Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
18 treff

Bokmålsordboka 12 oppslagsord

anerkjenne

verb

Opphav

av tysk anerkennen

Betydning og bruk

  1. erkjenne som riktig, berettiget, gyldig
    Eksempel
    • anerkjenne et argument;
    • anerkjenne en stat;
    • anerkjenne en rekord;
    • anerkjenne et krav
  2. Eksempel
    • bli anerkjent;
    • anerkjenne ens dyktighet
  3. Eksempel
    • anerkjenne et fremragende forskningsresultat
Artikkelside

lyse i kull og kjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: rettslig anerkjenne et barn som sitt;
Sjå: kull, lyse
Artikkelside

ta på alvor

Betydning og bruk

ta (noe, noen) høytidelig, seriøst;
anerkjenne (noe, noens) betydning, viktighet;
Se: alvor
Eksempel
  • ta klimaendringer på alvor;
  • de opplever at de blir tatt på alvor;
  • mobbing må tas på alvor
Artikkelside

anerkjennelse

substantiv hankjønn

Opphav

av anerkjenne

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • vinne anerkjennelse;
    • arbeidet fortjener anerkjennelse
  2. det å anerkjenne noe;
    forståelse, aksept, samtykke (2
    Eksempel
    • anerkjennelse av tegnspråk som eget språk
Artikkelside

misbillige

verb

Opphav

av mis- og billige

Betydning og bruk

ikke anerkjenne;
Artikkelside

kull 1

substantiv intetkjønn

Opphav

fra dansk

Betydning og bruk

  1. dyreunger som er født eller klekket samtidig av samme mor
    Eksempel
    • bikkja har fått et nytt kull med valper
  2. barneflokk født av samme mor og far
    Eksempel
    • han hadde flere kull barn med sine tre koner
  3. gruppe personer som er født samme år, går på samme trinn på skole eller lignende;
    Eksempel
    • et nytt kull studenter

Faste uttrykk

  • lyse i kull og kjønn
    om eldre forhold: rettslig anerkjenne et barn som sitt
Artikkelside

anerkjent

adjektiv

Opphav

av anerkjenne

Betydning og bruk

som har anerkjennelse;
allment godtatt
Eksempel
  • han er anerkjent som en dyktig lærer;
  • et anerkjent merke;
  • en anerkjent forfatter;
  • etter anerkjente prinsipper;
  • en anerkjent metode;
  • det er alminnelig anerkjent
Artikkelside

bifalle

verb

Opphav

av lavtysk vallen ‘falle tett ved, slutte seg til’

Betydning og bruk

Eksempel
  • en slik framgangsmåte kan vi ikke bifalle;
  • hun nikket bifallende
Artikkelside

anerkjennende

adjektiv

Opphav

av anerkjenne

Betydning og bruk

som er tegn på anerkjennelse;
rosende, bifallende
Eksempel
  • et anerkjennende blikk;
  • få anerkjennende omtale
  • som adverb
    • uttale seg anerkjennende om noe;
    • nikke anerkjennende
Artikkelside

alvor

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt alvara, opprinnelig ‘det å være helt sann, ærlig’

Betydning og bruk

  1. virkelig, oppriktig mening;
    fast overbevisning
    Eksempel
    • mene alvor;
    • på ramme alvor;
    • si noe i fullt alvor;
    • blande tøys og alvor;
    • spøker du, eller mener du alvor?
  2. (hard) virkelighet, realitet;
    betydning, viktighet
    Eksempel
    • ta fatt for alvor;
    • ikke skjønne alvoret i situasjonen;
    • livsens alvor;
    • blodig alvor;
    • gjøre alvor av trusselen;
    • være preget av stundens alvor
  3. stødig oppførsel;
    seriøs holdning
    Eksempel
    • det fins ikke alvor i ham, han bare tøyser;
    • å legge alvor i arbeidet

Faste uttrykk

  • ta på alvor
    ta (noe, noen) høytidelig, seriøst;
    anerkjenne (noe, noens) betydning, viktighet
    • ta klimaendringer på alvor;
    • de opplever at de blir tatt på alvor;
    • mobbing må tas på alvor
Artikkelside

Nynorskordboka 6 oppslagsord

anerkjenne

anerkjenna

verb

Opphav

gjennom bokmål; frå tysk anerkennen

Tyding og bruk

  1. sjå som rett eller gjeldande, samtykkje i
    Døme
    • anerkjenne ein stat;
    • anerkjenne eit argument;
    • anerkjenne eit krav
  2. akseptere
    Døme
    • anerkjenne realitetane;
    • anerkjenne dugleiken hennar;
    • opposisjonen anerkjenner ikkje nederlaget
  3. akte, setje høgt, rose, hylle
    Døme
    • anerkjenne framifrå forskingsresultat
Artikkelside

lyse i kull og kjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: rettsleg anerkjenne eit barn som sitt;
Sjå: kull, lyse
Artikkelside

lyse 4

lysa

verb

Opphav

norrønt lýsa; av lys (1 og lys (2

Tyding og bruk

  1. gje frå seg lys;
    skine, stråle
    Døme
    • lampa lyser;
    • månen lyste;
    • det lyste frå vindauget;
    • auga hennar lyste av glede
  2. i overført tyding: bere heilt tydeleg preg av noko;
    vitne om
    Døme
    • eit smil som lyser av vondskap;
    • det lyste dårleg samvit av henne
  3. spreie lys, gjere det lyst på ein stad
    Døme
    • lyse med ei lykt
  4. kunngjere offentleg;
    Døme
    • lyse nokon fredlaus;
    • han lyste til holmgang;
    • dei lyste eigedomen til auksjon
  5. uttrykkje ynske om noko for eit anna menneske
    Døme
    • lyse velsigning over nokon;
    • lyse fred over nokon

Faste uttrykk

  • banne så det lyser
    banne stygt
  • lyse etter
    avertere etter;
    søkje etter
    • lyse etter arbeidskraft;
    • dei lyste etter sjåførar
  • lyse for nokon
    om eldre forhold: kunngjere offentleg at eit par skal gifte seg;
    jamfør lysing (1, 2)
  • lyse i kull og kjønn
    om eldre forhold: rettsleg anerkjenne eit barn som sitt
  • lyse opp
    • spreie lys utover
      • lyskastaren lyste opp på stadionet
    • bli opphaldsvêr;
      lysne, klarne, lette
      • stormen stilna, og det lyste opp
    • sjå gladare eller ivrigare ut
      • andletet hans lyste opp
    • spreie glede eller interesse;
      kvikke opp
      • dei gode fagartiklane lyser opp i avisa
  • lyse ut
    kunngjere at det er ope for å søkje, stemme eller liknande
    • stillinga blir lyst ut neste veke;
    • lyse ut nyval;
    • regjeringa lyste ut nye blokker for oljeleiting
Artikkelside

kull

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå dansk

Tyding og bruk

  1. dyreungar fødde eller klekte samstundes av same mor
    Døme
    • katten har fått eit nytt kull med kattungar
  2. barn fødde av same mor og far
    Døme
    • han hadde fleire kull barn, med fire ulike kvinner
  3. gruppe personar som er fødde i same år, går på same trinn på skule eller liknande;
    Døme
    • eit nytt kull studentar

Faste uttrykk

  • lyse i kull og kjønn
    om eldre forhold: rettsleg anerkjenne eit barn som sitt
Artikkelside

anerkjenning

substantiv hokjønn

Opphav

av anerkjenne

Tyding og bruk

  1. Døme
    • hauste internasjonal anerkjenning for boka si;
    • få anerkjenning for arbeidet sitt
  2. det å anerkjenne (2) noko;
    medhald, aksept, forståing
    Døme
    • anerkjenning av at elevar har kunnskap som læraren manglar
Artikkelside

anerkjend, anerkjent

adjektiv

Opphav

av anerkjenne

Tyding og bruk

som har anerkjenning;
som er allment godteken;
vyrd, akta, verdsett
Døme
  • ein anerkjend forskar;
  • allment anerkjend trend;
  • ein anerkjend kunstnar;
  • anerkjend som ein av Noregs beste
Artikkelside
Side 1 av 2