Bokmålsordboka
monark
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en monark | monarken | monarker | monarkene |
Opphav
fra gresk; jamfør mon- og -arkBetydning og bruk
statsoverhode i et monarki (2)
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en monark | monarken | monarker | monarkene |