Bokmålsordboka
lovsigemann
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en lovsigemann | lovsigemannen | lovsigemenn | lovsigemennene |
Opphav
av lov (1Betydning og bruk
om norrøne forhold: mann som sa fram lovene på det islandske Alltinget