Nynorskordboka
snau 2
adjektiv
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
snau | snautt | snaue | snaue |
gradbøying | ||
---|---|---|
komparativ | superlativ ubunden form | superlativ bunden form |
snauare | snauast | snauaste |
Opphav
norrønt snauðrTyding og bruk
Døme
- ikkje vere heilt snau;
- ikkje vere snauare enn – ikkje dårlegare enn
Døme
- om ei snau veke
- som adverb:
- ha snautt med pengar;
- rekne for snautt;
- det var snautt nokon som visste om det
- i superlativ:
- dressen var i snauaste laget – i minste laget, litt liten
Faste uttrykk
- klippe seg snauklippe håret heilt kort