Bokmålsordboka
viss 1
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| viss | visst | visse | visse |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| vissere | vissest | visseste |
Opphav
norrønt víss, opprinnelig sammenfall med víss ‘vis’, beslektet med vis (2 og viteBetydning og bruk
- sikker, utvilsom;jamfør visst (1)
Eksempel
- være viss på noe;
- vite for visst;
- den visse død;
- sant og visst;
- det skal være sikkert og visst
- bestemt, fastsatt
Eksempel
- av visse grunner;
- med visse mellomrom;
- på visse måter;
- en viss herr Ås;
- være til en viss hjelp
Faste uttrykk
- en viss mannfanden;
jamfør hinmann- de kjører som om de har en viss mann i hælene
- et visst sted
- do (2, toalett (1)
- gravide må ofte på et visst sted
- helvete (1)
- hun ønsket politikerne et visst sted;
- når jeg dør, havner jeg nok et visst sted
- ræv, bak (1, 1);
underliv (1)- den boten kan du stikke et visst sted;
- han havnet på sykehuset med klemskader et visst sted
- i en viss fartsvært fort;
brennfort- han forsvant ut døra i en viss fart
- i/til en viss graddelvis
- jeg vil til en viss grad gi dem rett;
- i en viss grad kan en tolke resultatet negativt