Artikkelside

Nynorskordboka

skite 1

substantiv hokjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
eintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
ei skiteskitaskiterskitene

Opphav

av skite (2

Tyding og bruk

laus mage, diaré;
Døme
  • han har fått skita