Bokmålsordboka
snurre
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å snurre | snurrer | snurra | har snurra | snurr! |
snurret | har snurret | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
snurra + substantiv | snurra + substantiv | den/det snurra + substantiv | snurra + substantiv | snurrende |
snurret + substantiv | snurret + substantiv | den/det snurrede + substantiv | snurrede + substantiv | |
den/det snurrete + substantiv | snurrete + substantiv |
Opphav
lydordBetydning og bruk
- dreie rundt, svirre
Eksempel
- snurre rundt som et rokkehjul;
- snurre rundt på hælen
- transitivt:
Eksempel
- snurre noe rundt
Eksempel
- snurre lua mellom hendene