Bokmålsordboka
uvanlig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| uvanlig | uvanlig | uvanlige | uvanlige |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| uvanligere | uvanligst | uvanligste |
Betydning og bruk
som ikke er vanlig;
sjelden, unormal, rar
Eksempel
- et uvanlig syn;
- en uvanlig klesdrakt;
- en uvanlig måte å reise på;
- det er ikke uvanlig å få bivirkninger
- brukt som forsterkende adverb:
- være uvanlig vakker;
- kaffen var uvanlig god;
- en uvanlig klar morgen