Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
42 treff

Bokmålsordboka 19 oppslagsord

felt 2

substantiv intetkjønn

Opphav

tysk Felt; samme opprinnelse som felt (1

Betydning og bruk

  1. del av flate, (avgrenset) område, areal
    Eksempel
    • nye oljefelter;
    • ute på (fiske)feltet;
    • byggefelt, gangfelt, kjørefelt, plantefelt;
    • feltet a5 – i sjakk
  2. Eksempel
    • være kyndig på flere felter;
    • det er utenfor mitt felt
  3. i idrett: alle som deltar sammen i et løp, ritt eller lignende
    Eksempel
    • hovedfeltet;
    • feltet lå samlet;
    • et sterkt felt

Faste uttrykk

  • elektrisk felt
    område der det virker elektriske krefter
  • magnetisk felt
    område der det virker magnetiske krefter
Artikkelside

... fletta av noen/noe

Betydning og bruk

gjøre noe mye bedre eller mer intenst enn andre;
Se: flette
Eksempel
  • koret sang fletta av publikum;
  • de rodde fletta av resten av feltet;
  • filmen skremte fletta av meg
Artikkelside

være på bærtur

Betydning og bruk

være på villspor;
være langt vekke fra der en skal være;
Eksempel
  • ledelsen er helt på bærtur i denne saken!
  • motstanderne skåret fordi keeperen var på bærtur i feltet
Artikkelside

klabb og babb

Betydning og bruk

rot, virvar;
Se: klabb
Eksempel
  • det ble mye klabb og babb i feltet før laget endelig skåret
Artikkelside

sosialpolitikk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

politikk som har som mål å bedre kårene for underprivilegerte grupper og er grunnlag for lovgivningen på feltet
Artikkelside

starte

verb

Opphav

fra engelsk ‘fare av sted’; beslektet med styrte

Betydning og bruk

  1. begynne på en aktivitet, et tiltak, en virksomhet eller lignende
    Eksempel
    • vi starter klokka åtte i morgen;
    • starte på studiene til høsten
  2. sette av sted (på signal) i idrettskonkurranse
    Eksempel
    • startnummer 13 starter nå;
    • han starter ikke i dag
  3. begynne å gå;
    virke
    Eksempel
    • motoren ville ikke starte
  4. sende deltaker av sted i idrettskonkurranse
    Eksempel
    • det tok lang tid å få startet alle løperne;
    • starte feltet
  5. få i gang;
    sette i gang
    Eksempel
    • starte bilen;
    • starte en forretning

Faste uttrykk

  • starte opp
    begynne en virksomhet, aktivitet eller lignende;
    sette i gang (for første gang);
    etablere;
    jamfør oppstart
Artikkelside

regne 2

verb

Opphav

norrønt reikna; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • regne til ti;
    • jeg regner dagene til vi ses igjen
  2. finne fram til ukjente tall av oppgitte tall etter visse regler;
    finne svar på regnestykker;
    gjøre overslag over
    Eksempel
    • regne ut hva 13 + 25 blir;
    • her har du regnet feil;
    • elevene sitter og regner oppgaver;
    • jeg regnet ut hvor mye det ville koste i måneden
  3. Eksempel
    • han blir regnet blant de fremste på feltet;
    • hun regnes for å være spesialist på området

Faste uttrykk

  • regne i hodet
    regne i tankene, uten oppskrevne tall
  • regne med
    gå ut fra;
    ta med;
    ta hensyn til
    • jeg regner med at jeg kommer tidlig hjem
  • regne opp
    ramse opp
    • han regnet opp alle stedene de hadde vært
  • regne over
    regne på nytt for å sjekke at svaret stemmer
    • kan du regne over for å se om jeg har gjort det riktig?
  • regne på
    • gjøre et overslag;
      kalkulere
      • vi må regne på om vi kan ansette flere
    • legge vekt på
      • jeg regner ikke på hvem som tar oppvasken oftest
  • regne sammen
    legge sammen for å komme fram til et resultat
  • regne til
    plassere i en bestemt kategori
    • hun blir regnet til venstresiden i partiet
  • rundt regnet
    anslagsvis
Artikkelside

klabb

substantiv hankjønn

Opphav

av klamp

Betydning og bruk

  1. klump (1) som henger ved;
    Eksempel
    • ha klabber under skiene
  2. vanskelighet som en selv er skyld i;

Faste uttrykk

  • klabb og babb
    rot, virvar
    • det ble mye klabb og babb i feltet før laget endelig skåret
Artikkelside

her

adverb

Opphav

norrønt hér

Betydning og bruk

  1. på dette stedet;
    til forskjell fra der
    Eksempel
    • stå her!
    • kom her!
    • her liker jeg meg;
    • her hjemme;
    • her i landet;
    • her til lands;
    • her ute på havet;
    • her slutter historien;
    • her har du det du bad om;
    • her har dere meg tilbake;
    • jeg vil ikke svare her og nå
  2. på dette feltet
    Eksempel
    • her har de vært til uvurderlig nytte;
    • stikkordet her er faglig kompetanse
  3. brukt etter pronomen eller determinativ for å framheve noen eller noe som allerede er kjent;
    jamfør herre (2
    Eksempel
    • han her fyren vi traff;
    • den her kafeen;
    • disse her kommer til å visne
  4. brukt som formelt subjekt: det (3, 1)
    Eksempel
    • her er kaldt;
    • skal her være fest?
  5. brukt om tid: nå (2, nettopp (2)
    Eksempel
    • her i dag;
    • her en dag

Faste uttrykk

  • her og der
    på spredte steder
  • hist og her
    på flere forskjellige steder;
    her og der
    • pass opp for glatte issvuller hist og her!
  • … meg her og … meg der
    brukt som hånlig eller nedlatende kommentar til noe som nettopp er nevnt
    • hyggelig meg her og hyggelig meg der
Artikkelside

flette 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt flétta; beslektet med flette (2

Betydning og bruk

noe som er flettet (2, særlig hår
Eksempel
  • ha lange fletter

Faste uttrykk

  • ... fletta av noen/noe
    gjøre noe mye bedre eller mer intenst enn andre
    • koret sang fletta av publikum;
    • de rodde fletta av resten av feltet;
    • filmen skremte fletta av meg
  • gå rett i fletta
    • om alkohol: virke raskt
      • denne drinken går rett i fletta;
      • sjampanje går rett i fletta på meg
    • påvirke sterkt
      • musikken går rett i fletta på publikum;
      • medgangen gikk rett i fletta på dem
  • koste fletta
    være svært dyrt
    • det kommer til å koste fletta å innfri løftene;
    • ha det gøy uten at det koster fletta
  • vill i fletta
    opprømt, i høy stemning
    • han ble helt vill i fletta da han så maskinen
Artikkelside

Nynorskordboka 23 oppslagsord

felt 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

tysk; same opphav som felt (1

Tyding og bruk

  1. del av flate, (avgrensa) område, areal
    Døme
    • byggjefelt;
    • plantefelt;
    • køyrefelt;
    • gangfelt;
    • malmfelt;
    • ute på (fiske)feltet;
    • hands i (straffe)feltet;
    • magnetisk, elektrisk felt – område der det verkar magnetiske, elektriske krefter;
    • feltet A5 – på sjakkbrett
  2. område av verksemd eller kunnskap;
    fag(område)
    Døme
    • dette er ikkje mitt felt;
    • det er gjort mykje på dette feltet
  3. i idrett: alle som startar saman i eit løp, ritt og liknande
    Døme
    • (5000 m-)feltet låg samla
Artikkelside

sosialpolitikk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

politikk som har som mål å betre kåra for underprivilegerte grupper, og som er grunnlaget for lovgjevinga på feltet
Artikkelside

bærtur

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tur (1, 2) der ein plukkar bær (1, 1)
Døme
  • dra på bærtur i skogen om hausten

Faste uttrykk

  • vere på bærtur
    vere på villspor;
    vere langt vekke frå der ein skal vere
    • nei, no er du heilt på bærtur!
    • motstandarane skåra fordi keeperen var på bærtur i feltet
Artikkelside

starte

starta

verb

Opphav

frå engelsk ‘fare av stad’; samanheng med styrte

Tyding og bruk

  1. byrje på ein aktivitet, eit tiltak, ei verksemd eller liknande
    Døme
    • vi startar klokka åtte i morgon;
    • starte på studia til hausten
  2. setje av stad (på signal) i ei idrettstevling
    Døme
    • førstemann startar no;
    • ho startar ikkje i dag
  3. byrje å gå;
    verke
    Døme
    • motoren ville ikkje starte
  4. sende deltakarar av stad i ei idrettstevling
    Døme
    • det tok lang tid å få starta alle løparane;
    • starte feltet
  5. få i gang;
    setje i gang
    Døme
    • starte bilen;
    • starte ei forretning

Faste uttrykk

  • starte opp
    byrje ei verksemd, ein aktivitet eller liknande;
    setje i gang (for første gong);
    etablere;
    jamfør oppstart
Artikkelside

spor 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt spor; samanheng med spenne (3

Tyding og bruk

  1. synleg avtrykk eller merke på bakken (eller anna underlag) etter menneske, dyr eller køyretøy som har gått eller passert på annan måte;
    Døme
    • sjå ferske spor etter bjørn;
    • sjå spor etter gummistøvlar i søla;
    • det var djupe spor etter traktoren på jordet
  2. veg (1) i form av skjenegang, (preparert) skiløype eller liknande
    Døme
    • godstoget gjekk av sporet;
    • gå i nypreparerte spor
  3. i overført tyding: gang i utvikling;
    Døme
    • få samtala over i eit anna spor
  4. synleg teikn eller rest;
    Døme
    • finne spor etter gamle buplassar;
    • politiet fann få spor på åstaden
  5. i overført tyding: preg som noko har etterlate;
    teikn
    Døme
    • spor av mismot;
    • boka ber spor av at forfattaren har slite med stoffet
  6. i overført tyding: etterverknad
    Døme
    • dei byrja å sjå spor av satsinga på feltet
  7. renne til å setje noko inn i
    Døme
    • sporet på eit skruehovud
  8. seksjon (med ein melodi) på vinylplate, cd eller liknande
    Døme
    • ei vinylplate med ti spor
  9. eitt av fleire felt for lydopptak i bandspelar eller digital programvare som rommar éi einskild stemme eller eitt einskilt instrument
    Døme
    • ein bandspelar med åtte spor

Faste uttrykk

  • ikkje det spor
    ikkje i det heile teke;
    ikkje det minste
    • eg har ikkje det spor lyst;
    • han vart ikkje det spor sint
  • setje på sporet
    vise veg, hjelpe til rette
  • setje spor
    ha stor innverknad og bli hugsa
    • ho var ei kvinne som sette djupe spor etter seg
Artikkelside

luke 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. lem, lita dør til å stengje ei opning med
  2. opning, glugge i ein vegg, eit skipsdekk og liknande
    Døme
    • sitje i luka på postkontoret;
    • skalke lukene
  3. Døme
    • parkere i ei luke;
    • løparen fekk ei luke til resten av feltet

Faste uttrykk

  • luft i luka
    liv og røre
Artikkelside

klabb

substantiv hankjønn

Opphav

av klamp

Tyding og bruk

  1. klump (1) som heng ved;
    Døme
    • ha klabbar under skiene
  2. vanske som ein sjølv har valda;
  3. Døme
    • vere ein elendig klabb

Faste uttrykk

  • klabb og babb
    rot, virvar
    • det vart mykje klabb og babb i feltet før laget endeleg skåra
Artikkelside

her

adverb

Opphav

norrønt hér

Tyding og bruk

  1. på denne staden;
    til skilnad frå der
    Døme
    • stå her!
    • kom her!
    • her er det fint å vere;
    • her i landet;
    • her heime;
    • her inne;
    • denne her er best;
    • her sluttar soga;
    • eg ser vidt her eg står;
    • eg kan ikkje svare her og no
  2. på dette feltet
    Døme
    • her har dei vore til stor nytte;
    • spørsmålet her er korleis vi kan løyse saka
  3. brukt etter pronomen eller determinativ for å framheve nokon eller noko som alt er kjent;
    jamfør herre (2
    Døme
    • ho her dama i nabohuset;
    • dette her arveoppgjeret;
    • den her gongen gjekk det gale
  4. brukt som formelt subjekt: det (3, 1)
    Døme
    • her er vent i bygda
  5. brukt om tid: no (2, nettopp (2)
    Døme
    • her i dag;
    • her ein dagen

Faste uttrykk

  • her og der
    på spreidde stader
  • hist og her
    på fleire forskjellige stader;
    her og der
    • kroppen verkjer hist og her
  • … meg her og … meg der
    brukt som hånleg eller nedlatande kommentar til noko som nettopp er nemnt
    • prosjekt meg her og prosjekt meg der
Artikkelside

dra, drage

draga

verb

Opphav

norrønt draga

Tyding og bruk

  1. trekkje (1), føre frå ein stad til ein annan;
    rykkje (til seg)
    Døme
    • dra vogna;
    • dra nokon i erma;
    • dra nokon i håret;
    • dra gardina for;
    • dra gardina frå;
    • dra garn;
    • dra sei;
    • dra skit inn i stova;
    • dra ut ei tann;
    • dra opp til uvêr;
    • hale og dra;
    • dra attende eit framlegg;
    • dra tilbake ein hær;
    • gardinene var dregne for;
    • dra lodd;
    • dra lut
  2. hale, slepe (noko tungt);
    Døme
    • dra på bagasje
  3. fare lausleg over med handa;
    Døme
    • dra handa over andletet
  4. ta våpen ut av slira (og truge med)
    Døme
    • dra kniven;
    • dra sverdet
  5. Døme
    • dra ein strek;
    • dra ei grense;
    • dra opp retningslinjer;
    • dra samanlikningar
  6. gjere lenger;
  7. røre på muskel for å uttrykkje kjensle
    Døme
    • dra på akslene;
    • dra på smilebandet
  8. verke tillokkande (på);
    samle
    Døme
    • byen dreg;
    • dra fulle hus
  9. gjere haltande rørsle
    Døme
    • dra føtene etter seg
  10. Døme
    • motoren dreg saga;
    • dra slipesteinen
  11. i idrett: leie, føre (i ei gruppe på fleire)
    Døme
    • Kvalheim drog feltet halve løpet
  12. Døme
    • dra 3 frå 5
  13. suge, trekkje (til seg)
    Døme
    • dra anden;
    • dra pusten;
    • magneten dreg jernet til seg;
    • omnen dreg godt;
    • skoa dreg vatn;
    • skoa dreg fukt
  14. vinne, samle
    Døme
    • dra lærdom;
    • dra nytte av;
    • dra renter;
    • dra smør av kyrne
  15. utleie, rekne (ut)
    Døme
    • dra kjensel på;
    • dra konklusjonar;
    • dra slutningar;
    • dra ut kvadratrota;
    • dra i tvil
  16. Døme
    • mengda dreg;
    • jamnen dreg
  17. Døme
    • dra bort;
    • dra ut;
    • dra på tur;
    • dra sin veg;
    • dra i krigen

Faste uttrykk

  • dra etter seg
    • føre (noko) med seg
    • ha som verknad
  • dra fram
    gjere kjend, poengtere (moment)
  • dra frå
    gjere avstand større
    • dra frå konkurrentane
  • dra i hop
    • i overført tyding: semjast, samarbeide
      • dei dreg godt i hop
    • samle; skye over
  • dra i langdrag
    vare lenge
    • saka drog i langdrag
  • dra inn
    • blande inn (moment til dømes)
    • oppheve, avskipe, beslagleggje
  • dra innover seg
    utsetje seg for, få
  • dra innpå
    gjere avstand mindre
    • dra innpå hovudfeltet
  • dra lasset
    gjere det meste av arbeidet
    • han måtte dra lasset aleine
  • dra nytte av
    bruke til nytte for seg
  • dra oppi åra
  • dra over
    skye over
  • dra over med
    bere over med, tolerere
  • dra på
    skunde seg
  • dra på det
    snakke seint, vere sein med å svare
  • dra på åra
  • dra seg
    • dovne seg
      • han låg og drog seg
    • auke, vekse
  • dra seg attende
    bryte sambandet med omgangskrins eller liknande
  • dra seg bort
    flytte seg;
    kreke seg
    • han drog seg bort til glaset
  • dra seg fram
    flytte seg;
    kreke seg
    • han drog seg fram til døra
  • dra seg til
    • gå mot eit høgdepunkt;
      bli alvor
      • kampen vil dra seg til også om tredjeplassen
    • kome seg, friskne
  • dra seg unna
    bryte sambandet med omgangskrins eller liknande
  • dra seg ut
    avslutte arbeid, innsats eller liknande;
    ikkje lenger delta i
    • dra seg ut av krigen;
    • dra seg ut av selskapslivet
  • dra sin siste sukk
  • dra til
    • slå (nokon), gje eit slag
      • han drog til henne
    • stramme
      • ho drog til tauet
  • dra til ansvar
    gjere (nokon) ansvarleg
  • dra ut
    • vare lenge
    • hale ut
      • dra ut tida
  • dra veksel på
    ha fordel av;
    tene på
    • ein vil dra vekslar på det datafaglege miljøet
  • kome dragande med
    fortelje, presentere (noko uønskt)
    • kome dragande med ei historie;
    • kome dragande med kritikk
  • liggje og dra seg
    late seg
    • dei låg og drog seg til lunsj
Artikkelside

beite 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt beiti

Tyding og bruk

  1. Døme
    • godt beite
  2. grasmark der dyr et grøde på rot
    Døme
    • dyrka beite;
    • gjødsle beitet;
    • dyra går på beite
  3. i overført tyding: område ein kan få noko ut av;
    Døme
    • Sogn og Fjordane har vore eit godt beite for målsaka
  5. forspann av to hestar
  6. i overført tyding: gruppe, lag
    Døme
    • feltet var eit fint beite av toppløparar;
    • forlaget har eit sterkt beite av omsette forfattarar

Faste uttrykk

  • skifte beite
    gå over i anna verksemd;
    ta til med noko nytt
Artikkelside
Side 1 av 3