Bokmålsordboka
bærtur
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en bærtur | bærturen | bærturer | bærturene |
Betydning og bruk
tur (1, 2) der en plukker bær (1, 1)
Eksempel
- dra på bærtur i skogen om høsten
Faste uttrykk
- være på bærturvære på villspor;
være langt vekke fra der en skal være- ledelsen er helt på bærtur i denne saken!
- motstanderne skåret fordi keeperen var på bærtur i feltet