Artikkelside

Nynorskordboka

ste 2, stede 2

steda

verb
Bøyningstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å stestersteddehar steddste!
har stedt
å stedaå stedestederhar steddsted!
har stedt
Bøyningstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hokjønn
inkjekjønnbunden formfleirtal
stedd + substantivstedd + substantivden/det stedde + substantivstedde + substantivstedande
stedt + substantiv
stedd + substantiv
stedt + substantiv

Opphav

norrønt stedja ‘få til å stå’, samanheng med stad (1; i forma innverknad frå lågtysk

Tyding og bruk

ta i teneste;

Faste uttrykk

  • ste seg
    ta teneste
    • ho stedde seg i teneste på garden