Nynorskordboka
svarve
svarva
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å svarvaå svarve | svarvar | svarva | har svarva | svarv!svarva!svarve! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| svarva + substantiv | svarva + substantiv | den/det svarva + substantiv | svarva + substantiv | svarvande |
Opphav
norrønt svarfa ‘kaste til sida, velte’Tyding og bruk
- fare, svinge i ein boge eller sirkel
Døme
- hjulet svarvar sakte rundt;
- svarve or gryta – skure or gryta
Døme
- svarve trefat og bollar