Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
1722 treff

Bokmålsordboka 860 oppslagsord

enn 1

subjunksjon

Opphav

norrønt an, en

Betydning og bruk

  1. brukt ved sammenligning etter komparativ (1
    Eksempel
    • han er eldre enn meg;
    • dette er verre enn før;
    • han har ikke flere venner enn henne;
    • mer enn gjerne;
    • fortere enn fort;
    • dette handler om mer enn økonomi
  2. innleder en leddsetning som uttrykker sammenligning etter komparativ (1 eller etter ‘annen’
    Eksempel
    • hun var en annen enn jeg trodde;
    • han har ikke flere venner enn hun har
Artikkelside

enn 2

subjunksjon

Opphav

norrønt enn ‘og, men’

Betydning og bruk

  1. brukt i spørsmål til å føre inn et nytt moment;
    og, men, hva med
    Eksempel
    • jeg vil, enn du?
    • kan du ikke? Enn i morgen?
  2. brukt i utrop: tenk
    Eksempel
    • enn at du kunne si noe slikt!
    • enn å stå slik!
Artikkelside

enn 3

adverb

Opphav

norrønt enn ‘enda, ennå’

Betydning og bruk

  1. enda (2, 2), ytterligere
    Eksempel
    • tallene viser enn en gang at …
  2. Eksempel
    • ingen kunne se ham, enn mindre høre ham
  3. brukt for å uttrykke at noe gjelder uavhengig av alle andre forhold
    Eksempel
    • hvem som enn kommer;
    • hva du enn gjør;
    • hva som enn skjer;
    • hvor du enn bor

Faste uttrykk

  • enn si
    og enda mindre;
    for ikke å snakke om
    • jeg betaler ikke 100 kr, enn si 200
  • enn så lenge
    inntil videre;
    foreløpig
    • enn så lenge holdes planene hemmelige
  • enn videre
    dessuten
    • de hevdet enn videre at …
  • om enn
    til og med om;
    selv om;
    enda (1
    • hun virket rolig, om enn noe blek;
    • de gjør det de kan, om enn det går langsomt
Artikkelside

snobbe nedover

Betydning og bruk

på en tilgjort måte prøve å oppføre seg og leve som folk fra lavere sosiale lag i samfunnet enn en selv;
Se: snobbe
Eksempel
  • anklage kongen for å snobbe nedover
Artikkelside

snøis

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

blanding av snø og is, som er mer porøs enn stålis
Artikkelside

snobbe

verb

Betydning og bruk

være snobbete (1);
prale
Eksempel
  • snobbe med noe;
  • finnes det en mer usmakelig måte å snobbe på?

Faste uttrykk

  • snobbe nedover
    på en tilgjort måte prøve å oppføre seg og leve som folk fra lavere sosiale lag i samfunnet enn en selv
    • anklage kongen for å snobbe nedover
Artikkelside

lykke

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt lykka; av lavtysk (ge)lucke ‘skjebne, lykke’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • er lykken god, rekker vi toget
  2. god skjebne;
    framgang, hell
    Eksempel
    • ha lykken med seg;
    • bedre lykke neste gang!
    • det var en lykke at skredet gikk bortenfor husene
  3. dyp og varig følelse av glede og velvære
    Eksempel
    • finne lykken;
    • stråle av lykke

Faste uttrykk

  • friste lykken
    gjøre et forsøk i håp om å lykkes;
    prøve lykken
  • gjøre lykke
    vekke begeistring;
    ha suksess
    • gjøre lykke hos publikum
  • lykke på reisen!
    god reise!
  • lykke til!
    brukt som lykkønskning til en som skal gjøre noe
    • lykke til med arbeidet!
  • lykken er bedre enn forstanden
    hellet gjør at noe går bra selv om en har handlet uklokt
  • prøve lykken
    gjøre et forsøk i håp om å lykkes;
    gi seg ut på noe uten å vite om det vil gå godt eller dårlig;
    jamfør søke lykken
    • prøve lykken som fotballspiller;
    • prøve lykken i utlandet
  • på lykke og fromme
    på måfå, på slump
    • arbeidet har gått på lykke og fromme
  • til all lykke
    som vel var;
    heldigvis
    • til all lykke ble ingen alvorlig skadd
  • til lykke!
    brukt som lykkønskning: gratulerer!
    • til lykke med dagen!
    • til lykke med konfirmanten!
  • være sin egen lykkes smed
    forme sin egen skjebne;
    jamfør være sin egen lykkesmed
Artikkelside

trump

substantiv hankjønn

Opphav

trolig sammenheng med trampe (2

Betydning og bruk

  1. egen og tverr person;
    Eksempel
    • han var en skikkelig trump
  2. farge i kortspill som tildeles en større verdi enn de andre fargene;
    Eksempel
    • spille en trump
  3. avgjørende argument eller lignende som gjør at en vinner;
    Eksempel
    • ha en trump i bakhånd;
    • opposisjonen satt med trumpen
Artikkelside

søkning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

antall søknader;
Eksempel
  • søkningen til universitetene er mindre enn før
Artikkelside

trå 4, trø 3

verb

Opphav

norrønt troða; jamfør tre (3 og tråkke

Betydning og bruk

  1. sette foten på;
    Eksempel
    • trå forsiktig på gulvteppet;
    • gjør det vondt når du trår på foten?
    • trå gjennom isen
  2. bevege seg til fots;
    Eksempel
    • han trådde opp trappa;
    • hun trådde inn i stua
  3. presse foten mot brett, pedal eller lignende
    Eksempel
    • trå gassen i bånn;
    • trå sykkelen opp bakken
  4. bli virksom i;
    begynne i;
    Eksempel
    • hun trår inn i stillingen før sommeren;
    • trå inn i arbeidslivet for første gang;
    • systemet trår i funksjon snart

Faste uttrykk

  • gå og trø
    drive formålsløst rundt;
    ikke ha noe nyttig å drive med
    • gå og trø hele dagen;
    • han gjør ikke annet enn å gå og trø hjemme
  • trå dansen
  • trå feil
    • sette ned foten slik at en faller eller skader seg;
      tråkke feil
      • trå feil i trappa
    • gjøre noe galt
      • i denne saken er det lett å trå feil
  • trå til
    sette inn alle krefter;
    hjelpe til
    • trå til på kjøkkenet;
    • hele mannskapet måtte trå til for å få båten i land
  • trå vannet
    • holde seg flytende i vannet ved å bevege beina opp og ned
    • holde en situasjon ved like uten mulighet for framgang
      • de må bare trå vannet enn så lenge
  • trå varsomt
    • gå forsiktig
      • trå varsomt over gulvet
    • være forsiktig med hva en sier eller gjør
      • vi må trå varsomt for ikke å fornærme noen
Artikkelside

Nynorskordboka 862 oppslagsord

enn 1

subjunksjon

Opphav

norrønt an, en

Tyding og bruk

  1. brukt ved samanlikning etter komparativ (1
    Døme
    • det er verre enn før;
    • det kjem fleire enn eg;
    • ingen annan enn du;
    • lenger enn langt;
    • meir enn gjerne;
    • han er mykje betre enn konkurrenten
  2. innleier ei leddsetning som uttrykkjer samanlikning etter komparativ (1 eller etter ‘annan’
    Døme
    • du liker henne betre enn eg gjer;
    • sanninga var ei heilt anna enn vi først trudde;
    • han er høgare enn eg var på den alderen
Artikkelside

enn 2

subjunksjon

Opphav

norrønt enn ‘og, men’

Tyding og bruk

  1. brukt i spørsmål til å føre inn eit nytt moment;
    og, men, kva med
    Døme
    • eg vil, enn du?
    • kan du ikkje? Enn i morgon?
  2. brukt i utrop: tenk
    Døme
    • enn ein slik tosk!
    • enn å stå slik og lyge!
    • enn så godt!
    • enn at vi er gifte!
Artikkelside

enn 3

adverb

Opphav

norrønt enn ‘enno’

Tyding og bruk

  1. enda (4, 2), ytterlegare
    Døme
    • det er med stor glede eg enn ein gong les manuskriptet
  2. Døme
    • ingen kunne sjå henne, enn mindre høyre henne
  3. brukt for å uttrykkje at noko gjeld uavhengig av alle andre forhold;
    Døme
    • kva som enn hender;
    • kva du enn gjer;
    • kor du enn bur;
    • kven du enn er

Faste uttrykk

  • enn seie
    og enda mindre;
    og særleg
    • det er vanskeleg å lese det, enn seie forstå det
  • enn så lenge
    inntil vidare;
    førebels
    • enn så lenge har han arbeidsoppgåver nok
  • om enn
    enda om;
    enda (2
    • huset er i god stand, om enn det er gammalt
Artikkelside

snobbe nedover

Tyding og bruk

på ein tilgjord måte vere eller te seg som folk i lågare sosiale lag enn ein sjølv;
Sjå: snobbe
Døme
  • skulde avisa for å snobbe nedover
Artikkelside

snøis

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

blanding av snø og is, som er meir porøs enn stålis
Artikkelside

snobbe

snobba

verb

Tyding og bruk

blære seg, vise seg
Døme
  • snobbe seg;
  • snobbe med noko

Faste uttrykk

  • snobbe nedover
    på ein tilgjord måte vere eller te seg som folk i lågare sosiale lag enn ein sjølv
    • skulde avisa for å snobbe nedover
Artikkelside

lenger

adverb

Tyding og bruk

  1. komparativ av langt; med større avstand;
    jamfør lengre
    Døme
    • lenger bak i køen;
    • den nye traséen er 25 meter lenger vest
  2. komparativ av lenge (2; utover i tid frå eit visst tidspunkt;
    ikkje meir
    Døme
    • vente lenger enn andre;
    • eg er ikkje redd lenger
Artikkelside

omfram 1

adjektiv

Opphav

norrønt um fram ‘fram, framom, meir’

Tyding og bruk

betre enn andre;
framifrå, utifrå
Døme
  • ein omfram kar
Artikkelside

lykke, lukke 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt lukka og lykka; av lågtysk (ge)lucke ‘lagnad, lykke’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • er lykka god, når vi fram i tide
  2. god lagnad;
    framgang, hell
    Døme
    • ha lykka med seg;
    • betre lykke neste gong!
    • det var ei lykke at skredet gjekk bortanfor husa
  3. djup og varig kjensle av glede og velvære;
    Døme
    • streve etter lykka;
    • finne lykka i livet;
    • bli fylt av lykke;
    • stråle av lykke

Faste uttrykk

  • freiste lykka
    prøve ut noko som ein vonar vil lykkast;
    prøve lykka
  • gjere lykke
    gjere oppglødd;
    ha suksess
    • gjere lykke hos publikum
  • lykka er betre enn forstanden
    hellet gjer at noko går bra sjølv om ein har handla uklokt
  • lykke på reisa!
    god reise!
  • lykke til!
    brukt som lykkynsking til nokon som skal gjere noko
    • lykke til med arbeidet!
  • prøve lykka
    prøve ut noko som ein håper vil lykkast;
    gje seg ut på noko utan å vite om det vil gå godt eller dårleg;
    jamfør søkje lykka
    • ho prøvde lykka som modell;
    • prøve lykka i USA
  • på lykke og fromme
    på vona, på slump, som vågnad
    • gjere noko på lykke og fromme
  • til all lykke
    som vel var;
    heldigvis
    • til all lykke vart ingen skadde
  • til lykke!
    brukt som lykkynsking: gratulerer!
    • til lykke med dagen!
    • til lykke med barnet!
  • vere si eiga lykkes smed
    forme sin eigen lagnad;
    jamfør vere sin eigen lykkesmed
Artikkelside

varm

adjektiv

Opphav

norrønt varmr

Tyding og bruk

  1. som har høg temperatur;
    som gjev varme;
    Døme
    • varmt og kaldt vatn;
    • rykande varm suppe;
    • omnen var gloande varm;
    • vere sveitt og varm;
    • varmt i vêret;
    • reise til varmare strøk;
    • det er to grader vamare enn normalen;
    • måndag blir den varmaste dagen denne veka
    • brukt som substantiv:
      • servere litt varmt til kvelds
  2. som held godt på varmen
    Døme
    • ein varm genser
  3. fersk, ny
    Døme
    • følgje eit varmt spor
  4. om farge: som inneheld nyansar av raudt eller gult og gjev inntrykk av varme
    Døme
    • måle himmelen i varme fargar
  5. prega av sterke kjensler
    Døme
    • bli opphissa og varm
    • brukt som adverb:
      • gå varmt føre seg
  6. hjarteleg, kjenslefylt
    Døme
    • ein varm smil;
    • varme ord;
    • ei varm røyst;
    • arbeide for eit varmare samfunn
    • brukt som adverb:
      • tale varmt for noko

Faste uttrykk

  • bli varm i trøya
    venje seg til forholda
  • gå ei kule varmt
    bli ein oppheita situasjon;
    kome til ein konfrontasjon med høg temperatur
    • når det vart for mykje stress, kunne det gå ei kule varmt
  • gå varm
    bli overoppheita
    • maskinen gjekk varm
  • halde ei sak varm
    halde interessa oppe for ei sak
  • smi medan jernet er varmt
    nytte eit lagleg høve når det byr seg
  • varm om hjartet
    glad, rørt
    • ho blir varm om hjartet når ho tenkjer på hjelpa ho fekk
Artikkelside