Nynorskordboka
distinksjon
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein distinksjon | distinksjonen | distinksjonar | distinksjonane |
Opphav
frå latin; av distingvereTyding og bruk
- skilje (1, forskjell mellom omgrep
Døme
- fine distinksjonar;
- distinksjonen mellom ‘mystikk’ og ‘mystisisme’
- merke som angir grad (1, 2)
Døme
- militære distinksjonar