Bokmålsordboka
brøk
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en brøk | brøken | brøker | brøkene |
Opphav
av lavtysk brok, brök; samme opprinnelse som brokkBetydning og bruk
tall som betegner et antall like store deler av en enhet, der en teller (1) uttrykker antallet deler og en nevner hvor mange deler enheten er delt i
Eksempel
- ⅖ er en brøk;
- forkorte en brøk
Faste uttrykk
- brudden brøk
- ekte brøk
- uekte brøk