Nynorskordboka
springe
springa
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å springaå springe | spring | sprang | har sprunge | spring! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
sprungen + substantiv | sprunge + substantiv | den/det sprungne + substantiv | sprungne + substantiv | springande |
Opphav
norrønt springaTyding og bruk
- fare snøgt fram på føtene;
Døme
- springe 100 m;
- springe etter noko(n);
- springe frå nokon;
- springe i, om kapp;
- vinden sprang om til vest – slo om
Døme
- prisane sprang i vêret;
- springe opp;
- springe over noko
- i presens partisipp:
- eit springande foredrag;
- det springande punktet – sjå punkt (5)
- falde seg ut;opne seg
Døme
- rosa har sprunge;
- springe ut i fullt flor
Døme
- blodåra sprang;
- båten sprang lek;
- fjellknausen sprang i lufta
Faste uttrykk
- la bomba springegjere kjent noko uventa
- ho lét bomba springe og fortalde om fortida si
- springe framstikke ut;
vise seg- fjell som spring fram i landskapet
- springe ut avha grunnlaget sitt i
- terrorisme spring ut av politiske konfliktar