Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
65 treff

Bokmålsordboka 27 oppslagsord

fugl

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fugl

Betydning og bruk

  1. virveldyr med to bein, fjær og vinger, som legger egg
    Eksempel
    • legge ut mat til fuglene;
    • ha en fugl som kjæledyr;
    • kjenne seg fri som fuglen
  2. kjøtt av fugl (1)
    Eksempel
    • spise fugl til middag
  3. Eksempel
    • han er en ensom fugl

Faste uttrykk

  • fremmed fugl
    noe eller noen som føler seg eller oppleves fremmed i et miljø
  • fuglen er fløyet
    vedkommende er forduftet
  • løse fugler
    personer som har falt utenfor i samfunnet og som gjerne ikke har noe fast sted å bo
    • venterommet tiltrakk seg gjenger og løse fugler
  • smake av fugl
    holde et høyt nivå;
    love bra
    • en skåring det smaker fugl av
  • verken fugl eller fisk
    verken det ene eller det andre
  • én fugl i hånden er bedre enn ti på taket
    det lille og sikre en allerede har, er mer verdt enn alt en håper eller tror en kan få
Artikkelside

fly 5, flyge

verb

Opphav

norrønt fljúga

Betydning og bruk

  1. om dyr, særlig fugler og insekt: flytte seg i lufta ved hjelp av vinger
    Eksempel
    • fuglene flyr sydover;
    • det fløy opp en flokk ryper;
    • svanene har fløyet sin vei
  2. reise med fly;
    føre et fly;
    frakte med fly
    Eksempel
    • fly til USA;
    • være redd for å fly;
    • fly passasjerene til Kreta
  3. fare gjennom lufta
    Eksempel
    • helikopteret fløy lavt
  4. gå fort;
    Eksempel
    • prisene flyr i været;
    • døra fløy opp;
    • tiden flyr
  5. Eksempel
    • fly med guttene;
    • fly ute om kveldene;
    • fly hit og dit;
    • fly i synet på en

Faste uttrykk

  • fuglen er fløyet
    vedkommende er forduftet
Artikkelside

vinge, ving 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vængr, med betydning ‘flyvinge’ fra engelsk; jamfør ving (1

Betydning og bruk

  1. kroppsdel til å fly med hos fugler og insekter
    Eksempel
    • fuglen slo med vingene;
    • ørnens mektige vinger;
    • spurven foldet ut vingene;
    • kråka flakser med vingene;
    • sommerfugler har store, fargerike vinger
  2. noe som ligner en vinge (1)
    Eksempel
    • vingene på en propell;
    • vingene på et fly;
    • en mutter med vinger
  3. i botanikk: hinnelignende sveveorgan på frukt eller frø;
    jamfør vingefrukt
  4. Eksempel
    • stå på vingen på kommandobrua

Faste uttrykk

  • få luft under vingene
    1. om fugl: komme så høyt at vingene bærer
    2. få utfolde seg fritt
      • gutten fikk for alvor luft under vingene da han flyttet hjemmefra
  • gi noen vinger
    gi noen stor selvtillit
    • utmerkelsen gav meg vinger
  • komme på vingene
  • stekke/klippe vingene på
    kue, hemme
    • målet er å stekke vingene på ham;
    • vi må passe på så vi ikke klipper vingene på de yngre talentene
  • ta under sine vinger
    ta seg av;
    beskytte
    • styrmannen tok den unge matrosen under sine vinger
Artikkelside

vingeslag

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

flaksende bevegelse med vingene
Eksempel
  • fuglen lettet med kraftige vingeslag;
  • svalene fløy med hyppige vingeslag
Artikkelside

lydløs, lydlaus

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke gir fra seg en lyd;
Eksempel
  • lydløse skritt
  • brukt som adverb:
    • fuglen fløy lydløst
Artikkelside

slå ut

Betydning og bruk

Se: slå
  1. knuse eller ødelegge med et kraftig slag
    Eksempel
    • slå ut en vindusrute;
    • han slo ut en tann
  2. vinne over;
    konkurrere ut
    Eksempel
    • bli slått ut i en turnering;
    • japansk fotoindustri slår ut den amerikanske
  3. sette ut av spill
    Eksempel
    • være helt slått ut av varmen
  4. gjøre en brå bevegelse utover
    Eksempel
    • slå ut med armene;
    • fuglen har slått ut vingene
  5. gi positivt resultat på test eller prøve
    Eksempel
    • promilletesten slo ut
  6. få en bestemt virkning;
    føre til
    Eksempel
    • dette vil slå ut i høyere priser
  7. brått komme fram og vise seg
    Eksempel
    • eksemet slo ut;
    • frustrasjon som slår ut i sinne
  8. tømme ut væske eller masse
    Eksempel
    • slå ut vaskevannet
  9. om dør, vindu og lignende: svinge utover
    Eksempel
    • dører som slår ut
Artikkelside

slå 2

verb

Opphav

norrønt slá

Betydning og bruk

  1. brått føre en hånd eller noe en holder (med stor kraft) mot noe eller noen og treffe;
    dunke eller støte til noe (så det smeller);
    hamre, banke
    Eksempel
    • hun slo meg i ansiktet;
    • de har slått ham helseløs;
    • han slår neven i bordet;
    • slå hesten med svepe;
    • slå noe i stykker;
    • slå i en spiker;
    • slå asken av sigaretten
  2. ufrivillig støte kraftig mot noe (og få vondt eller bli skadet)
    Eksempel
    • hun har falt og slått hodet
  3. vinne over;
    Eksempel
    • fienden er slått;
    • han slo alle konkurrentene i hekkeløpet
  4. påvirke med maktmiddel;
    tvinge, presse
    Eksempel
    • slå angrepet tilbake;
    • de slo fienden på flukt
  5. ha kraftig virkning
    Eksempel
    • et teaterstykke som virkelig slår
  6. brått få til å innse;
    jamfør slående
    Eksempel
    • det slo meg at dette var noe å satse på;
    • en plutselig tanke slår ham
  7. skjære eller kutte gress, korn eller lignende med redskap som ljå, slåmaskin eller gressklipper
    Eksempel
    • slå gresset med ljå;
    • de har slått enga
  8. gjøre slaglignende bevegelser som lager smell eller annen lyd;
    dunke, slamre, brake
    Eksempel
    • vinduet står og slår;
    • tordenen slo;
    • klokka slår;
    • slå takten;
    • slå alarm;
    • slå på tromme;
    • seilene slo friskt i vinden;
    • hjertet slo hardt og fort
  9. gjøre ett eller flere rykk, sleng eller kast med en kroppsdel
    Eksempel
    • fuglen slår med vingene;
    • hesten slo bakut
  10. trykke eller hamre på et apparat eller instrument
    Eksempel
    • slå inn 200 kr på kassaapparatet;
    • slå hardt på tangentene
  11. lage eller få i stand ved å hamre og banke
    Eksempel
    • slå en tunnel;
    • slå leir
  12. lage en bestemt form på noe ved å knytte, bende, streke opp eller lignende
    Eksempel
    • slå krøll på halen;
    • slå knute på seg;
    • slå en knute;
    • jeg slo en sirkel rundt Bergen på kartet
  13. binde, legge, slenge eller kaste noe rundt noe
    Eksempel
    • slå papir rundt noe;
    • slå et tau rundt seg;
    • han slo armene rundt halsen på hesten
  14. helle væske eller masse med en brå bevegelse;
    tømme
    Eksempel
    • slå en bøtte vann på varmen;
    • slå i seg en dram
  15. bevege noe brått så det kommer i en ny stilling
    Eksempel
    • slå øynene ned;
    • slå døra igjen
  16. styrte, strømme, komme farende (brått og med kraft)
    Eksempel
    • bølgene slo over båten;
    • regnet slår mot vinduet;
    • flammene slo i været;
    • en rar lukt slår mot oss

Faste uttrykk

  • slå an
    bli populær;
    fenge
    • teknologi som slår an
  • slå an på
    flørte med
  • slå av
    1. stanse apparat, innretning eller motor ved å trykke eller vri på bryter, tast eller lignende;
      skru av
      • slå av lyset;
      • de slo av tv-en;
      • jeg har slått av motoren
    2. brukt i uttrykk for å prate, vitse, skrøne og lignende
      • slå av en prat;
      • han smilte og slo av en spøk
  • slå av på
    gjøre mindre i størrelse, tall eller intensitet;
    redusere, minke
    • slå av på farten;
    • slå av på prisen;
    • de har slått av på kravene
  • slå bort
    ikke ville snakke om eller tenke på
    • hun slo det bare bort med en spøk
  • slå et slag for
    gå energisk inn for;
    kjempe for
    • slå et slag for kortreist mat
  • slå fast
    konstatere
    • retten har slått fast at forklaringen er troverdig
  • slå feil
    mislykkes
    • analysen har slått feil
  • slå fra seg
    1. forsvare seg
      • laget kan virkelig slå fra seg
    2. slutte å tenke på
      • den tanken kan du bare slå fra deg
  • slå frampå om
    ymte om;
    begynne å snakke om;
    nevne
  • slå følge
    gå eller reise sammen
    • de slo følge hjem;
    • hun slår følge med kjæresten
  • slå gjennom
    bli anerkjent (som kunstner, forfatter eller lignende)
    • bandet slo gjennom internasjonalt i fjor
  • slå i hjel
    1. drepe
    2. bli kvitt;
      få unna
      • slå i hjel tiden med dataspill
  • slå inn
    1. knuse eller ødelegge med et kraftig slag innover
      • slå inn døra
    2. om dør, vindu og lignende: svinge innover
      • dører som slår inn
    3. velte eller strømme inn i eller over noe
      • bølgene slo inn i båten;
      • røyken slår inn i rommet
    4. begynne plutselig og voldsomt;
      bryte løs
      • finanskrisen slo inn i 2008
    5. taste inn
      • slå inn prisen
  • slå inn på
    begynne med
    • slå inn på noe annet
  • slå lag med
    gå sammen med
  • slå ned
    1. slå en person så hardt at hen går over ende og blir skadd
      • han ble slått ned på et utested
    2. nedkjempe;
      knuse (2)
      • opprøret ble slått ned
    3. om lyn: treffe
      • lynet slo ned i hytta
    4. om tanke, følelse eller hendelse: treffe brått og uventet med stor kraft
      • tanken slo ned i meg
  • slå ned på
    1. straffe;
      bekjempe
      • politiet slår ned på kriminalitet
    2. redusere
      • vi måtte slå ned på utgiftene
  • slå om
    1. skifte
      • slå om til engelsk
    2. om vær: endre seg (brått)
      • det har slått om til mildvær
  • slå om seg med
    stadig bruke mye av noe;
    strø om seg med
    • slå om seg med penger;
    • han slo om seg med vittigheter
  • slå opp
    1. åpne
      • slå opp øynene;
      • han slo opp vinduet
    2. åpne bok eller annen trykksak for å finne en opplysning
      • slå opp i ordboka
    3. publisere med store underskrifter
      • saken ble slått stort opp
    4. gjøre slutt på kjærlighetsforhold
      • hun slo opp med ham;
      • de har slått opp
    5. om sår eller brudd: åpne seg igjen som resultat av fall, slag eller lignende
      • slå opp en gammel skade
  • slå på
    sette i gang apparat, innretning eller motor ved å trykke eller vri på bryter eller tast;
    skru på
    • slå på lyset;
    • han slo på radioen
  • slå sammen
    1. lukke eller folde sammen
      • slå sammen en bok;
      • hun har slått sammen paraplyen
    2. binde sammen til én enhet
      • slå sammen kommuner
  • slå seg
    1. støte en del av kroppen så hardt mot noe at det gjør vondt
      • han falt og slo seg;
      • slå seg fordervet
    2. bli skeiv;
      vri seg
      • døra har slått seg
    3. bli fuktig eller rimete
      • muren har slått seg på innsiden
  • slå seg av
    om apparat eller innretning: bli satt ut av funksjon;
    koble seg ut
    • ovnen slår seg av automatisk
  • slå seg fram
    arbeide eller streve seg fram til en bedre posisjon;
    lykkes
  • slå seg løs
    riktig more seg
  • slå seg ned
    1. sette seg
      • slå seg ned ved bordet
    2. bosette seg
      • slå seg ned i bygda
  • slå seg opp
    komme ovenpå;
    lykkes
  • slå seg på
    1. om apparat eller innretning: bli satt i funksjon;
      koble seg inn
      • ovnen slo seg på
    2. begynne med
      • slå seg på fiskeoppdrett
  • slå seg til
    bli værende;
    slå seg til ro
    • de slo seg til i dalen
  • slå stort på
    leve flott;
    sløse
  • slå til
    1. gi noe eller noen et slag
      • han slo til meg
    2. gripe (hardt) inn;
      gå til aksjon
      • politiet slo til mot demonstrantene
    3. hende plutselig;
      inntreffe
      • det slo til med kulde
    4. gjøre noe på en (uventet) flott måte
      • han slo til med tre mål på ni minutter
    5. akseptere et tilbud;
      godta, si ja
      • vi slo til og kjøpte huset
    6. gå i oppfyllelse;
      bli som ventet
      • prognosene har slått til
    7. gi godt resultat (i jordbruk, jakt eller fiske)
      • fisket slo til
  • slå under seg
    få herredømme over;
    ta makt over;
    legge under seg
    • de slo under seg store landområder
  • slå ut
    1. knuse eller ødelegge med et kraftig slag
      • slå ut en vindusrute;
      • han slo ut en tann
    2. vinne over;
      konkurrere ut
      • bli slått ut i en turnering;
      • japansk fotoindustri slår ut den amerikanske
    3. sette ut av spill
      • være helt slått ut av varmen
    4. gjøre en brå bevegelse utover
      • slå ut med armene;
      • fuglen har slått ut vingene
    5. gi positivt resultat på test eller prøve
      • promilletesten slo ut
    6. få en bestemt virkning;
      føre til
      • dette vil slå ut i høyere priser
    7. brått komme fram og vise seg
      • eksemet slo ut;
      • frustrasjon som slår ut i sinne
    8. tømme ut væske eller masse
      • slå ut vaskevannet
    9. om dør, vindu og lignende: svinge utover
      • dører som slår ut
Artikkelside

gjøre det av med

Betydning og bruk

Se: gjøre
  1. drepe
    Eksempel
    • rovdyret gjorde det av med fuglen
  2. ødelegge
    Eksempel
    • bilulykken gjorde det av med karrieren hennes
Artikkelside

reise 2

verb

Opphav

norrønt reisa, kausativ til rísa

Betydning og bruk

  1. sette i oppreist stilling;
    rette opp;
    sette opp
    Eksempel
    • reise opp en stige;
    • de reiser et nytt bygg på tomta;
    • han reiste seg opp fra sofaen
  2. skaffe til veie
    Eksempel
    • reise en hær;
    • klarer vi å reise nok penger til å kjøpe bygget?
  3. sette i gang;
    Eksempel
    • hun reiser en viktig debatt;
    • boka reiste en rekke innvendinger mot påstanden
  4. om fuglehund: få fugl til å lette
    Eksempel
    • hunden står i stand til jegeren kommanderer den til å reise fuglen

Faste uttrykk

  • reise bust
    bli sint;
    protestere
  • reise et spørsmål
    stille et spørsmål;
    ta opp et problem
  • reise kjerringa
    komme sterkt igjen etter et nederlag
  • reise sak mot
    anlegge rettssak mot;
    saksøke
    • han vil reise sak mot arbeidsgiveren
  • reise seg
    1. rette seg opp;
      stå opp
      • hun reiste seg for en eldre dame på trikken;
      • vi reiste oss fra bordet
    2. gjøre motstand;
      gjøre opprør
      • bøndene reiste seg mot de høye skattene
    3. komme tilbake etter et nederlag
      • bedriften har reist seg etter konkursen
    4. stige opp;
      kneise
      • fjella reiste seg i horisonten
  • reise seg av asken
    bli gjenoppbygd, gjenoppstå
Artikkelside

gjøre

verb

Opphav

norrønt gera, gøra

Betydning og bruk

  1. forårsake, få til;
    arbeide (til), lage, skape
    Eksempel
    • gjøre nytte;
    • gjøre ende på noe;
    • gjøre et godt inntrykk;
    • gjøre en dårlig figur;
    • gjøre framskritt;
    • det er ikke gjort med det;
    • det gjør godt å komme seg ut;
    • øvelse gjør mester;
    • hun vil gjøre det selv;
    • det var han som gjorde det
  2. sette i verk;
    utføre
    Eksempel
    • dette kan gjøres enklere;
    • gjøre sitt beste;
    • gjøre en reise;
    • gjøre et intervju med statsministeren;
    • gjøre krav på noe;
    • gjøre unntak;
    • gjøre sin plikt;
    • gjøre gode gjerninger;
    • gjøre noen en tjeneste;
    • gjøre noe for noen;
    • det er lettere sagt enn gjort;
    • gjort er gjort;
    • hva kan vi gjøre med det?
    • ingen kan gjøre deg det etter;
    • han gjorde sin entré
  3. drive med;
    sysle med
    Eksempel
    • ha mye å gjøre;
    • gjøre forretninger;
    • hva gjør du for tiden?
  4. få til å bli
    Eksempel
    • gjøre oppmerksom på;
    • gjøre rent;
    • gjøre noe forbi;
    • gjøre noe godt igjen;
    • gjøre seg til latter;
    • gjøre seg kjent med noe;
    • gjøre noen glad;
    • det gjør meg vondt å høre det;
    • det gjør verken fra eller til;
    • det gjør ikke saken bedre;
    • kjærlighet gjør blind;
    • gjøre henne mer lysten på jobben;
    • gjøre oss til venns med dem
  5. bære seg at;
    oppføre seg;
    handle
    Eksempel
    • gjøre noen imot;
    • slikt gjør man ikke!
    • gjør som jeg sier!
  6. ha å si;
    bety
    Eksempel
    • hva gjør vel det?
    • det gjør ingenting
  7. fare over;
    se seg om i
    Eksempel
    • gjøre Paris på tre dager
  8. ha eller oppnå (av fart)
    Eksempel
    • skipet gjør stor fart
  9. med avføring som underforstått objekt: skite
    Eksempel
    • gjøre på seg;
    • gjøre seg ut;
    • gjøre i buksa
  10. brukt som erstatning for et annet verb eller for å forsterke et utsagn
    Eksempel
    • sitter du godt? Ja, det gjør jeg;
    • du burde gå til lege om du ikke alt har gjort det;
    • streve gjør de;
    • det er hva vi skal gjøre, gå vår vei;
    • snakke kan dere gjøre senere

Faste uttrykk

  • få med noe/noen å gjøre
    1. få skjenn eller straff av noen
      • den som forgriper seg, vil få med meg å gjøre
    2. få kontakt med eller kjennskap til noe eller noen
      • de får med saken å gjøre
  • gjøre av
    plassere
    • hvor skal jeg gjøre av tingene mine?
    • han visste ikke hvor han skulle gjøre av seg
  • gjøre det av med
    1. drepe
      • rovdyret gjorde det av med fuglen
    2. ødelegge
      • bilulykken gjorde det av med karrieren hennes
  • gjøre etter
    herme, kopiere
    • dette er det vanskelig å gjøre etter
  • gjøre greie for
    redegjøre for;
    forklare
    • de gjorde greie for kildene
  • gjøre lite av seg
    være anonym
    • han har gjort lite av seg på Stortinget
  • gjøre med barn
    gjøre gravid
  • gjøre noen noe
    skade noen
    • jeg skal ikke gjøre deg noe;
    • har hun gjort ham noe?
  • gjøre om
    endre
    • gjøre om soverommet til kontor;
    • gjøre seg om til et monster
  • gjøre opp fisk
    sløye fisk
  • gjøre opp for seg
    betale det en skylder
  • gjøre opp med
    1. få ende på et (økonomisk) tvistemål
    2. hevne seg på
      • han skulle gjøre opp med tysteren
    3. forsone seg med
      • hun ville gjøre opp med foreldrene sine
  • gjøre seg
    ta seg godt ut;
    sette en spiss på
    • det gjør seg med litt blomstrer;
    • bildet gjør seg over bokhylla
  • gjøre seg noe
    bli skadd eller plaget
    • har du gjort deg noe?
  • gjøre seg selv
    være lett
    • ingenting gjør seg selv
  • gjøre seg til
    skape seg;
    lage grimaser
    • være seg selv og ikke gjøre seg til
  • gjøre som om
    late som
    • hun gjorde som om hun forsøkte
  • gjøre store øyne
    sperre øynene opp av forbauselse
  • ha med noe/noen å gjøre
    1. ha forbindelse med
      • dette kan ha med forsvinningen å gjøre
    2. vedkomme;
      angå
      • alt som har med henne å gjøre
  • la seg gjøre
    være mulig
    • så fort det lot seg gjøre, var de samlet igjen
  • mindre kan ikke gjøre det
    såpass må til
    • han stiller opp i mørk dress, mindre kan ikke gjøre det
  • om å gjøre
    1. viktig
      • det er om å gjøre å ta ting i riktig rekkefølge
    2. brukt for å uttrykke at noe nesten går galt
      • det var ikke mye om å gjøre på at liv gikk tapt
Artikkelside

Nynorskordboka 38 oppslagsord

fugl

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fugl

Tyding og bruk

  1. virveldyr med to bein, fjør og venger, som legg egg
    Døme
    • store fuglar;
    • jakte på fugl;
    • kjenne seg fri som fuglen;
    • fuglen sit og syng i buret sitt
  2. kjøt av fugl (1)
    Døme
    • ha fugl til middag
  3. Døme
    • ein einsam fugl;
    • ho er ein fri fugl

Faste uttrykk

  • framand fugl
    noko eller nokon som kjenner seg eller blir sett på som framand i eit miljø
  • fuglen er flogen
    personen det er snakk om, er vekke
  • korkje fugl eller fisk
    korkje det eine eller det andre
  • lause fuglar
    personar som har falle utanfor i samfunnet og som ikkje har nokon plass å bu
    • bygget er ein tilhaldsstad for byens lause fuglar
  • smake av fugl
    vere av høg kvalitet;
    love bra
    • den nye boka smakar av fugl
  • éin fugl i handa er betre enn ti på taket
    det vesle og sikre ein allereie har, er meir verdt enn alt ein håpar eller trur ein kan få
Artikkelside

sjå 2

verb

Opphav

norrønt sjá; jamfør sett (4

Tyding og bruk

  1. oppfatte med auga;
    oppdage, leggje merke til, bli var
    Døme
    • eg ser ikkje utan briller;
    • kan du sjå hunden der borte?
    • brått såg eg noko på vegen framfor meg;
    • ho såg seg sjølv i spegelen;
    • eg har ikkje sett nokon
  2. vende blikket mot;
    Døme
    • sjå der, no regnar det;
    • dei ser ein film;
    • har du sett intervjuet i avisa?
    • ho såg gjennom vindauget
  3. Døme
    • han kunne ikkje sjå problemet;
    • ho er rik, kan du vel sjå;
    • der ser du korleis det går;
    • så langt eg kan sjå, skulle det gå bra
  4. få lære eller oppleve, erfare;
    finne (5, 1), oppdage;
    kome fram til
    Døme
    • vi får sjå korleis det går;
    • denne fuglen er noko vi sjeldan ser her;
    • vi ser heimbyen vår på ein annan måte no;
    • eg skjønar ikkje kva du ser i henne;
    • du skal sjå det går nok bra
  5. leggje positivt merke til;
    vise forståing for, anerkjenne (3)
    Døme
    • leiaren var flink til å sjå dei tilsette;
    • ho følte at mannen hennar verkeleg såg henne;
    • ein god lærar ser elevane sine
  6. Døme
    • eg ser helst at du går;
    • dei såg helst at ingen sette opp telt på marka
  7. vere saman med;
    treffe (1), møte
    Døme
    • dei såg kvarandre ofte;
    • når skal du sjå han igjen?
  8. betrakte eller døme frå ein bestemd synsvinkel
    Døme
    • stort sett er folk hyggelege;
    • samla sett er resultata betre i år;
    • han ser alltid ting på sin eigen måte;
    • isolert sett har endringa ikkje store konsekvensar;
    • han såg seg sjølv som ein helt;
    • generelt sett er laget betre i år
  9. tenkje etter, fundere
    Døme
    • la meg sjå, det er femten år sidan i år

Faste uttrykk

  • ikkje sjå ut
    vere fæl å sjå på
    • huset ser ikkje ut etter brannen;
    • rommet ditt ser ikkje ut
  • sjå bort/vekk frå
    ikkje ta omsyn til;
    ikkje rekne med;
    ignorere
    • vi kan ikkje sjå bort frå det økonomiske aspektet;
    • sett vekk frå hovudstaden, kva er den viktigaste byen i landet?
    • sett bort frå far, kven kjem i bryllaupet?
  • sjå an
    vurdere noko ei tid føre ein tek ei avgjerd;
    tenkje nærmare over;
    avvente
    • vi ser an situasjonen;
    • vi såg det an nokre dagar;
    • dei såg tida litt an før dei bestemte seg;
    • lat oss sjå vêret an først;
    • vi må sjå an folka våre
  • sjå etter
    1. passe på nokon eller noko
      • eg ser etter tinga hans medan han er vekke;
      • ho ser etter tantebarna sine i helga
    2. leite etter nokon eller noko
      • eg ser etter fjernkontrollen;
      • vi såg etter sopp
  • sjå for seg
    førestille seg;
    kalle fram i medvitet
    • han ser for seg eit stort flott hus;
    • eg såg andletet ditt for meg i draume
  • sjå fram til
    gle seg til, vente på noko
    • ho ser fram til å samarbeide med dei
  • sjå gjennom
    lese fort (i ei bok eller eit dokument)
  • sjå innom nokon
    besøke nokon (kort);
    slå av ein prat
    • ho såg innom meg på laurdag
  • sjå ned på nokon
    kjenne seg betre enn nokon;
    forakte
    • ho ser ned på alle som ikkje har same utdanning som henne
  • sjå opp
    ver merksam;
    pass på!
    • sjå opp!
    • sjå opp for takras;
    • du må sjå opp for lause trådar
  • sjå opp til
    setje høgt;
    beundre, dyrke (2, 4)
  • sjå over
    kontrollere noko
    • kan du sjå over rekneskapen?
  • sjå på
    1. granske, undersøke;
      vurdere
      • advokaten skal sjå på saka;
      • dette er noko vi må sjå nøye på
    2. kaste eit blikk på;
      ta i augesyn
      • vil du vere med å sjå på det nye huset vårt?
      • han såg så vidt på henne
  • sjå seg nøydd/tvinga til
    måtte gjere noko
    • regjeringa såg seg nøydd til å gå av;
    • dei såg seg tvinga til å forlate hus og heim
  • sjå seg om/omkring/rundt
    1. leite etter noko eller nokon
      • dei ser seg om etter ein ny stad å bu;
      • ho ser seg omkring etter brillene
    2. kike rundt seg
      • dei ser seg om på det nye kontoret
    3. reise rundt
      • han vil sjå seg litt rundt i landet
  • sjå seg råd/i stand til
    kunne eller ha høve til å gjere noko
    • i år ser vi oss råd til ein skikkeleg ferie;
    • eg ser meg ikkje i stand til å gå på jobb i dag
  • sjå seg føre
    gå varsamt;
    passe seg
    • sjå deg godt føre før du kryssar vegen
  • sjå seg ut
    velje ut
    • ho har sett seg ut ein ny sofa
  • sjå til
    1. passe på;
      ha tilsyn med, syte for
      • eg ser til dyra;
      • du må sjå til at gjestene får mat
    2. ta fatt på;
      setje i gang med
      • no får vi sjå til å byrje arbeidet
  • sjå ut
    ha ein bestemd framtoning;
    framstå (2)
    • han ser flott ut i den dressen;
    • du ser friskare ut i dag;
    • det ser ut som vi kan dra no
  • sjå ut som/til
    1. gje inntrykk av;
      likne
      • han ser ut som ein liten engel;
      • ho ser ut til å more seg
    2. gje grunn til å tru at noko vil skje
      • det ser ut som det blir sol i morgon
  • vere … å sjå til
    framstå på ein gjeven måte
    • han var flott å sjå til;
    • ho var verkeleg bedrøveleg å sjå til
Artikkelside

fly 10, flyge 2

flyga

verb

Opphav

norrønt fljúga

Tyding og bruk

  1. om dyr, særleg fuglar og insekt: fare gjennom lufta med venger
    Døme
    • fuglen flyg;
    • humla flaug ut gjennom vindauget;
    • gauken har floge sørover
  2. reise med fly;
    føre eit fly;
    frakte med fly
    Døme
    • fly til Spania;
    • fly troppar til fronten
  3. segle eller fare (gjennom lufta)
    Døme
    • hatten flaug av garde
  4. renne brått eller fort;
    Døme
    • han flaug til og greip ungen;
    • fly på ein;
    • fly om halsen på ein;
    • fly opp i sinne;
    • det flaug ein tanke i han;
    • døra flaug opp;
    • prisane flyg i veret;
    • tida flyg
  5. Døme
    • han flyg fort;
    • fly ei mil;
    • fly ærend;
    • kva er det du flyg og leitar etter?
    • fly ute om kveldane;
    • fly med jenter;
    • fly med slarv
  6. vere brunstig;
    pare seg
    Døme
    • geita har floge

Faste uttrykk

  • fuglen er flogen
    personen det er snakk om, er vekke
Artikkelside

vårdrakt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. ham (1) som ein fugl eller eit dyr ber om våren
    Døme
    • fuglen har vårdrakta på
  2. vårgrøn utsjånad som vegetasjonen får om våren
    Døme
    • bjørka står i full vårdrakt
  3. drakt (2) til å bruke om våren
    Døme
    • ei elegant vårdrakt
Artikkelside

veng

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vængr, i tyding 5 norrønt vængi; jamfør ving

Tyding og bruk

  1. kroppsdel til å flyge med hos fuglar og insekt
    Døme
    • fuglen flaksa med vengene;
    • ørna har store venger;
    • fuglen falda ut vengene;
    • ha ein brekt veng
  2. noko som liknar ein veng (1)
    Døme
    • vengene på eit fly;
    • vengene på ein propell;
    • ein skrue med venger
  3. i botanikk: hinneliknande sveveorgan på frukt eller frø;
    jamfør vengefrukt
  4. fløy, sidebygg
    Døme
    • stå på vengen på kommandobrua
  5. kahytt akterut på fartøy
    Døme
    • ei stor jekt med romsleg veng

Faste uttrykk

  • få luft under vengene
    1. om fugl: kome så høgt at vengene ber
    2. få prøve seg, utfalde seg
      • ho fekk først luft under vengene da ho flytta heimanfrå
  • gje nokon venger
    gje nokon stor sjølvtillit
    • publikum gav bandet venger
  • klippe vengene på
    kue, hemje
    • systemet klipper vengene på dei unge talenta
  • kome seg på vengene
  • ta under vengene
    syne omsorg for nokon;
    beskytte
    • den foreldrelause ungen vart teken under vengene til ei einsleg tante
Artikkelside

vengeslag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

slag (1, 1) eller flaksande rørsle med vengene
Døme
  • fuglen letta med kraftige vengeslag;
  • ei svale kom flygande med lydlause vengeslag
Artikkelside

kalkun

substantiv hankjønn

Opphav

av nederlandsk kalkoen, av kalkoense haan ‘hane frå Calicut’ (ut frå den trua at Amerika var ein del av India); i tydinga ‘mislukka film’ etter engelsk turkey ‘kalkun’, i overført tyding ‘fiasko, flopp’, truleg fordi fuglen ikkje kan flyge

Tyding og bruk

  1. opphavleg mellomamerikansk tam hønsefugl med stor vifteforma hale;
    Meleagris gallopavo
  2. kjøt av kalkun (1)
    Døme
    • ete kalkun til jul
  3. pretensiøs, men heilt mislykka film
Artikkelside

stillits

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lågtysk; frå tsjekkisk etter lokketonen til fuglen

Tyding og bruk

liten fugl i finkefamilien med raudt andlet og eit gult felt på vengene;
Carduelis carduelis
Artikkelside

fri 2

adjektiv

Opphav

av lågtysk vri

Tyding og bruk

  1. om person, stat eller styre: som har eller gjev fulle politiske rettar
    Døme
    • frie borgarar;
    • innbyggjarane er frie;
    • landet har ein fri riksskipnad;
    • den frie verda;
    • frie val
  2. politisk sjølvstyrt;
    uavhengig
    Døme
    • eit fritt land;
    • eitt fritt folk;
    • den frie pressa
  3. verna av lova;
    trygg for åtak
    Døme
    • ha fritt leide
  4. ikkje innesperra eller i fangenskap
    Døme
    • på fri fot
    • brukt som adverb
      • sleppe fri;
      • setje nokon fri
  5. utan stengsel eller hinder (for ferdsel, rørsle, sikt eller liknande)
    Døme
    • fritt armslag;
    • fritt farvatn;
    • fri bane;
    • fritt utsyn;
    • på fri mark;
    • i Guds frie natur
    • brukt som adverb
      • puste fritt;
      • vekse fritt;
      • falle fritt;
      • garden ligg fritt til
  6. ikkje kontrollert eller regulert (av det offentlege);
    tillaten for alle;
    Døme
    • fri konkurranse;
    • den frie marknaden;
    • fritt fiske;
    • fritt tilgjenge;
    • fritt ord
  7. ikkje strengt bunden til reglar, mønster, førebilete eller liknande;
    Døme
    • fri oppseding;
    • fri rytme;
    • fri assosiasjon;
    • fri fantasi;
    • fri kjærleik
    • brukt som adverb
      • fritt omsett etter tysk
  8. utan særleg påverknad eller omsyn av noko slag;
    Døme
    • ha fritt val;
    • av fri vilje;
    • den frie viljen;
    • på fritt grunnlag;
    • fri utvikling
    • brukt som adverb
      • kunne velje fritt;
      • stille nokon fritt;
      • stå heilt fritt
  9. utan særleg tvang, restriksjonar eller liknande
    Døme
    • leve eit fritt liv
    • brukt som adverb
      • ha det fritt på jobben
  10. lausriven frå band, plikter, ansvar og liknande
    Døme
    • kjenne seg fri som fuglen;
    • vere fri og frank
  11. trygg, open og direkte;
    Døme
    • ha eit fritt blikk;
    • føre eit fritt språk;
    • det rådde ein fri tone i laget;
    • vere fri av seg;
    • får eg vere så fri å …
    • brukt som adverb
      • dette meiner eg fritt;
      • snakke fritt ut
  12. som har (mellombels) fritak frå arbeid, skule eller andre plikter;
    friteken, unnateken
    Døme
    • ta seg fri frå skulen;
    • ha fri frå jobben;
    • eg vil be meg fri;
    • sleppe fri frå militæret
  13. som unngår;
    som er spart for;
    Døme
    • gå fri all sut;
    • fri for angst;
    • bli fri sjukdomen
  14. ikkje skyldig eller innblanda;
    jamfør frikjenne
    Døme
    • kjenne nokon fri;
    • dømme nokon fri
  15. som er utan;
    Døme
    • vere fri for mat;
    • det er fritt for mus no;
    • boka er fri for humor
  16. brukt som etterledd i samansetningar: utan fare for;
    trygg, sikker
  17. Døme
    • fri kost og losji;
    • fri skyss
    • brukt som adverb
      • få boka fritt tilsend
  18. i fysikk og kjemi: som ikkje er bunden til noko;
    ikkje i sambinding
    Døme
    • frie elektron;
    • fri energi

Faste uttrykk

  • det er ikkje fritt for
    ein kan ikkje nekte for
    • det er ikkje fritt for at det breier seg ein viss skepsis
  • frie hender
    full handlefridom
    • ho fekk frie hender til å lage ein ny radioserie
  • fritt fall
    1. fall som ikkje blir hindra av mekanisk motstand
    2. rask og kraftig nedgang i verdi, prestisje eller liknande
      • verdsøkonomien var i fritt fall
  • gå fri
    sleppe straff;
    sleppe unna
  • ha ryggen fri
    1. vere sikra mot kritikk og åtak fordi ein handla etter reglane eller på andre måtar har gardert seg
    2. vere sikra mot fysisk angrep bakfrå
  • i det fri
    utandørs
    • frukost i det fri
  • ikkje vere fri for
    måtte vedgå at nokon er eller gjer det som er nemnt
    • han er ikkje fri for å vere tjuvaktig
Artikkelside

smelle 1

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med smelle (2

Tyding og bruk

  1. plante av slekta Silene i nellikfamilien
  2. reiskap til å få fram ein skrellande eller smellande lyd med
    Døme
    • skremme fuglen med ei smelle
  3. i bunden form eintal: kjeften
    Døme
    • hald smella di!
Artikkelside