
I)
Døme
han har fått skita
Artikkelside
skiten
,
skitten
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
skitinn
;
av
skite
(
2
II)
Tyding og bruk
som ikkje er rein
;
møkete
, tilsulka
Døme
vere
skiten
på hendene
;
skitne handklede
(moralsk) upassende, ofte seksuell
Døme
skitne løyndomar
;
hald dei skitne tankane dine for deg sjølv
som er moralsk eller juridisk suspekt
Døme
ein
skiten
handel
;
skitne knep
Artikkelside
sølevatn
,
søylevatn
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
skite, grisete vatn
Døme
bilen sprøyta sølevatn over fotgjengarane
Artikkelside
søle
2
II
søla
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
væte ut eller skitne til noko med noko vått og skite,
til dømes
vatn, gjørme
eller liknande
;
grise
(2)
,
skitne
,
sulke
Døme
no må du ikkje søle så fælt
;
han søler med syltetøyet
;
han sølte til dei reine kleda
kaste vekk
;
rote
(
2
II
, 4)
,
somle
,
tulle
(
3
III
, 3)
Døme
ho søler bort tida si
;
han sølte vekk alle pengane sine
;
dei sølte vekk heile livet sitt
Artikkelside
skite i
Tyding og bruk
ikkje bry seg om
;
gje blaffen i
;
drite i
;
Sjå:
skite
Døme
det kan du skite i
;
du kan skite i å leggje deg opp i sakene mine
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100