Bokmålsordboka
vekke 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å vekke | vekker | vakte | har vakt | vekk! |
| vekka | har vekka | |||
| vekket | har vekket | |||
| vekte | har vekt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| vakt + substantiv | vakt + substantiv | den/det vakte + substantiv | vakte + substantiv | vekkende |
| vekka + substantiv | vekka + substantiv | den/det vekka + substantiv | vekka + substantiv | |
| vekket + substantiv | vekket + substantiv | den/det vekkede + substantiv | vekkede + substantiv | |
| den/det vekkete + substantiv | vekkete + substantiv | |||
| vekt + substantiv | vekt + substantiv | den/det vekte + substantiv | vekte + substantiv | |
Opphav
norrønt vekja; beslektet med våkeBetydning og bruk
- få til å våkne
Eksempel
- vekk meg klokka sju!
- vekke (opp) hele huset;
- bli vekket av tordenvær;
- vekke opp fra de døde
- kalle til liv;få til å tenke seg om
Eksempel
- vekke til live gamle skikker;
- vekke ens interesse for noe;
- bli vakt – bli omvendt, religiøs;
- vekke folk til ettertanke
- som adjektiv i presens partisipp:
- en vekkende tale
- være årsak til, framkalle
Eksempel
- vekke anstøt, begeistring, interesse, mistanke, oppsikt, strid