Nynorskordboka
spark 2
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein spark | sparken | sparkar | sparkane |
Opphav
same opphav som spark (3Tyding og bruk
i uttrykk
Døme
- få, gje sparken – få, gje avskil (på stutt varsel)