Avansert søk

1809 treff

Bokmålsordboka 902 oppslagsord

enn 1

subjunksjon

Opphav

norrønt an, en

Betydning og bruk

  1. brukt ved sammenligning etter komparativ (1
    Eksempel
    • han er eldre enn meg;
    • dette er verre enn før;
    • han har ikke flere venner enn henne;
    • mer enn gjerne;
    • fortere enn fort;
    • dette handler om mer enn økonomi
  2. innleder en leddsetning som uttrykker sammenligning etter komparativ (1 eller etter ‘annen’
    Eksempel
    • hun var en annen enn jeg trodde;
    • han har ikke flere venner enn hun har

enn 2

subjunksjon

Opphav

norrønt enn ‘og, men’

Betydning og bruk

  1. brukt i spørsmål til å føre inn et nytt moment;
    og, men, hva med
    Eksempel
    • jeg vil, enn du?
    • kan du ikke? Enn i morgen?
  2. brukt i utrop: tenk
    Eksempel
    • enn at du kunne si noe slikt!
    • enn å stå slik!

enn 3

adverb

Opphav

norrønt enn ‘enda, ennå’

Betydning og bruk

  1. enda (2, 2), ytterligere
    Eksempel
    • tallene viser enn en gang at …
  2. Eksempel
    • ingen kunne se ham, enn mindre høre ham
  3. brukt for å uttrykke at noe gjelder uavhengig av alle andre forhold
    Eksempel
    • hvem som enn kommer;
    • hva du enn gjør;
    • hva som enn skjer;
    • hvor du enn bor

Faste uttrykk

  • enn si
    og enda mindre;
    for ikke å snakke om
    • jeg betaler ikke 100 kr, enn si 200
  • enn så lenge
    inntil videre;
    foreløpig
    • enn så lenge holdes planene hemmelige
  • enn videre
    dessuten
    • de hevdet enn videre at …
  • om enn
    til og med om;
    selv om;
    enda (1
    • hun virket rolig, om enn noe blek;
    • de gjør det de kan, om enn det går langsomt

langsom

adjektiv

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • langsomme bevegelser;
    • det har vært en langsom utvikling;
    • framdriften er langsommere enn ventet
    • brukt som adverb
      • langsomt
  2. Eksempel
    • et langsomt arbeid

tøff 2

adjektiv

Opphav

av engelsk tough

Betydning og bruk

  1. modig, robust, pågående
    Eksempel
    • tøffe ishavsfolk;
    • du er tøffere enn du tror
  2. slitsom, farlig
    Eksempel
    • en tøff jobb;
    • dette er den tøffeste tiden på året
  3. som gjør inntrykk;
    moteriktig;
    barsk
    Eksempel
    • tøffe klær;
    • nå er det tøft å være ikke-røyker

merkelig

adjektiv

Opphav

norrønt merkiligr

Betydning og bruk

  1. påfallende;
    rar, underlig
    Eksempel
    • et merkelig innfall;
    • et merkelig sammentreff;
    • denne dagen ble stadig merkeligere;
    • du sier de merkeligste ting
    • brukt som adverb
      • jeg nådde bussen, merkelig nok;
      • hun tok det merkelig rolig;
      • det er sant, så merkelig det enn kan høres
  2. særegen, interessant
    Eksempel
    • en merkelig hendelse

positiv 4

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; fra latin positivus ‘satt, gitt’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • ha en positiv innstilling;
    • stille seg positiv til noe;
    • et positivt svar;
    • de er alltid så positive og smilende
  2. som er bedre enn ventet;
    Eksempel
    • konserten ble en overraskende positiv opplevelse
  3. rosende, oppmuntrende, byggende
    Eksempel
    • artisten har fått mye positiv kritikk;
    • støtte opp under positive tendenser
  4. som er ansett som reell (1), bestemt, faktisk (1)
    Eksempel
    • positiv viten
    • brukt som adverb: avgjort, helt sikkert
      • jeg vet det positivt;
      • dette er positivt en feil
  5. som inneholder det en har testet for, for eksempel innen medisin eller lignende
    Eksempel
    • graviditetstesten var positiv;
    • løgndetektoren gav falskt positivt utslag
    • brukt som substantiv:
      • flere av prøvene kan være falske positiver, altså at de feilaktig sier at prøven var positiv
  6. i matematikk: som er større enn null;
    på plussiden
    Eksempel
    • positive tall;
    • landet har for tiden en positiv handelsbalanse
  7. om elektrode: som strømmen går ut fra

uant, uanet

adjektiv

Betydning og bruk

som en ikke har ant (2;
større eller betydeligere enn ventet
Eksempel
  • uante konsekvenser;
  • de har uante muligheter foran seg

tårne over noen/noe

Betydning og bruk

være mye høyere enn omgivelsene;
Se: tårne
Eksempel
  • han tårner over resten av familien;
  • skyskraperen tårner over byen

tårne

verb

Betydning og bruk

lage stor haug;
stable
Eksempel
  • tårne opp en haug med dokumenter

Faste uttrykk

  • tårne over noen/noe
    være mye høyere enn omgivelsene
    • han tårner over resten av familien;
    • skyskraperen tårner over byen
  • tårne seg opp
    bli mange;
    hope seg opp
    • problemene tårnet seg opp

Nynorskordboka 907 oppslagsord

enn 1

subjunksjon

Opphav

norrønt an, en

Tyding og bruk

  1. brukt ved samanlikning etter komparativ (1
    Døme
    • det er verre enn før;
    • det kjem fleire enn eg;
    • ingen annan enn du;
    • lenger enn langt;
    • meir enn gjerne;
    • han er mykje betre enn konkurrenten
  2. innleier ei leddsetning som uttrykkjer samanlikning etter komparativ (1 eller etter ‘annan’
    Døme
    • du liker henne betre enn eg gjer;
    • sanninga var ei heilt anna enn vi først trudde;
    • han er høgare enn eg var på den alderen

enn 2

subjunksjon

Opphav

norrønt enn ‘og, men’

Tyding og bruk

  1. brukt i spørsmål til å føre inn eit nytt moment;
    og, men, kva med
    Døme
    • eg vil, enn du?
    • kan du ikkje? Enn i morgon?
  2. brukt i utrop: tenk
    Døme
    • enn ein slik tosk!
    • enn å stå slik og lyge!
    • enn så godt!
    • enn at vi er gifte!

enn 3

adverb

Opphav

norrønt enn ‘enno’

Tyding og bruk

  1. enda (4, 2), ytterlegare
    Døme
    • det er med stor glede eg enn ein gong les manuskriptet
  2. Døme
    • ingen kunne sjå henne, enn mindre høyre henne
  3. brukt for å uttrykkje at noko gjeld uavhengig av alle andre forhold;
    Døme
    • kva som enn hender;
    • kva du enn gjer;
    • kor du enn bur;
    • kven du enn er

Faste uttrykk

  • enn seie
    og enda mindre;
    og særleg
    • det er vanskeleg å lese det, enn seie forstå det
  • enn så lenge
    inntil vidare;
    førebels
    • enn så lenge har han arbeidsoppgåver nok
  • om enn
    enda om;
    enda (2
    • huset er i god stand, om enn det er gammalt

døme 2, dømme

døma, dømma

verb

Opphav

norrønt dǿma; av dom (1

Tyding og bruk

  1. felle dom (1, 1) i ei rettssak
    Døme
    • bli dømd for tjuveri;
    • døme nokon til samfunnsstraff;
    • han vart dømd til to år i fengsel;
    • domaren dømer dei til døden
    • brukt som substantiv
      • den dømde
  2. peike ut vinnaren eller passe på at reglane vert følgde i ein konkurranse
    Døme
    • døme i VM-sluttspelet;
    • døme i ein musikkonkurranse;
    • domaren dømde straffe til bortelaget
  3. gjere seg opp ei meining om;
    Døme
    • døme ut frå eigne preferansar;
    • etter alt å døme kjem dette til å gå bra;
    • etter smaken å døme må dette vere solbærsaft
  4. setje seg til doms over;
    Døme
    • døme andre strengare enn seg sjølv
    • brukt som adjektiv
      • ha ei dømande haldning

Faste uttrykk

  • den dømande makta
    domstolane
    • den dømande makta er uavhengig av den lovgjevande og den utøvande makta

smart

adjektiv

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

  1. lur og driven
    Døme
    • ein smart leiar;
    • eit smart påfunn;
    • det gjeld å vere smartare enn motstandaren
  2. fiks, moderne, tiltalande
    Døme
    • ei smart drakt
  3. i teknologi: programmert til å utføre avanserte oppgåver;
    som har funksjonar som ein datamaskin;
    Døme
    • smarte produkt som mobiltelefon og nettbrett;
    • smarte hus har innretningar som kan fjernstyrast

sunn

adjektiv

Opphav

frå lågtysk og tysk

Tyding og bruk

  1. som har god helse;
    Døme
    • vere sunn og frisk;
    • sjå sterk og sunn ut
  2. god for helsa;
    Døme
    • sunn og næringsrik kost;
    • mosjon er sunt;
    • er kvitvin sunnare enn raudvin?
  3. som syner omtanke;
    fornuftig, praktisk
    Døme
    • sunn skepsis
  4. bra, positiv
    Døme
    • sunn ungdom;
    • slikt er ikkje sunn lesnad for barn
  5. god, solid
    Døme
    • verksemda har ein sunn økonomi

Faste uttrykk

  • ei sunn sjel i ein sunn lekam
    god psykisk helse i ein frisk og sterk kropp
  • sunn fornuft
    allmenn evne til å oppfatte kva som er hensiktsmessig, rett, klokt eller liknande;
    folkevit
    • bruke sunn fornuft for å avgjere saka;
    • vere utstyrt med sunn fornuft

sakte 1

adjektiv

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. langsam, roleg
    Døme
    • gå med sakte fart
    • brukt som adverb:
      • køyre sakte;
      • trafikken går saktare enn normalt
  2. dempa, still
    Døme
    • ein sakte gråt
    • brukt som adverb:
      • tale sakte

langsam

adjektiv

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. sein, seinvoren;
    Døme
    • langsame rørsler;
    • det har vore ein langsam prosess;
    • eg held eit langsamare tempo enn deg
    • brukt som adverb
      • gå langsamt
  2. Døme
    • eit langsamt arbeid;
    • det er langsamt å vere aleine;
    • det blir langsamt for ungane å sitje i ro

tøff 2

adjektiv

Opphav

av engelsk tough

Tyding og bruk

  1. uredd, robust, pågåande
    Døme
    • tøffe ishavsfolk;
    • eg er ikkje tøff nok for den jobben
  2. slitsam, farleg
    Døme
    • ein tøff jobb;
    • ferda var tøffare enn venta;
    • i morgon har vi den tøffaste etappen
  3. som gjer inntrykk;
    moterett;
    barsk
    Døme
    • ein tøff type;
    • tøffe klede;
    • isbading er tøft

vesentleg

adjektiv

Opphav

frå lågtysk eller tysk

Tyding og bruk

  1. som har stor betydning;
    viktig
    Døme
    • ei vesentleg årsak til ulykka;
    • vesentlege endringar i planane;
    • kva vi kan er mykje vesentlegare enn kva vi vil;
    • dei fekk fleirtal for dei vesentlegaste punkta i forslaget
  2. svært stor;
    størsteparten
    Døme
    • ein vesentleg del av kostnaden
  3. brukt som adverb: for det meste;
    Døme
    • sludd- og snøbyer, vesentleg på kysten
  4. brukt som gradsadverb: i høg grad;
    Døme
    • inntektene blir vesentleg større i år

Faste uttrykk

  • i alt vesentleg/i det vesentlege
    i hovudsaka;
    stort sett