Avansert søk

111 treff

Bokmålsordboka 58 oppslagsord

spark 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kjelkelignende framkomstmiddel som har sete og lange meier, og som en driver fram ved å sparke fra med en fot mot bakken;

spark 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av sparke

Betydning og bruk

sparkende bevegelse;
støt eller spenn med fot
Eksempel
  • få et spark i baken

Faste uttrykk

  • komme med et spark til
    rakke ned på eller være spydig mot
  • ta på sparket
    • sparke direkte videre
      • ta ballen på sparket
    • prøve å mestre (noe) uten forberedelse, eller uten å nøle
      • hen tok utfordringen på sparket

sparke

verb

Opphav

norrønt sparka

Betydning og bruk

  1. støte til med foten;
    spenne
    Eksempel
    • sparke noen på leggen;
    • hun sparket etter angriperen;
    • sparke til en ball;
    • de sparker fotball i friminuttene;
    • hesten sparket bakut
  2. gi avskjed på kort varsel;
    gi sparken
    Eksempel
    • sjefen sparket ham på dagen

Faste uttrykk

  • gå den veien høna sparker
    gå den gale veien, gå ut i elendigheten
  • sparke bein under
    prøve å ødelegge en sjanse
  • sparke fra
    skyve (kraftig) fra med foten
  • sparke fra seg
    gjøre motstand
    • sparke fra seg og bryte seg løs
  • sparke imot
    sette seg til motverge

stump 2

adjektiv

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

som ikke har spiss form;
Eksempel
  • en stump gjenstand

Faste uttrykk

  • stump vinkel
    vinkel mellom 90° og 180°
  • stump vold
    vold utført ved slag, spark eller lignende eller ved bruk av butt (3 gjenstand

tupp 2

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

lett spark med sko- eller støveltupp
Eksempel
  • gi ballen et tupp;
  • få et tupp bak

stump vold

Betydning og bruk

vold utført ved slag, spark eller lignende eller ved bruk av butt (3 gjenstand;
Se: stump, vold

sleivspark

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. i fotball: uvørent, unøyaktig spark
    Eksempel
    • innlegget ble et sleivspark
  2. i overført betydning: uvøren eller flåsete bemerkning;
    ufin slengbemerkning
    Eksempel
    • politikeren kom med flere sleivspark mot politiske motstandere

sleivete, sleivet

adjektiv

Betydning og bruk

som har lett for å sleive;
Eksempel
  • et sleivete spark på ballen;
  • hun kom med en sleivete kommentar

straffespark

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

i fotball: spark direkte mot mål som kan tildeles et lag når en motspiller bryter reglene i eget straffefelt

straffe 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

ekstra spark, kast eller slag direkte mot mål som kan tildeles et lag når en motspiller bryter reglene i eget straffefelt;
Eksempel
  • dømme straffe;
  • brenne en straffe;
  • skåre på straffe

Nynorskordboka 53 oppslagsord

spark 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kjelkeliknande framkomstmiddel som har sete, styre og to lange stålmeiar, og som ein driv fram med å sparke frå med eine foten mot bakken medan den andre kviler på eine meien;

spark 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt spark ‘tramp’; av sparke

Tyding og bruk

sparkande rørsle;
spenn eller støyt med foten
Døme
  • få eit spark i baken

Faste uttrykk

  • kome med eit spark til
    rakke ned på;
    vere spydig mot
  • ta på sparket
    • sparke beinveges vidare
      • ta ballen på sparket
    • prøve å meistre (noko) utan førebuing, eller utan å dryge
      • hen tok utfordringa på sparket

sparke

sparka

verb

Opphav

norrønt sparka; samanheng med spenne (4

Tyding og bruk

  1. støyte til med foten;
    Døme
    • dei sparkar fotball i friminutta;
    • ho sparka ballen i mål;
    • sparke nokon på leggen;
    • hesten sparka bak;
    • sparke etter nokon;
    • sparke til ein ball
  2. Døme
    • sparke på det glatte føret
  3. gje sparken
    Døme
    • sjefen sparka han på dagen

Faste uttrykk

  • gå den vegen høna sparkar
    gå dårleg, gå til atters
  • sparke bein under
    prøve å øydeleggje ein sjanse
  • sparke frå
    skyve (kraftig) frå med foten
  • sparke frå seg
    gjere motstand
    • så lenge eg kan sparke frå meg, vert det liv på øya
  • sparke imot
    setje seg til motverje

vinkel

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med vinke, opphavleg ‘bøying’

Tyding og bruk

  1. geometrisk figur som er avgrensa av to rette linjer frå same punktet;
    opning mellom to rette linjer som skjer kvarandre
  2. posisjon som ein ser eller gjer noko frå
    Døme
    • eit knallhardt skot frå skrå vinkel;
    • ta biletet frå ein annan vinkel
  3. i overført tyding: synsvinkel
    Døme
    • sjå noko frå ulike vinklar
  4. reiskap til å måle (rette) vinklar med
  5. kryss (1, 3) (i fotballmål)
    Døme
    • skotet gjekk heilt opp i vinkelen
  6. militær distinksjon (2) i form av ein omvend V
    Døme
    • ein korporal med to vinklar på jakka

Faste uttrykk

  • i vinkel
    med 90° vinkel mellom to delar i ein heilskap
    • dørkarmen er ikkje i vinkel;
    • stova er bygd i vinkel
  • klikke i vinkel
    miste fatninga;
    bli rasande;
    gå frå konsepta
  • konkav vinkel
    vinkel mindre enn 180°
  • konveks vinkel
    vinkel større enn 180°
  • like vinkel
    vinkel på 180° = rett linje
  • rett/bein vinkel
    vinkel på 90°
  • spiss vinkel
    • vinkel under 90°
    • i lagspel: utgangspunkt for spark, kast eller skot langt nede mot dødlinja på sida av målet
      • skyte ballen frå spiss vinkel
  • stump vinkel
    vinkel mellom 90° og 180°

stump vald

Tyding og bruk

vald utført ved slag, spark eller liknande eller ved bruk av butt (3 gjenstand;
Sjå: stump, vald

stump 2

adjektiv

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

som ikkje har spiss form;
Døme
  • ein stump gjenstand

Faste uttrykk

  • stump vald
    vald utført ved slag, spark eller liknande eller ved bruk av butt (3 gjenstand
  • stump vinkel
    vinkel mellom 90° og 180°

tupp 2

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

lett spark med skotuppen
Døme
  • gi ballen eit tupp;
  • få eit tupp bak

sleivspark

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. i fotball: unøyaktig, uvyrdent spark
    Døme
    • innlegget vart eit sleivspark
  2. i overført tyding: flåsete eller uvyrden kommentar;
    ufin slengmerknad
    Døme
    • politikaren kom med fleire sleivspark mot politiske motstandarar

straffespark

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i fotball: ekstra spark beint på mål som eit lag får tildelt når ein motspelar bryt visse reglar i eige straffefelt

straffe 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

ekstra spark, slag eller kast beint på mål som eit lag får tildelt når ein motspelar bryt visse reglar i eige straffefelt;
Døme
  • dømme straffe;
  • brenne ei straffe;
  • skåre på straffe