Bokmålsordboka
begrave
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å begrave | begraver | begravdebegrov | har begravd | begrav! |
| begravet | har begravet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| begravd + substantiv | begravd + substantiv | den/det begravde + substantiv | begravde + substantiv | begravende |
| begravet + substantiv | begravet + substantiv | den/det begravede + substantiv | begravede + substantiv | |
| den/det begravete + substantiv | begravete + substantiv | |||
Uttale
begraˊveBetydning og bruk
- følge til graven (1;
Eksempel
- begrave de døde;
- hun ligger begravet i Paris
Eksempel
- huset ble begravet av snømassene
Faste uttrykk
- begrave seg ila seg oppsluke av
- begrave seg i hardt arbeid
- begrave stridsøksaslutte fred, bli forlikte
- der ligger hunden begravetdette er den egentlige grunnen;
dette er forklaringen - død og begravet
- avgått ved døden og lagt i jorda
- forfatteren er død og begravet for lenge siden
- oppgjort og glemt
- forslaget er erklært for dødt og begravet