Nynorskordboka
spå 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å spå | spår | spådde | har spådd | spå! |
| har spått |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| spådd + substantiv | spådd + substantiv | den/det spådde + substantiv | spådde + substantiv | spåande |
| spått + substantiv | ||||
Opphav
norrønt spá; samanheng med latin specere ‘sjå’Tyding og bruk
- seie føreåt kva som skal hende i framtida (på grunn av overnaturlege evner)
Døme
- ei kjerring for rundt og spådde folk;
- profeten spådde endetida;
- spå i kaffigrut;
- kva spår stjernene om framtida mi?
- bere bod om;
Døme
- ho blir spådd ei stor framtid;
- det er spådd snø til natta;
- det spår regn når svalene flyg lågt
- ha ei viss meining;tru, rekne med
Døme
- eg spår ho er komen