Avansert søk

Enkelt søk

Bokmålsordboka 82 oppslagsord

hogge, hugge

verb

Opphav

norrønt hǫggva

Betydning og bruk

svinge eller slå et skarpt redskap mot eller inn i noe eller noen
Eksempel
- løfte øksa og hogge til;
- motstanderne ble hogd ned;
- hogge ved;
- hogge hull på isen;
- snekkeren hogg til et emne;
- bokstavene var hogd inn i fjellet;
- båten var hogd ut av en trestamme;
- hogge seg i foten;
- hogge seg vei gjennom krattet
slå (2, 1), bite (1), gripe (1)
Eksempel
- hogge tennene i kjøttet;
- ormen hogg i støvelen min;
- hogge kloa i noe;
- hun hogg tak i ham
om fartøy: stampe (2, 4), stange (2)
Eksempel
- skipet hogg i den grove sjøen;
- båten lå og hogg mot bryggekanten

Faste uttrykk

hogge i
snakke hardt og brått
han hogde i så vi hoppet i stolene
hogge opp
ta fra hverandre (skip, biler) for å bruke materialet på annen måte
hogge ut
tynne ut (skog)
hogge ut et skogsfelt

Artikkelside

styrbord 1

substantiv ubøyelig

Opphav

norrønt stjórnborði, opprinnelig ‘skipsbord der styreåra er’

Betydning og bruk

høyre side av et fartøy sett aktenfra;

motsatt babord (

Eksempel

ha vinden inn fra styrbord;
svinge mot styrbord;
styrbords lanterne

Artikkelside

ut

adverb

Opphav

norrønt út

Betydning og bruk

brukt for å uttrykke bevegelse eller retning fra innsiden mot utsiden
Eksempel
- gå ut av huset;
- se ut av vinduet;
- kom deg ut!
- bryte seg ut av fengsel;
- bli kastet ut;
- slå ut vannet i glasset;
- ta noe ut av kjøleskapet;
- komme seg ut av vannet;
- rope ut mot gata;
- få giften ut av kroppen;
- ta bestikk ut av skuffen;
- finne en vei ut;
- pakke ut en presang
- brukt som preposisjon:
  gå ut døra;
  kikke ut vinduet;
  smette ut bakveien
brukt for å uttrykke bevegelse eller retning fra et (sentralt) opphavssted
Eksempel
- reise ut av landet;
- ta toget ut av byen;
- grenene vokser ut fra stammen;
- reise ut på landet;
- flytte ut av leiligheten;
- sende ut brev;
- drive ut på havet
brukt for å uttrykke at noe gjøres større, lengre eller fyldigere
Eksempel
- deigen eser ut;
- sy ut kjolen;
- strekke ut armene;
- brette ut et ark;
- bygge ut huset;
- arrangementet trekker ut
brukt for å uttrykke at en gir fra seg (råderett over) noe
Eksempel
- låne ut penger;
- dele ut løpesedler;
- bli nødt til å punge ut;
- leie ut en bil
brukt for uttrykke at noe fullføres eller gjøres til det er slutt
Eksempel
- lese ut boka;
- sove ut etter nattevakt;
- slite seg ut;
- fylle ut et skjema;
- drikke ut glasset;
- holde ut påkjenningene;
- stå løpet ut;
- ruste ut et skip;
- hale ut tiden
- brukt som preposisjon:
  bli værende ut året;
  bli hjemme ut dagen
brukt for å uttrykke at noe blir borte eller til ingenting
Eksempel
- dø ut;
- blåse ut lyset;
- tiden rant ut;
- bålet brant ut;
- flere ord har falt ut av teksten;
- vannet har tørket ut
brukt for å uttrykke at noe gjøres eller hender i utstrakt grad
Eksempel
- tisse seg ut;
- skitne ut klærne;
- snakke ut om problemene sine;
- slite ut klærne;
- dumme seg ut;
- drite seg ut
brukt for å uttrykke at noe gjelder det ytre
Eksempel
- det ser rart ut;
- ta seg godt ut
brukt for å uttrykke at noe tas (bort) eller velges fra en mengde, en samling, et materiale, et forråd eller en gruppe
Eksempel
- ta ut penger;
- velge ut en kandidat;
- melde seg ut av laget;
- plukke ut varer;
- skille seg ut i klassen;
- se seg ut noen nye klær;
- spilleren ble byttet ut;
- varen er gått ut av sortimentet;
- laget er slått ut av cupen
brukt for å uttrykke bevegelse fra hjemmet
Eksempel
- blir du med en tur ut?
- ta en liten tur ut;
- gå ut og leke;
- jeg trenger å komme meg mer ut;
- dra ut for å fiske
brukt for å uttrykke bevegelse til utested eller fest;
jamfør ute (5)
Eksempel
- skal du ut i kveld?
- vi tenkte oss ut på byen etterpå
brukt for å uttrykke bevegelse til et avgrenset bestemmelsessted
Eksempel
- gå ut på balkongen;
- legge ut på havet;
- liste seg ut på gulvet;
- forsvinne ut i skogen;
- svinge ut på veien;
- snike seg ut på badet;
- ambulansen rykket ut til ulykkesstedet
brukt for å uttrykke at noe blir kjent for flere eller for offentligheten
Eksempel
- gi ut en bok;
- komme ut som homofil;
- gå ut med navnet til offeret;
- ikke ville ut med noe;
- nå ut med budskapet;
- legge ut noe på nettet;
- legge ut om skilsmissen sin;
- opplysningene har blitt lekket ut;
- buse ut med svaret
brukt for å uttrykke at en viss tid har forløpt siden noe begynte
Eksempel
- sovne tre minutter ut i filmen;
- skal vi si at vi snakkes noen dager ut i neste uke?
- det første målet kom fjorten minutter ut i kampen
brukt for å uttrykke skifte til en ny tilstand, tilværelse eller situasjon
Eksempel
- kaste seg ut i noe nytt;
- bli tvunget ut i arbeidsløshet;
- gå ut i permisjon

Faste uttrykk

dag ut og dag inn
svært lenge, bestandig
fullt ut
aldeles, fullstendig
gå ut
1. ikke være gyldig lenger;
  overskride, utløpe
  fristen går ut på mandag;
  avtalen gikk ut i fjor
2. dra til utested
  jeg går som oftest ut i helgene
gå ut og inn hos
være stadig gjest hos (noen)
kjenne ut og inn
ha svært god kjennskap til
komme ut av det
miste sammenhengen;
miste tråden
skuespilleren kom helt ut av det i første akt
legge seg ut
legge på seg
ligge rett ut
ligge helt utstrakt
måtte ut med
måtte betale
de måtte ut med et høyt beløp;
kommunen må ut med mange millioner for å renovere opp skolen
ut av
brukt for å uttrykke følge eller resultat
det kom ikke noe godt ut av den stadige krangelen;
gjøre det beste ut av situasjonen
ut fra
brukt for å uttrykke at noe tjener som grunnlag for en tolkning, vurdering eller lignende;
med utgangspunkt i
ut fra det jeg vet, bør det ikke bli noe problem;
handle ut fra egeninteresse
ut med
brukt for å uttrykke at noe skal fjernes, erstattes eller tas ut av bruk
i morgen er det ut med alt rasket i boden;
ut med det gamle og inn med det nye;
ut med dere!
vite verken ut eller inn
ikke se noen utvei

Artikkelside

curle

verb

Uttale

køˋrle

Opphav

av engelsk curl ‘krølle, tvinne’

Betydning og bruk

få noe til å bevege seg med rotasjon, særlig i fotball og curling;
rotere (1), svinge (2, 2), skru (2, 2)
Eksempel
- få steinene til å curle;
- curle ballen i mål
spille curling
Eksempel
- vi curler hver søndag

Artikkelside

bøye 3

verb

Opphav

norrønt beygja; i betydning 4 beslektet med latin declinare og med samme opprinnelse som bue (

Betydning og bruk

gi bue- eller vinkelform;
gjøre krokete;
tvinge opp, ned eller til side
Eksempel
- bøye en ståltråd;
- bøye grenene til side;
- laget bøyer og tøyer etter trening;
- hun bøyde seg ned for å plukke opp noe fra gulvet;
- gjestene bøyde seg i respekt foran kisten
gjøre myk (4);
tvinge til å gi seg eller lyde
Eksempel
- bøye viljen
gjøre en bøy;
svinge (2
Eksempel
- bøye av fra veien;
- bøye unna for et slag
i språkvitenskap: bruke eller regne opp de grammatiske formene for et ord;
jamfør deklinere, komparere og konjugere
Eksempel
- bøye et verb i alle tidene

Faste uttrykk

bøye av
vike for press
bøye kne for
1. knele for
2. vise underdanighet eller ærbødighet for
bøye seg
gi etter, godta;
ydmyke seg
bøye seg i støvet for
gi uttrykk for ydmykhet eller underkastelse for (noen)
bøye under seg
kue noen
bøye unna
vike unna for noe som er leit eller vanskelig

Artikkelside

snurre

verb

Opphav

lydord

Betydning og bruk

gi en susende eller durende lyd
Eksempel
- rokkehjulet snurrer og maler
dreie rundt;
svinge seg raskt;
svirre (3), tvinne (1)
Eksempel
- snurre rundt som en snurrebass;
- snurre rundt på gulvet;
- snurre glasset mellom fingrene;
- snurre lua mellom hendene

Artikkelside

slingre

verb

Opphav

beslektet med slenge ( påvirket av nederlandsk og lavtysk slingeren

Betydning og bruk

svinge eller slenge hit og dit
Eksempel
- kjelken slingret i svingene
sjangle (1)
Eksempel
- han slingret ut av rommet
om fartøy: bevege seg kraftig til siden i bølgene;
rulle (3, 6)
Eksempel
- skipet slingret kraftig i den grove sjøen

Artikkelside

slenge 1

verb

Opphav

norrønt slyngja og slyngva, samme opprinnelse som slynge (, trolig påvirket av slenge (

Betydning og bruk

henge og svinge fram og tilbake;
bevege seg hit og dit;
henge løst;
dingle
Eksempel
- døra stod og slang i vinden
slingre (1)
Eksempel
- sleden slang hit og dit
slentre
Eksempel
- han slang innom av og til
dukke opp;
forekomme
Eksempel
- det kunne slenge en turist av og til

Faste uttrykk

gå og slenge
drive uvirksom rundt;
ikke ha noe å gjøre
jeg er lei av å gå og slenge og ønsker meg en jobb
henge og slenge
dingle løst
han var så tynn at klærne bare hang og slang på ham
ligge og slenge
ligge uryddig og spredt
papirene lå og slang

Artikkelside

slå inn

Betydning og bruk

Se: slå

knuse eller ødelegge med et kraftig slag innover
Eksempel
- slå inn døra
om dør, vindu og lignende: svinge innover
Eksempel
- dører som slår inn
velte eller strømme inn i eller over noe
Eksempel
- bølgene slo inn i båten;
- røyken slår inn i rommet
begynne plutselig og voldsomt;
bryte løs
Eksempel
- finanskrisen slo inn i 2008
taste inn
Eksempel
- slå inn prisen

Artikkelside

slå ut

Betydning og bruk

Se: slå

knuse eller ødelegge med et kraftig slag
Eksempel
- slå ut en vindusrute;
- han slo ut en tann
vinne over;
konkurrere ut
Eksempel
- bli slått ut i en turnering;
- japansk fotoindustri slår ut den amerikanske
sette ut av spill
Eksempel
- være helt slått ut av varmen
gjøre en brå bevegelse utover
Eksempel
- slå ut med armene;
- fuglen har slått ut vingene
gi positivt resultat på test eller prøve
Eksempel
- promilletesten slo ut
få en bestemt virkning;
føre til
Eksempel
- dette vil slå ut i høyere priser
brått komme fram og vise seg
Eksempel
- eksemet slo ut;
- frustrasjon som slår ut i sinne
tømme ut væske eller masse
Eksempel
- slå ut vaskevannet
om dør, vindu og lignende: svinge utover
Eksempel
- dører som slår ut

Artikkelside

Nynorskordboka 102 oppslagsord

hogge

hogga

verb

Opphav

norrønt hǫggva

Tyding og bruk

svinge eller slå ein skarp reiskap mot eller inn i noko eller nokon
Døme
- hogge eit tre;
- ho hogg øksa i stabben;
- hogge ved;
- hogge med sverd;
- eg har hogge av ein finger;
- pass på så du ikkje høgg deg i foten;
- vi må hogge hol på isen;
- hogge i stein med ein meisel;
- snikkaren høgg til eit emne
slå (2, 1), bite (1), gripe (1)
Døme
- høna hogg etter meg;
- hogge tennene i kjøtet;
- hogge kloa i noko;
- ho hogg tak i han
om fartøy: stampe (2, 4), stange
Døme
- skipet hogg mot grunnen;
- båten hogg i den grove sjøen

Faste uttrykk

hogge i
tale hardt og brått
han hogg i så vi hoppa i stolane
hogge opp
ta sund (skip, bilar) for å bruke materialet på nytt
hogge ut
tynne ut (skog)
hogge ut eit skogsfelt

Artikkelside

styrbord 1

substantiv ubøyeleg

Opphav

norrønt stjórnborði, opphavleg ‘skipsbord der styreåra er’

Tyding og bruk

høgre side på eit fartøy sett attanfrå;

motsett babord (

Døme

svinge mot styrbord;
ha vinden inn frå styrbord;
styrbords vakt

Artikkelside

ut

adverb

Opphav

norrønt út

Tyding og bruk

brukt for å uttrykkje rørsle eller retning frå innsida mot utsida
Døme
- gå ut av huset;
- bryte seg ut av fengselet;
- pirke ut ei flis;
- tømme ut vatnet;
- sjå ut av vindauget;
- snu vranga ut;
- døra slår ut;
- finne ein veg ut;
- ta jakka ut av skapet;
- pakke ut ei gåve
- brukt som preposisjon:
  gå ut døra;
  glo ut vindauget;
  snike seg ut bakdøra
brukt for å uttrykkje rørsle eller retning frå ein (sentral) opphavsstad
Døme
- reise ut av landet;
- det veks ut greiner frå stamma;
- flytte ut frå heimen;
- sende ut brev;
- drive ut på havet;
- reise ut på landet
brukt for å uttrykkje at noko blir større, lengre eller fyldigare
Døme
- breie seg ut;
- sy ut buksa;
- strekkje ut armane;
- byggje ut huset;
- foredraget dreg ut
brukt for å uttrykkje at ein gjev frå seg (råderett over) noko
Døme
- låne ut pengar;
- dele ut arv;
- punge ut;
- leige ut ein bil
brukt for å uttrykkje at noko blir fullført eller gjort til det er slutt
Døme
- lese ut boka;
- kvile ut etter helga;
- drikke ut glaset;
- fylle ut eit skjema;
- slite ut kleda;
- møtet varte dagen ut;
- halde ut
- brukt som preposisjon:
  bli verande ut året;
  bli heime ut dagen
brukt for å uttrykkje at noko blir borte eller til inkjes
Døme
- slokne ut;
- døy ut;
- blåse ut lyset;
- vatnet tørka ut
brukt for å uttrykkje at noko skjer i utstrekt grad
Døme
- tisse seg ut;
- snakke ut om problema sine;
- slite ut kleda;
- dumme seg ut
brukt for å uttrykkje at noko gjeld det ytre
Døme
- dette tek seg godt ut;
- han seg godt ut
brukt for å uttrykkje at noko blir teke (bort) frå ei mengd, eit forråd, eit materiale, ei samling eller ein krins
Døme
- plukke ut varer;
- skjere ut figurar i tre;
- velje ut ein kandidat;
- skilje seg ut i klassa;
- bryte ut av eit miljø;
- melde seg ut av laget;
- bli slått ut av turneringa;
- byte ut gardinene
brukt for å uttrykkje rørsle frå heimen
Døme
- skal vi ta ein tur ut?
- gå ut og leike;
- det tok tid å kome seg ut;
- dra ut for å fiske
brukt for å uttrykkje rørsle til utestad eller fest;
jamfør ute (5)
Døme
- skal de ut i kveld?
- i morgon har eg tenkt meg ut
brukt for å uttrykkje rørsle til eit avgrensa mål
Døme
- gå ut på balkongen;
- leggje ut på havet;
- liste seg ut på gangen;
- forsvinne ut i skogen;
- svinge ut på vegen
brukt for å uttrykkje at noko blir kjent for fleire eller for allmenta
Døme
- gi ut ei bok;
- kome ut som homofil;
- gå ut med namnet til offeret;
- ikkje ville ut med noko;
- nå ut med bodskapen;
- leggje ut noko på nettet;
- leggje ut om privatlivet sitt
brukt for å uttrykkje at ei viss tid har gått sidan noko byrja
Døme
- kom lenger ut i veka;
- det lid ut på dagen;
- sovne tre minutt ut i føredraget;
- det første målet kom allereie to minutt ut i kampen
brukt for å uttrykkje skifte til ein ny tilstand eller situasjon
Døme
- gå ut i permisjon;
- kaste seg ut i noko nytt

Faste uttrykk

dag ut og dag inn
svært lenge;
støtt
fullt ut
aldeles, fullstendig
gå ut
1. ikkje vere gyldig lenger;
  overskride
  fristen går ut i neste veke;
  avtala gjekk ut for ei stund sidan
2. dra til utestad
  har du planar om å gå ut på byen i kveld?
gå ut og inn hos
vere stadig gjest hos (nokon)
kjenne ut og inn
ha svært god kjennskap til
kome ut av det
miste samanhengen;
miste tråden
midt i talen kom han ut av det
leggje seg ut
leggje på seg
liggje rett ut
vere utstrekt; utmødd; hjelpelaus (på grunn av sjukdom)
måtte ut med
måtte betale
dei måtte ut med ein stor sum for å reparere bilen
ut av
brukt for å uttrykkje følgje eller resultat
få mykje ut av lite;
gjere det beste ut av situasjonen;
det kjem ikkje noko godt ut av krangling
ut frå
brukt for å uttrykkje at noko tener som grunnlag for ei tolking, vurdering eller liknande;
med utgangspunkt i
ut frå kva eg veit, kjem ho i kveld;
handle ut frå si eiga interesse
ut med
brukt for å uttrykkje at noko skal bli fjerna, erstatta eller teke ut av bruk
vi må ut med dei gamle maskinene;
i morgon er det ut med skrotet i bua;
ut med dykk!
vite korkje ut eller inn
ikkje sjå nokon utveg

Artikkelside

bøye 3

bøya

verb

Opphav

norrønt beygja; i tyding 4 samanheng med latin declinare og med same opphav som boge og bug

Tyding og bruk

gje boge- eller vinkelform;
gjere krokete;
tvinge opp, ned eller til sides
Døme
- bøye jern;
- bøye greinene til sides;
- laget bøyer og tøyer etter trening;
- han bøygde seg ned for å ta opp noko frå golvet;
- gjestene bøygde seg i respekt framfor kista
gjere mjuk (4);
tvinge til å gje seg eller lyde
Døme
- bøye viljen
svinge;
gjere ein bøyg
Døme
- bøye av frå vegen;
- bøye unna for eit slag
i språkvitskap: bruke eller rekne opp dei grammatiske formene for eit ord; jamfør deklinere, komparere og konjugere
Døme
- bøye verbet i alle tidene

Faste uttrykk

bøye av
vike for press
bøye kne for
1. knele for
2. vise seg underdanig eller vise respekt for
bøye seg
gje etter, godta;
audmjuke seg
bøye seg i støvet for
syne audmjukskap, vørdnad eller liknande for
bøye under seg
kue nokon
bøye unna
vike unna for noko som er leitt eller vanskeleg

Artikkelside

tralle 1

substantiv hokjønn

Opphav

av engelsk trolley, av troll ‘svinge rundt, rulle’

Tyding og bruk

lita vogn eller kjerre med små hjul, særleg brukt til å frakte ting på

Døme

stable koffertane på ei tralle;
trille vaskemaskina ut av huset på ei tralle

Artikkelside

ytterpunkt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

punkt som ligg lengst frå midten eller sentrum
Døme
- tida pendelen treng til å svinge frå eine ytterpunket til det andre
i overført tyding: punkt som ligg i enden av ei (førestilt) linje
Døme
- sanninga ligg ein plass mellom ytterpunkta i saka;
- partiet representerer eit ytterpunkt i norsk politikk

Artikkelside

snurre

snurra

verb

Opphav

lydord

Tyding og bruk

gje ein surrande eller mest durande lyd
Døme
- rokkehjulet snurrar og mel
dreie rundt;
svinge seg snøgt;
svirre (3), tvinne (1)
Døme
- hjula i drivverket snurrar rundt;
- snurre rundt på hælen;
- han snurra glaset mellom fingrane;
- snurre lua mellom hendene

Artikkelside

svaie

svaia

verb

Opphav

frå lågtysk eller nederlandsk

Tyding og bruk

svinge hit og dit;
svage
Døme
- flagga svaia i vinden
om fartøy: liggje og svinge for vind og straum

Artikkelside

dreie

dreia

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

få til å svive rundt ein akse;
sveive, svinge (2), snu (2, 1), vri (2, 1)
Døme
- dreie rattet;
- dreie på rattet;
- dreie på hovudet
ta ei ny retning
Døme
- vinden dreier vestleg
runde til, forme (eit emne som roterer) med skjerereiskap;
svarve (2)
Døme
- dreie ein bolle
forme, til dømes leirgods, ved hjelp av dreieskive (1)
slå (2, 1)
Døme
- dreie til ein

Faste uttrykk

dreie av
manøvrere frå vinden eller kursen
dreie hovudet rundt på
gjere nokon forvirra;
gjere nokon forelska i seg
dreie rundt veslefingeren
ha makta over
dreie seg om
1. snu seg rundt
  dreie seg om på hælen
2. handle om, gjelde
  det er pengar att, det kan dreie seg om 50 000 kr

Artikkelside

rotere

rotera

verb

Opphav

frå latin, av rota ‘hjul’

Tyding og bruk

svinge kring ein akse eller eit sentrum
Døme
- jorda roterer
- brukt som adjektiv:
  roterande snøplog
gå på omgang
Døme
- formannskapet roterer mellom medlemslanda

Artikkelside

Resultater per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 82 oppslagsord

hogge, hugge

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

styrbord 1I

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

ut

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

curle

Uttale

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

bøye 3III

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

snurre

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

slingre

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

slenge 1I

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

slå inn

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

slå ut

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

styrbord 1

bøye 3

slenge 1

styrbord 1

bøye 3

tralle 1