Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
260 treff

Bokmålsordboka 158 oppslagsord

død 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dauðr

Betydning og bruk

  1. det å dø;
    Eksempel
    • dømme til døden;
    • være døden nær;
    • få en smertefull død;
    • han har vært langt inn i døden;
    • avgå ved døden;
    • å gjøre det er den visse død;
    • tro på et liv etter døden;
    • død over diktatoren!
  2. personifisering av død (1, 1)
    Eksempel
    • stå ansikt til ansikt med døden;
    • bli dødens bytte;
    • døden møter oss alle;
    • innhentet av døden
  3. noe som volder død (1, 1)
    Eksempel
    • straffes med døden;
    • hendelsen ble deres død;
    • det var døden å streve slik
  4. i overført betydning: noe som blir borte eller tar slutt
    Eksempel
    • en epokes død

Faste uttrykk

  • avgå ved døden
    dø
  • dø en naturlig død
    dø av sykdom (i høy alder) uten uvanlige omstendigheter
    • han døde trolig en naturlig død;
    • dø en naturlig død i en alder av 88 år
  • død og fordervelse
    ulykkelig tilstand;
    misere, elendighet, lidelse
    • det luktet død og fordervelse;
    • bringe død og fordervelse;
    • spå død og fordervelse
  • gå i døden for
    frivillig ofre livet for
    • gå i døden for fedrelandet
  • ligge for døden
    være døende;
    ligge på dødsleiet
    • ligge for døden i en uke;
    • det året hun lå for døden
  • med døden til følge
    som volder død (1, 1)
    • bli utsatt for en ulykke med døden til følge;
    • kroppsskade med døden til følge
  • på død og liv
    for enhver pris;
    med nødvendighet;
    absolutt (2, 2), uansett (2)
    • de skal på død og liv på hytta i ferien;
    • hvorfor må du på død og liv vinne hver diskusjon?
  • på liv og død
    som gjelder livet;
    som står om overlevelse
    • en kamp på liv og død
  • se døden i øynene
    være nær å dø
    • jeg har sett døden i øynene før;
    • de så døden i øynene, men overlevde
  • til døde
    (gjøre noe) med døden som resultat
    • sulte seg til døde;
    • gråte seg til døde
  • til sin død
    helt fram til man dør
    • bo alene til sin død;
    • forbli bitter til sin død;
    • jobbe for rettferdighet helt til sin død
Artikkelside

død 2, daud

adjektiv

Opphav

norrønt dauðr

Betydning og bruk

  1. ikke i live lenger
    Eksempel
    • han har vært død lenge;
    • død eller levende;
    • bli erklært død;
    • en død fisk;
    • døde fluer i vinduskarmen;
    • døde planter
    • brukt som substantiv:
      • de levende og de døde;
      • fem døde og åtte sårede
  2. som virker livløs
    Eksempel
    • bleke og døde øyne;
    • sette opp et dødt uttrykk
  3. som er fattig på folk og begivenheter;
    Eksempel
    • det var dødt i huset;
    • denne byen er død
  4. som ikke er i bruk lenger;
    Eksempel
    • latin er et dødt språk;
    • denne tradisjonen har vært død lenge
  5. som ikke er relevant eller aktuell lenger
    Eksempel
    • rocken er ikke død;
    • saken er helt død
  6. som ikke virker eller lar seg gjøre lenger;
    Eksempel
    • motoren er død;
    • telefonen min er helt død
  7. som framstår eller føles uvirksomt;
    Eksempel
    • være død i kroppen;
    • kjenne seg død i beina
  8. i ro;
    Eksempel
    • sjøen lå død og stille;
    • det er dødt i været;
    • ballen lå død;
    • et dødt publikum
  9. som ikke er gyldig;
    som ikke teller
    Eksempel
    • et dødt kast;
    • et dødt hopp

Faste uttrykk

  • død og begravet
    1. avgått ved døden og lagt i jorda
      • forfatteren er død og begravet for lenge siden
    2. oppgjort og glemt
      • forslaget er erklært for dødt og begravet
  • død som ei sild
    helt livløs;
    steindød
    • ligge død som ei sild
  • dødt løp
    uavgjort resultat (i konkurranse, kamp eller strid)
    • det var dødt løp mellom kandidatene
  • dødt prosjekt
    noe som er nytteløst;
    fånytte
    • å klippe bløtt gress er et dødt prosjekt
Artikkelside

døde

verb

Opphav

av dø

Betydning og bruk

Eksempel
  • døde sine lyster
Artikkelside

daude

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i sammensetninger som mannedaude, svartedauden, se ellers død (1
Artikkelside

algoritme

substantiv hankjønn

Uttale

algoritˋme

Opphav

gjennom engelsk og middelalderlatin algorismus, fra arabisk etter matematikeren al-Khwarizmi, død ca. 850; påvirket av gresk arithmos ‘tall’

Betydning og bruk

  1. i matematikk og IT: fullstendig, trinnvis prosedyre eller framgangsmåte for operasjoner som kreves for å løse en oppgave;
    sett med instrukser for å løse en oppgave
    Eksempel
    • utvikle algoritmer for risikoanalyse
  2. før: regning med det arabiske tallsystemet
Artikkelside

utånding

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å puste ut;
    motsatt innånding
    Eksempel
    • utånding gjennom nesa
Artikkelside

klinisk død

Betydning og bruk

  1. i medisin: som er stadfestet død gjennom klinisk påvisning av hjernedød (1
    Eksempel
    • bli erklært klinisk død
  2. som virker død på grunn av manglende puls og bevissthet, kraftig nedkjøling eller annen livstruende tilstand;
    Eksempel
    • idrettsutøveren var klinisk død i fire minutter før hun ble gjenopplivet
Artikkelside

klinisk

adjektiv

Opphav

fra tysk; jamfør klinikk

Betydning og bruk

som hører til, foregår på klinikk;
som gjelder praktisk legekunst med direkte pasientkontakt
Eksempel
  • klinisk behandling;
  • klinisk undervisning

Faste uttrykk

  • klinisk død
    1. i medisin: som er stadfestet død gjennom klinisk påvisning av hjernedød (1
      • bli erklært klinisk død
    2. som virker død på grunn av manglende puls og bevissthet, kraftig nedkjøling eller annen livstruende tilstand;
      skinndød
      • idrettsutøveren var klinisk død i fire minutter før hun ble gjenopplivet
Artikkelside

volde

verb

Opphav

norrønt valda, opprinnelig ‘ha makt over’

Betydning og bruk

  1. være årsak til;
    Eksempel
    • økonomien har voldt oss mange bekymringer;
    • de er mistenkt for å ha voldt hans død
  2. ha i sin vold (3);
    ha i sin makt;
    råde over
Artikkelside

dø

verb

Opphav

norrønt deyja; beslektet med død (1

Betydning og bruk

  1. slutte å leve (2, 1)
    Eksempel
    • dø av kreft;
    • dø en naturlig død;
    • dø fra familien;
    • de døde i krigen;
    • hun døde ung;
    • folk døde som fluer;
    • planten døde fordi jeg glemte å vanne den;
    • jeg døde nesten av redsel
  2. slutte å være til;
    ta slutt;
    Eksempel
    • dyrearten dør ut;
    • tonene døde bort;
    • minnet om henne skal aldri dø

Faste uttrykk

  • dø i synden
    slippe uten straff
    • du får ikke dø i synden!
Artikkelside

Nynorskordboka 102 oppslagsord

daude 1, død 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dauði, dauðr; samanheng med døy

Tyding og bruk

  1. det å døy;
    Døme
    • eit liv etter døden;
    • døme til døden;
    • trufast inn i døden;
    • li ein smertefri død;
    • geita er dauden nær
  2. personifisering av daude (1, 1)
    Døme
    • stå andlet til andlet med døden;
    • dauden treffer oss alle;
    • bli innhenta av dauden
  3. noko som valdar daude (1, 1);
    Døme
    • dette blir min død;
    • bli straffa med døden
  4. i overført tyding: noko som forsvinn eller tek slutt;

Faste uttrykk

  • død og forderving
    ulukkeleg lagnad;
    misere, elende, liding
    • det lukta død og forderving;
    • bringe død og forderving;
    • spå død og forderving
  • døy ein naturleg død
    døy av sjukdom (i høg alder) utan uvanlege omstende
    • ho døydde truleg ein naturleg død;
    • dei fleste vil døy ein naturleg død
  • gå i døden for
    friviljug ofre livet for
    • gå i døden for menneskeverdet
  • liggje for døden
    vere døyande;
    liggje på dødsleiet
    • liggje for døden i ei veke;
    • det året han låg for døden
  • med døden til følgje
    som valdar død (1
    • ei ulykke med døden til følgje;
    • lekamsskading med døden til følgje
  • på død og liv
    same kva det kostar;
    med naudsyn;
    absolutt (2, 2), plent (1)
    • dei skal på død og liv på fjellet i ferien;
    • katta skal på død og liv vaske seg
  • på liv og død
    som gjeld livet;
    som står om overleving
    • ein kamp på liv og død
  • sjå døden i auga
    vere nære å døy
    • fiskarane har sett døden i auga mange gongar før;
    • dei såg døden i auga, men overlevde
  • til døde
    (gjere noko) med døden som resultat
    • svelte seg til døde;
    • trene seg til døde
  • til sin død
    heilt til ein døyr
    • bu åleine til sin død;
    • halde fast ved noko til sin død;
    • leve lykkeleg til sin død
Artikkelside

daud, død 2

adjektiv

Opphav

norrønt dauðr

Tyding og bruk

  1. ikkje lenger i live, avliden (1)
    Døme
    • ho er død no;
    • død eller levande;
    • bli erklært død;
    • ein daud fisk;
    • daude fluger i vinduskarmen;
    • daude planter
    • brukt som substantiv:
      • følgje den døde til grava;
      • stå opp frå dei døde
  2. som verkar livlaus
    Døme
    • bleike og daude augo;
    • snakke med ei daud røyst
  3. som har lite ferdsel, liv eller verksemd;
    Døme
    • staden verkar daud;
    • her er det heilt daudt
  4. som ikkje blir brukt meir;
    Døme
    • latin er eit daudt språk;
    • denne tradisjonen har vore daud lenge
  5. som ikkje fungerer meir;
    Døme
    • motoren er daud;
    • telefonen min er heilt daud
  6. som ikkje er relevant eller aktuell lenger
    Døme
    • bluesen er ikkje daud;
    • saka er heilt daud
  7. som kjennest slapp;
    Døme
    • daud i kroppen;
    • ein daud fot
  8. i ro;
    Døme
    • sjøen låg daud og still;
    • det er daudt i vêret;
    • ballen låg daud;
    • eit daudt publikum
  9. som er ugyldig;
    som ikkje tel (med)
    Døme
    • eit daudt kast;
    • eit daudt hopp

Faste uttrykk

  • daud og gravlagd
    1. avliden og lagd i jorda
      • keisaren er død og gravlagd for fleire hundre år sidan
    2. i overført tyding: avslutta og gløymd (2
      • stykket er ikkje daudt og gravlagt heilt enno
  • daud som ei sild
    heilt livlaus;
    steindaud
    • liggje daud som ei sild
  • daudt løp
    uavgjort resultat (i konkurranse, kamp eller strid)
    • det var daudt løp mellom konkurrentane
  • daudt prosjekt
    noko som er nyttelaust, fåfengd (2;
    fånytte
    • å klippe blautt gras er eit daudt prosjekt
Artikkelside

algoritme

substantiv hankjønn

Uttale

algoritˋme

Opphav

gjennom engelsk og mellomalderlatin algorismus, frå arabisk etter matematikaren al-Khwarizmi, død ca. 850; påverka av gresk arithmos ‘tal’

Tyding og bruk

  1. i matematikk og IT: fullstendig, stegvis prosedyre eller framgangsmåte for dei operasjonane som krevst for å løyse ei oppgåve;
    sett med instruksar for å løyse ei oppgåve
    Døme
    • utvikle algoritmar for risikoanalyse
  2. før: rekning med det arabiske talsystemet
Artikkelside

sørgjebod, sørgebod, syrgjebod

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

bod (1) om at nokon er død
Døme
  • få sørgjebod
Artikkelside

utanding

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å ande ut;
    motsett innanding
    Døme
    • utanding gjennom munnen
Artikkelside

døy

verb

Opphav

norrønt deyja; samanheng med daud

Tyding og bruk

  1. slutte å leve (2, 1)
    Døme
    • døy av hjarteinfarkt;
    • døy ein naturleg død;
    • døy frå familien;
    • ho døydde i går;
    • han døydde ung;
    • blomstrane har døydd i tørken;
    • halde på å døy av redsle
  2. slutte å vere til;
    ta slutt;
    Døme
    • ætta døyr ut;
    • lyden døydde bort;
    • minnet om han skal aldri døy

Faste uttrykk

  • døy i synda
    sleppe utan straff
    • eg lèt deg ikkje døy i synda!
Artikkelside

finne 5

finna

verb

Opphav

norrønt finna

Tyding og bruk

  1. kome over, treffe på, oppdage
    Døme
    • finne ein skatt;
    • finne att noko ein har mista;
    • dei finn ikkje vegen;
    • finne nokon død;
    • har du funne deg mat?
    • studentane fann fram skrivesakene sine
  2. Døme
    • finne forma;
    • finne fred
  3. kome fram til, tenkje ut, utleie
    Døme
    • finne utvegar;
    • finne ut kva som er gale;
    • finne heim att;
    • finne fram til folk;
    • finne fram til løysingar;
    • finne ut av vanskane
  4. Døme
    • finne grunn til;
    • finne nokon skyldig

Faste uttrykk

  • finne for godt
    avgjere etter eige skjøn
    • eg kjem dersom eg finn det for godt
  • finne kvarandre
    1. bli eit par
    2. bli samde;
      ha same syn i ei sak
  • finne opp
    tenkje ut noko nytt eller lage noko for første gong
    • Johann Gutenberg fann opp boktrykkjarkunsta
  • finne på
    kome på;
    tenkje ut;
    pønske ut
    • vi hadde ikkje trudd at nokon kunne finne på noko slikt;
    • rapartisten liker å finne på nye ord
  • finne seg i
    godta (resignert)
    • dette finn eg meg ikkje i
  • finne seg sjølv
    bli klar over kven ein er og kva ein vil
  • finne seg til rette/rettes
    tilpasse seg
    • han strever med å finne seg til rette i Noreg;
    • dei fann seg ikkje til rettes på skulen
  • finne stad
    hende
    • hendinga fann stad for to år sidan
  • finne ut
    bli klar over
    • ho fann ut at ho ville skrive bøker
  • ikkje ha funne opp krutet
    vere dum eller godtruen
Artikkelside

posthum

adjektiv

Opphav

samanblanding av latin posthumus ‘sist fødd’, humus ‘jord’ og humare ‘gravleggje’

Tyding og bruk

  1. om åndsverk: som er gjeve ut etter at opphavsmannen er død
    Døme
    • ei posthum utgjeving av ei rekkje dikt
  2. om eldre forhold: som er fødd etter at faren er død
  3. brukt som adverb: etter døden;
    Døme
    • han fekk prisen posthumt
Artikkelside

klinisk død

Tyding og bruk

Sjå: klinisk
  1. i medisin: som er stadfesta død gjennom klinisk påvising av hjernedød
    Døme
    • bli erklært klinisk død
  2. som verkar død på grunn av manglande puls og medvit, kraftig nedkjøling eller annan livstrugande tilstand;
    Døme
    • hjartet stansa, og eg var klinisk død i fleire minutt
Artikkelside

torv 1

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt torf

Tyding og bruk

  1. jordsmon danna av mose, gras, lauv og liknande som blir liggjande i vatn og berre delvis rotnar
    Døme
    • torva kan vere 8000 år gammal;
    • skjere torv til brenning;
    • torva er den viktigaste delen av ei myr
  2. skore, tørka og pressa stykke av torv (1, 1) til å brenne;
    Døme
    • fyre med torv
  3. øvste del av matjorda som er gjennomvoven av røter;
    Døme
    • hus med torv på taket

Faste uttrykk

  • kome under torva
    døy og bli gravlagd
    • det er over tjue år sidan han kom under torva no
  • liggje/vere under torva
    vere død (og gravlagd)
    • eg hadde vore under torva no, hadde det ikkje vore for sykkelhjelmen;
    • minnet vil vere med meg til eg ligg under torva
Artikkelside