Bokmålsordboka
tinglyse
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tinglyse | tinglyser | tinglyste | har tinglyst | tinglys! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| tinglyst + substantiv | tinglyst + substantiv | den/det tinglyste + substantiv | tinglyste + substantiv | tinglysende |
Opphav
av ting (2Betydning og bruk
offentlig registrere og kunngjøre et dokument (opprinnelig på et ting (2, 4)) for å gjøre det rettsgyldig
Eksempel
- tinglyse et skjøte