Avansert søk

205 treff

Bokmålsordboka 101 oppslagsord

si 3

verb

Opphav

norrønt segja

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • om jeg så må siom jeg kan uttrykke meg slik;
    • han kan virkelig få sagt detfinne det rette uttrykket;
    • si ja, neivære enig, uenig;
    • si takk, god natt;
    • sa du noe?
    • jeg sier ikke merbetydningen av det jeg alt har sagt, er klar;
    • du sier noedu er inne på noe;
    • for å si det med Ibsenfor å sitere Ibsen
  2. gi lyd
    Eksempel
    • pang! sa det;
    • kua sier mø
  3. Eksempel
    • prisen er, sier og skriver, 10 kr;
    • prisen må sies å være lav;
    • jeg kan ikke si jeg liker dette;
    • det er ikke sagtdet er ikke sikkert;
    • det sier seg selvdet er innlysende;
    • si noe om noekritisere;
    • si noen imot;
    • ja, det kan du si eller du kan så sidet har du rett i;
    • si seg enig med en;
    • som sagt, så gjort;
    • hva vil folk si om det;
    • hva sier du til det?
    • forfatteren sier i boka si at…;
    • si det en mener
  4. Eksempel
    • hunden sier fra når den vil ha mat;
    • si fra, si til når jeg skal komme;
    • si det med blomster;
    • den formen for kunst sier meg ingentinggir meg ikke noe, betyr ingenting for meg;
    • jeg skal si han kom forthan kom virkelig fort;
    • ikke si det til noen;
    • si meg, hva synes du?
    • folk sier han drikker
    • i passiv:
      • hun sies å være uvanlig dyktig;
      • det sies at de skal skilles
    • spå, forutsi
      • det gikk som han sa
  5. Eksempel
    • gjør som jeg sier!
  6. Eksempel
    • det vil sidet betyr;
    • vil det si at du er uenig?
    • hva skal dette si?

Faste uttrykk

  • ha noe å si på
    utsette på, kritisere (noe)
  • ha noe å si
    ha betydning, innflytelse
  • kort sagt
    med få ord, i sammendrag
  • lettere sagt enn gjort
    vanskeligere å utføre enn det ser ut til
  • si opp
    avbestille (abonnement)
  • si opp
    avskjedige en arbeidstaker
  • så å si
    nesten, praktisk talt

kontra 2

preposisjon

Opphav

gjennom italiensk; fra latin

Betydning og bruk

i forhold til;
imot
Eksempel
  • vurdere fly kontra andre transportmidler;
  • individ kontra fellesskap

Faste uttrykk

  • pro og kontra
    for og imot;
    pro et contra
  • slå kontra
    • gjøre motstand;
      slå tilbake
      • gjestene tok føringen, men hjemmelaget slo kontra
    • mene det motsatte;
      ombestemme seg
      • han slo kontra og sa at han likevel ville være med

oppsiktsvekkende

adjektiv

Betydning og bruk

som blir lagt merke til;
Eksempel
  • et oppsiktsvekkende resultat;
  • det var ikke noe oppsiktsvekkende ved det han sa

plopp 2

interjeksjon

Opphav

lydord

Betydning og bruk

brukt for å gjengi den korte lyden av noe som treffer en vannflate uten plask
Eksempel
  • plopp, sa det da steinen falt i vannet

plask 2

interjeksjon

Opphav

lydord

Betydning og bruk

brukt for å gjengi plaskende lyd
Eksempel
  • plask, sa det da steinen traff vannet

poff 2

Betydning og bruk

  1. brukt for å gjengi lyden av et (svakt) smell
    Eksempel
    • motoren sa poff
  2. brukt for å uttrykke at noe hender plutselig (og uventet)
    Eksempel
    • poff, så var de borte

plump 3

interjeksjon

Opphav

lydord

Betydning og bruk

brukt for å gjengi dump lyd av noe som faller i vannet
Eksempel
  • plump, sa det da steinen falt i vannet

overgitt

adjektiv

Opphav

etterleddet av gi

Betydning og bruk

  1. som har gitt seg over;
    motløs, oppgitt
    Eksempel
    • føle seg helt overgitt
  2. forbauset, forundret
    Eksempel
    • jeg ble helt overgitt da han sa det

lovsigemann

substantiv hankjønn

Opphav

av lov (1

Betydning og bruk

om norrøne forhold: mann som sa fram lovene på det islandske Alltinget

pretiosa

substantiv ubøyelig

Uttale

presioˊsa

Opphav

av latin pretium ‘verdi’

Betydning og bruk

kostbarheter, verdisaker

Nynorskordboka 104 oppslagsord

seie

seia

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt segja

Tyding og bruk

  1. bere fram i ord;
    Døme
    • sa du noko?
    • seie god natt, takk;
    • ho kan verkeleg få sagt detho er flink til å finne dei rette orda;
    • du seier nokodu er inne på noko;
    • om eg så må seieom eg kan ordleggje meg slik;
    • så å seie
  2. gje ei fråsegn om;
    Døme
    • kva seier du til det?
    • seie det ein meiner;
    • kva vil folk seie om deg;
    • eg kan ikkje seie eg liker dette;
    • ja, det kan du seiedet har du rett i;
    • du kan så seie;
    • seie seg samd i;
    • det seier seg sjølvdet er berrsynt, innlysande;
    • det er ikkje sagtdet er ikkje sikkert;
    • som sagt, så gjort
    • avtale (2, fastsetje
      • så seier vi 150 kr for arbeidet;
      • så seier vi det slik;
      • forfattaren seier i boka si at …;
      • seie (nokon) imot;
      • seie opp avisagjere slutt på tinginga
  3. Døme
    • folk seier han drikk;
    • sei meg, kva synest du?
    • ikkje seie det til nokon;
    • eg skal seie han kom snøgthan kom verkeleg snøgt;
    • den tala sa meg ingen tinggav meg ingenting;
    • seie det med blomar
    • spå
      • det gjekk som ho sa;
      • seie frå (om noko)
    • klage på
      • vi har ingenting å seie på henne;
      • seie til når ein skal kome
  4. Døme
    • gjer som eg seier!
  5. Døme
    • kva skal dette seie
  6. gje ein lyd som liknar eit ord
    Døme
    • kua seier mø;
    • pang! sa det

Faste uttrykk

  • det vil seie
    det inneber;
    òg som uttrykk for følgje av føregåande ytring; forkorta dvs.
    • eg kan ikkje, det vil seie at du må dra;
    • vil det seie at du er usamd
  • ha noko å seie
    ha innverknad, vere viktig
  • ha å seie på
    kritisere, utsetje på
  • lettare sagt enn gjort
    vanskelegare å gjere enn det ser ut til
  • seie av
    fortelje, melde, varsle (noko)
  • seie frå seg
    gje (munnleg) avkall på
  • seie føre
    rettleie, lære
  • seie ja
    vere samd, godkjenne, gje løyve til; love
  • stutt sagt
    med få ord, i samandrag

at

subjunksjon

Opphav

norrønt at, truleg av þat ‘det’

Tyding og bruk

  1. innleier ei leddsetning som gjev ei indirekte framstilling, som svarer til ei forteljande hovudsetning
    Døme
    • han sa at det regna;
    • ho klagar over at prisane er så høge;
    • presidenten sa at alle måtte gjere sitt for landet;
    • mange meiner at levestandarden er høg nok
  2. innleier ei skildring eller forklaring av ordet eller frasen som står rett før
    Døme
    • det at han alltid kjem for seint, er veldig irriterande;
    • det faktum at feila ikkje vart avdekka, er eit problem;
    • politikken er basert på at oljeprisen skulle auke
  3. innleier ei leddsetning der det er formelt subjekt i oversetninga
    Døme
    • det er trist at ho ikkje kan kome i helga;
    • det viste seg at dromedaren allereie hadde rømt frå dyreparken
  4. innleier ei samanlikningssetning etter enn (1 eller som (2
    Døme
    • det er betre at folk syklar, enn at dei køyrer bil;
    • eg veit ikkje meir om henne enn at ho liker å springe;
    • vi kan ikkje late som at fotball ikkje er styrt av profitt
  5. innleier ei leddsetning som uttrykkjer følgje;
    Døme
    • det gjekk så fort at det kila i magen;
    • han vart så glad at han dansa;
    • dei vart så forseinka at dei ikkje rakk flyet
  6. innleier ei leddsetning som uttrykkjer følgje, måte, føremål eller årsak, ofte saman med ein annan subjunksjon eller preposisjon;
    Døme
    • eg er glad at vi har felles interesser;
    • konserten gjekk så bra at dei skal spele fleire
  7. brukt i utrop
    Døme
    • at du vågar!
    • at du kunne vere så dum!
    • dei er så fine, at!

rime 2

rima

verb

Opphav

av rim (3

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vere flink til å rime;
    • 'vin' rimar på 'svin'
  2. gå i hop;
    høve
    Døme
    • dette rimar ikkje med det ho sa før

noko i den retninga

Tyding og bruk

noko liknande;
Sjå: retning
Døme
  • han sa noko i den retninga

retning

substantiv hokjønn

Opphav

av rette (2

Tyding og bruk

  1. linje noko beveger seg langs;
    Døme
    • i nordleg retning;
    • retning høgre
  2. gang i ei utvikling;
    Døme
    • halde retninga;
    • samtala tok ei ny retning
  3. Døme
    • ei filosofisk retning

Faste uttrykk

  • i alle retningar
    til alle kantar
    • vidt utsyn i alle retningar
  • i retning av
    bortimot
    • føre landet i retning av demokrati
  • noko i den retninga
    noko liknande
    • han sa noko i den retninga

oppstemd, oppstemt

adjektiv

Opphav

jamfør stemme (2

Tyding og bruk

glad til sinns;
i tydeleg godt humør
Døme
  • vere lystig og oppstemd;
  • i eit oppstemt augeblikk sa han ja
  • brukt som adverb:
    • han gjekk oppstemd derfrå

diskré, diskre, diskret 1

adjektiv

Uttale

diskreˊ

Opphav

gjennom fransk discret, frå latin discernere ‘skilje åt, skilje mellom’; jamfør diskret (2

Tyding og bruk

  1. som veit å teie med ein løyndom;
    Døme
    • han var diskré og stilte ikkje fleire spørsmål;
    • ho sa det på ein diskré måte
    • brukt som adverb
      • halde seg diskré i bakgrunnen
  2. dempa, moderat
    Døme
    • diskré fargar;
    • eit diskré skilt

poff 2

Tyding og bruk

  1. brukt for å gje att lyden av eit (svakt) smell
    Døme
    • lyspæra sa poff
  2. brukt for å uttrykkje at noko brått blir borte
    Døme
    • poff, så var dei borte

plask 2

interjeksjon

Opphav

lydord

Tyding og bruk

brukt for å gje att plaskande lyd
Døme
  • det sa plask da steinen råka vatnet

plopp 2

interjeksjon

Opphav

lydord

Tyding og bruk

brukt for å gje att den korte lyden av noko som treffer ei vassyte utan plask
Døme
  • plopp, sa det da steinen fall i vatnet