Bokmålsordboka
sann 1
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
sann | sant | sanne | sanne |
gradbøying | ||
---|---|---|
komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
sannere | sannest | sanneste |
Opphav
norrønt sannrBetydning og bruk
- som stemmer med virkeligheten;riktig, korrekt
Eksempel
- en sann historie;
- sant og visst;
- så sant som det er sagt;
- Lise pluss Per er sant;
- er det sant at bygget er revet?
- brukt som adverb:
- snakke sant
- brukt når en brått kommer på eller tar seg i noe
Eksempel
- det var sant, jeg skulle gi deg denne boka
- ekte, virkelig
Eksempel
- den eneste sanne Gud;
- ha en sann glede av noe;
- en sann venn;
- det var et sant virvar
- brukt i forsikringer og eder
Eksempel
- det skal jeg gjøre så sant jeg heter Per
- brukt i uttrykk for overraskelse
Eksempel
- nei, det er ikke sant!
- ærlig, oppriktig
Eksempel
- vær sann og tro mot deg selv
Faste uttrykk
- ikke sant
- brukt som en oppfordring til å bekrefte eller godkjenne innholdet i en ytring
- problemet er løst, ikke sant?
- brukt for å bekrefte innholdet i en annens ytring
- det er så fint i Paris om våren. Ja, ikke sant?
- sant for dyden!
- sant å sioppriktig talt
- vise sitt sanne ansiktvise hvem en egentlig er