Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
23 treff

Bokmålsordboka 12 oppslagsord

stor

adjektiv

Opphav

norrønt stórr

Betydning og bruk

  1. av betydelig utstrekning eller omfang;
    diger, dryg, svær;
    motsatt liten (1);
    jamfør større, størst
    Eksempel
    • store hus;
    • vokse seg stor og sterk;
    • være stor for alderen;
    • en stor by;
    • de største landene i verden;
    • en stor flokk;
    • en stor familie;
    • et stort smil;
    • kjøpe seg en større leilighet
  2. som gjør mye av seg;
    Eksempel
    • en stor bedrift;
    • Norge har vært en stor eksportør av tørrfisk;
    • tjene store penger;
    • en stor del av innbyggerne;
    • stor forskjell;
    • i stor målestokk;
    • gjøre noen en stor tjeneste;
    • ikke spise stort
    • brukt som adverb:
      • hun gledet seg stort over suksessen;
      • glede seg stort til noe;
      • dominere stort
    • brukt som substantiv
      • kjøpe inn i stort
  3. brukt ved angivelse av beløp, mål, vekt:
    Eksempel
    • et beløp, stort kr 45 000;
    • huset er 104 m2 stort
  4. Eksempel
    • tidens store politiske spørsmål;
    • det store spørsmål er…;
    • en stor dag;
    • trekke opp de store linjene;
    • i store trekk;
    • arbeide for større rettferdighet;
    • en stor glede;
    • en stor sorg;
    • med største fornøyelse
  5. Eksempel
    • ha store tanker om noen eller noe
  6. Eksempel
    • bruke store ord
  7. som har høy (sosial) stilling
    Eksempel
    • han er blitt en stor mann
  8. dyktig, berømt
    Eksempel
    • en stor vitenskapsmann;
    • en stor idrettsutøver;
    • en av våre største skuespillere
    • brukt som substantiv
      • det blir nok noe stort av henne
  9. overmodig
    Eksempel
    • være stor på det
  10. ordentlig, riktig
    Eksempel
    • du er en stor tosk;
    • han var en stor unge all sin tid
  11. flott, fin
    Eksempel
    • ikke være stort vant;
    • holde et stort selskap
  12. full, hel
    Eksempel
    • den store kjærligheten;
    • det store tomrom
  13. Eksempel
    • være stor nok til å innrømme en feil
  14. brukt i utrop for å uttrykke overraskelse eller lignende
    Eksempel
    • du store Gud!
    • du store verden!
    • du store min!

Faste uttrykk

  • gjøre store øyne
    sperre øynene opp av forbauselse
  • i det store og hele
    for det meste;
    til sammen;
    alt i alt, stort sett
    • i det store og hele var festen en suksess
  • ikke stort annet
    ikke særlig mer;
    nesten bare
    • ikke se stort annet enn svarte skogen;
    • de fleste vet ikke stort annet om meg
  • ikke stort over
    ikke særlig mer enn
    • han kan ikke være stort over 20 år;
    • ikke stort over minstepensjon
  • se stort på
    vurdere i grove trekk uten å henge seg opp i detaljer;
    være mild og overbærende
    • se stort på det
  • store og små
    voksne og barn
  • store oktav
    oktav (2) under lille oktav og to oktaver under enstrøken oktav
  • stort sett
    vurdert samlet med mindre vekt på de enkelte detaljene;
    vanligvis
  • være stor i kjeften
    bruke sterke ord;
    være skrytete
  • være stor på det
    være kry eller overlegen
Artikkelside

mellom

preposisjon

Opphav

norrønt milli(m), mill(j)um; beslektet med middel- og mid-

Betydning og bruk

  1. på et sted som er avgrenset på to eller flere sider;
    jamfør imellom
    Eksempel
    • sprekken mellom kjøkkenbenken og veggen;
    • her var det ikke langt mellom gode rasteplasser;
    • Finse ligger mellom Oslo og Bergen
  2. i tidsrommet som skiller to tidspunkter eller hendelser fra hverandre
    Eksempel
    • mellom jul og nyttår;
    • spise mellom målene;
    • kom mellom sju og halv åtte;
    • det er lenge mellom hver gang jeg er der
  3. i intervallet som er avgrenset av to størrelser
    Eksempel
    • et tall mellom to og ti;
    • barna var mellom tre og elleve år
  4. i et gjensidig forhold som omfatter to eller flere personer
    Eksempel
    • mellom oss sagt;
    • dette får bli mellom oss;
    • er det noe mellom dem?
    • krig mellom to stater
  5. brukt for å kontrastere to størrelser
    Eksempel
    • ha valget mellom to onder;
    • forholdet mellom kropp og sinn;
    • sveve mellom liv og død
  6. blant, sammen med
    Eksempel
    • være mellom venner

Faste uttrykk

  • falle mellom to stoler
    passe til verken det ene eller det andre
  • gå mellom
    gripe inn (og mekle)
  • lese mellom linjene
    forstå noe som ikke er direkte uttrykt
  • mellom barken og veden
    i en vanskelig stilling
    • de havnet mellom barken og veden
Artikkelside

linje

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

gjennom tysk, fra latin linea, av linum ‘lin’, opprinnelig ‘tråd av lin’; jamfør line

Betydning og bruk

  1. smal stripe, (tenkt) strek
    Eksempel
    • en stiplet linje;
    • en notatblokk med linjer til å skrive på;
    • stien skar seg i en nesten rett linje gjennom skogen
  2. i matematikk: størrelse med bare én dimensjon
    Eksempel
    • trekke en linje mellom to punkter
  3. omriss eller kontur som danner en (tenkt) strek langs ytterkantene av noe
    Eksempel
    • linjene i landskapet;
    • en bil med fine linjer
  4. vannrett rad eller rekke av ord, tall, noter eller lignende
    Eksempel
    • et vers på fire linjer;
    • skriv noen linjer om hvordan du har det!
    • svaret står på tredje linje;
    • spille første linje av sangen på gitar
  5. rad, rekke eller sjikt av personer, enheter eller lignende
    Eksempel
    • soldatene stod på linje ved siden av hverandre;
    • være i fremste linje i arbeidet mot doping
  6. rekke av slektninger oppover eller nedover i generasjonene;
    slektslinje, slektsgren
    Eksempel
    • etterkommere i rett nedstigende linje
  7. forbindelse mellom hendelser, fenomener og lignende
    Eksempel
    • boka ble begynnelsen på en oppadgående linje i forfatterskapet
  8. kanal eller forbindelse som muliggjør kommunikasjon;
    Eksempel
    • brudd på linja;
    • rydde linja før neste toga
  9. framgangsmåte;
    Eksempel
    • de er enige om de store linjene;
    • ha helt klare linjer for hva de må gjøre når en krise oppstår;
    • føre en hard linje i forhandlingene;
    • ulike mediers redaksjonelle linje
  10. i Forsvaret: mobiliseringsstyrke av de 15 yngste årsklassene av vernepliktige;
    til forskjell fra landvern
  11. eldre betegnelse for studieretning
    Eksempel
    • praktisk eller teoretisk linje;
    • allmennfaglig linje
  12. i bestemt form: ekvator
    Eksempel
    • passere linja
  13. eldre lengdemål lik ¹⁄₁₂ tomme

Faste uttrykk

  • arbeid i linje
    arbeid som er direkte knyttet til produksjon;
    jamfør stab (2)
  • holde linjen
    vente eller fortsette å lytte i telefonen
    • vennligst hold linjen
  • lese mellom linjene
    forstå noe som ikke er direkte uttrykt
  • over hele linja
    for alle;
    blant alle uten unntak
    • i en periode har vi måttet kutte over hele linja
  • på linje med
    1. på samme måte som
      • bli vurdert på lik linje med andre søkere
    2. nokså lik; jevngod med
      • tilbudet deres er på linje med de beste i utlandet
  • stamme fra noen i like linje
    nedstamme direkte gjennom bare mannlige ledd (10)
  • være på linje
    ha samme syn, være enig
    • i denne saken er vi faktisk helt på linje
Artikkelside

lese

verb

Opphav

norrønt lesa ‘samle, lese’, i betydningen ‘forsøke å lære’ med påvirkning fra latin legere ‘samle, lese’; jamfør lekse (1

Betydning og bruk

  1. følge (språk)tegn med øynene og gjengi dem som språk;
    forstå skrifttegn
    Eksempel
    • lære å lese;
    • han leser høyt for barna hver kveld;
    • jeg leste om det på nettet;
    • jeg liker å lese på senga;
    • vi må lese av resultatet av målingene;
    • kan du lese noter?
  2. Eksempel
    • jeg leser dette tegnet som R;
    • han ble fristilt (les: oppsagt);
    • en fotballspiller med evne til å lese spillet
  3. si fram etter skrift;
    Eksempel
    • lese opp dikt på skoleavslutningen;
    • lese Fadervår;
    • vi leste alltid for maten hjemme
  4. forsøke å lære;
    studere
    Eksempel
    • lese lekser;
    • de sitter på lesesalen til langt på kveld og leser til eksamen;
    • han leste kjemi på universitetet
  5. gi (privat)undervisning
    Eksempel
    • han leser med dem før norskprøven

Faste uttrykk

  • lese mellom linjene
    forstå noe som ikke er direkte uttrykt
  • lese noen teksten
    irettesette noen
    • moren leste ham teksten da han kom for sent hjem enda en gang
  • lese seg til
    lære noe ved å lese
    • jeg har lest meg til hvordan motoren fungerer
  • lese tankene til noen
    forstå hva noen tenker
  • lese ut
    gjøre seg ferdig med (for eksempel en bok eller et kapittel)
Artikkelside

krysse 1

verb

Opphav

av lavtysk kruzen

Betydning og bruk

  1. merke med et kryss (1, 1)
    Eksempel
    • krysse av i riktig rute;
    • krysse ut de arbeidsoppgavene en er ferdig med
  2. legge eller få i kryss
    Eksempel
    • krysse beina;
    • han krysset skiene og gikk på hodet
  3. gå (på skrå) over;
    Eksempel
    • krysse gata;
    • linjene krysser hverandre;
    • fartøyene krysset hverandres kurs;
    • skøyteløperen krysset foran parkameraten
  4. om tog: møtes og passere hverandre
    Eksempel
    • togene krysser på Otta
  5. seile over et hav eller havstykke
    Eksempel
    • de krysset Nordsjøen i en liten båt
  6. seile på kryss og tvers mot vinden
    Eksempel
    • krysse seg fram
  7. Eksempel
    • marinefartøyer krysset utenfor kysten
  8. pare individer av ulike arter eller raser
    Eksempel
    • krysse to storferaser
  9. i overført betydning: dra eller gå i forskjellige retninger;
    komme i veien for;
    jamfør krøsse
    Eksempel
    • dette krysser mine planer
    • brukt som adjektiv
      • ha kryssende interesser

Faste uttrykk

Artikkelside

vinkelbein, vinkelben

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

hver av de to linjene som danner en vinkel
Artikkelside

blålinje

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

hver av de to blå linjene som deler en ishockeybane i tre like store deler;
Eksempel
  • et skudd fra blålinja
Artikkelside

fornyrdislag

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt fornyrðislag, opprinnelig med betydning ‘gammelt versemål’

Betydning og bruk

norrønt versemål med strofe på åtte linjer med to trykksterke stavelser i hver linje og der linjene er parvis bundet sammen med bokstavrim
Eksempel
  • diktet er skrevet i fornyrdislag
Artikkelside

koordinatakse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

hver av de linjene som utgjør grunnkonstruksjonen i et koordinatsystem, og som et punkts koordinater refererer seg til
Artikkelside

nystev

substantiv intetkjønn

Opphav

av ny (2

Betydning og bruk

stev (1) med firelinjet vers der de to første og de to siste linjene danner rimpar;
til forskjell fra gamlestev
Artikkelside

Nynorskordboka 11 oppslagsord

stor

adjektiv

Opphav

norrønt stórr

Tyding og bruk

  1. som tek mykje plass eller rom;
    diger, dryg, svær;
    motsett liten (1);
    jamfør større, størst
    Døme
    • ei stor bygd;
    • store hus;
    • vekse seg stor og sterk;
    • vere stor for alderen;
    • ein stor flokk;
    • ein stor familie;
    • eit stort smil
  2. som gjer mykje av seg;
    Døme
    • ei stor verksemd;
    • Noreg har vore ein stor tørrfiskeksportør;
    • tene store pengar;
    • ein stor del av folket;
    • stor skilnad;
    • gjere stor skade;
    • i stor målestokk;
    • gjere nokon ei stor teneste;
    • ikkje ete stort
    • brukt som adverb
      • han gledde seg stort over suksessen;
      • glede seg stort til noko;
      • dominere stort
    • brukt som substantiv
      • selje og kjøpe i stort
  3. brukt ved oppgjeving av ein sum, eit mål, ei vekt
    Døme
    • eit stort beløp;
    • huset er 104 m2 stort
  4. Døme
    • eit av dei store politiske spørsmåla føre valet;
    • det store spørsmålet er …;
    • dra opp dei store linjene;
    • i store drag;
    • ei stor glede
  5. Døme
    • ha store tankar om nokon eller noko
  6. Døme
    • bruke store ord
  7. som har høg (sosial) stilling
    Døme
    • vere ein stor mann i kommunen
  8. dugande, vidkjend
    Døme
    • ho har vorte ein stor forskar;
    • ein stor idrettsutøvar
    • brukt som substantiv
      • det blir nok noko stort av henne
  9. ordentleg, retteleg
    Døme
    • du er ein stor tosk;
    • han var ein stor unge all sin dag
  10. fin, flott
    Døme
    • ikkje vere stort van;
    • halde ein stor middag
  11. full, heil;
    fullstendig
    Døme
    • den store kjærleiken;
    • det store tomrommet
  12. Døme
    • vere stor nok til å vedgå ein feil
  13. brukt i utrop for å gje uttrykk for overrasking eller liknande
    Døme
    • du store Gud!
    • du store verda!
    • du store min!

Faste uttrykk

  • gjere store auge
    sperre auga opp av undring
  • i det store og heile
    alt i alt, stort sett, jamt over
  • ikkje stort anna
    ikke særlig mer;
    nesten berre
    • ikkje sjå stort anna enn bilar på turen
  • ikkje stort over
    ikkje særleg meir enn
    • ho kan ikkje vere stort over 20 år;
    • det kan ikkje vere stort over 20 grader
  • sjå stort på
    vurdere i grov trekk utan å hefte seg ved detaljar;
    vere mild og overberande
    • sjå stort på det
  • store og små
    vaksne og barn
  • store oktav
    oktav (2) under vesle oktav og to oktavar under einstroken oktav
  • stort sett
    vurdert i heilskap med mindre vekt på dei einkilde detaljane;
    vanlegvis
  • vere stor i kjeften
    bruke sterke ord;
    vere skrytete
  • vere stor på det
    vere kry eller overlegen
Artikkelside

lese

lesa

verb
kløyvd infinitiv: lesa

Opphav

norrønt lesa ‘plukke, samle, lese’, i tydinga ‘forsøkje å lære’ med innverknad frå latin legere ‘samle, lese’; jamfør lekse (1

Tyding og bruk

  1. følgje (språk)teikn med auga og gje dei att som språk;
    forstå skriftteikn
    Døme
    • lære å lese og skrive;
    • han las høgt for ungane før dei la seg;
    • ho sit og les i avisa;
    • eg har lese om han på nettet;
    • kan du lese av målaren?
    • eg er dårleg til å lese kart
  2. Døme
    • eg les dette teiknet som R;
    • han vart fristilt (les: sagt opp);
    • lagkameraten greidde ikkje å lese pasninga
  3. seie fram etter skrift;
    Døme
    • elevane las opp dikt for foreldra;
    • lese kveldsbøn;
    • lese for maten
  4. prøve å lære;
    studere
    Døme
    • lese på leksene;
    • studentane les til eksamen;
    • ho las matematikk på universitetet
  5. gje (privat)undervisning
    Døme
    • han les med dei før norskprøva

Faste uttrykk

  • lese mellom linjene
    forstå noko som ikkje er direkte uttrykt
  • lese nokon teksten
    irettesetje nokon
    • læraren las elevane teksten da halve klassa ikkje leverte i tide
  • lese seg til
    lære noko ved å lese
    • eg har lese meg til korleis eg skal sy i ein ny glidelås
  • lese tankane til nokon
    skjøne kva nokon tenkjer
  • lese ut
    gjere seg ferdig med (til dømes ei bok eller eit kapittel)
Artikkelside

løpe, laupe

løpa, laupa

verb

Opphav

norrønt hlaupa

Tyding og bruk

  1. fare raskt fram på føtene;
    til skilnad frå gå (1, 1)
    Døme
    • løpe fort;
    • ho løper til skulen;
    • dei løper om kapp;
    • ho løpte frå dei andre;
    • løpe maraton;
    • løpe ærend
  2. fly ikring;
    reke rundt
    Døme
    • løpe rundt i bygda
  3. fare sin veg;
    rømme;
    gå frå
    Døme
    • dei kan ikkje løpe frå ansvaret
  4. om ting, sak, førestilling eller liknande: vere i rørsle;
    endre form;
    gå
    Døme
    • linjene i biletet løper saman;
    • la tankane løpe
  5. om hodyr, særleg ku: vise brunst (og pare seg)
  6. om mjølk: bli tjukk;

Faste uttrykk

  • løpe ut
    nå endepunktet;
    gå ut
    • kontrakten har løpt ut
Artikkelside

mellom

preposisjon

Opphav

norrønt milli(m), mill(j)um; samanheng med middel- og mid-

Tyding og bruk

  1. på ein stad som er avgrensa på to eller fleire sider;
    jamfør imellom
    Døme
    • dei gjekk med ungane mellom seg;
    • det er langt mellom husa;
    • Finse ligg mellom Oslo og Bergen
  2. i tidsrommet som skil to tidspunkt eller hendingar frå kvarandre
    Døme
    • mellom jul og nyttår;
    • ete mellom måltida;
    • det er lenge mellom kvar gong eg ser dei
  3. i intervallet som er avgrensa av to storleikar
    Døme
    • det kostar ein stad mellom 15 og 20 kr
  4. i eit gjensidig forhold som femner om to eller fleire personar
    Døme
    • usemja mellom far og son;
    • dette får bli mellom oss;
    • mellom oss sagt;
    • det er noko mellom dei
  5. brukt for å kontrastere to storleikar
    Døme
    • velje mellom to ting;
    • samanhengen mellom arv og miljø;
    • sveve mellom liv og død
  6. blant, i lag med
    Døme
    • vere mellom vener;
    • vere ute mellom folk;
    • ho er mellom dei fremste på sitt felt

Faste uttrykk

  • falle mellom to stolar
    passe til verken det eine eller det andre
  • gå mellom
    gripe inn (og mekle)
  • lese mellom linjene
    forstå noko som ikkje er direkte uttrykt
  • mellom anna
    forutan, ved sida av;
    blant anna;
    forkorta m.a.
  • mellom borken og veden
    i ei vanskeleg stode
    • det er lett å hamne mellom borken og veden
Artikkelside

linje, line 2

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom tysk, frå latin linea, av linum ‘lin’, opphavleg ‘tråd av lin’; jamfør line (1

Tyding og bruk

  1. (tenkt) strek, smal stripe
    Døme
    • ei skriveblokk med linjer;
    • ei prikka linje;
    • han gjekk i ei rett linje gjennom skogen
  2. i matematikk: storleik med berre éin dimensjon
    Døme
    • trekkje ei bein linje mellom to punkt
  3. omriss eller kontur som dannar ei (tenkt) linje (1) langs ytterkantane av noko
    Døme
    • linjene i landskapet;
    • ein bil med fine linjer
  4. vassrett rad eller rekkje av ord, tal, notar eller liknande
    Døme
    • eit vers på fire linjer;
    • send meg nokre linjer om korleis du har det!
    • du finn svaret på nedste linja
  5. rad, rekkje eller sjikt av personar, einingar eller liknande
    Døme
    • soldatane stod oppstilte på linje ved sida av kvarandre;
    • dette plasserer oss i fremste linje internasjonalt
  6. rekkje oppover eller nedover i generasjonane av skyldfolk;
    slektsgrein
    Døme
    • stamme frå nokon i rett nedstigande linje
  7. kopling mellom hendingar, fenomen og liknande
    Døme
    • trekkje ei linje frå oppvekst til eigen måte å oppdra barn på
  8. kanal eller samband som gjer kommunikasjon mogleg;
    ferdselsåre, sambandskanal
    Døme
    • brot på linja;
    • rydde linja før neste tog
  9. framgangsmåte;
    Døme
    • føre ei politisk restriktiv linje;
    • leggje seg på ei nøktern linje i tingingane;
    • ha klare linjer for korleis dei skal ta seg av slike saker
  10. i forsvaret: mobiliseringsstyrke av dei 15 yngste årsklassene av vernepliktige;
    til skilnad frå landvern
  11. eldre nemning for studieretning
    Døme
    • dei mest populære linjene ved skulen;
    • tilby både praktiske og teoretiske linjer
  12. i bunden form: ekvator
    Døme
    • passere linja
  13. gammalt lengdemål lik ¹⁄₁₂ tomme

Faste uttrykk

  • arbeid i linje
    arbeid som er direkte knytt til produksjonen; jamfør stab (2)
  • halde linja
    vente eller halde fram med å lytte i telefonen
    • eg tenkte at han ville leggje på, men han heldt linja
  • lese mellom linjene
    forstå noko som ikkje er direkte uttrykt
  • over heile linja
    for alle;
    blant alle utan unntak
  • på linje med
    1. på same måte som
      • bli kvalifisert på linje med alle andre
    2. jamgod med
      • båttrafikken er ein transportveg på linje med vegar og jernbaner
  • stamme frå nokon i like linje
    nedstamme direkte gjennom berre mannlege ledd (10)
  • vere på linje
    ha same syn
    • dei er heilt på linje i denne saka
Artikkelside

linjedomar, linjedommar, linedomar, linedommar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

eldre nemning for person som avgjer om ballen går ut over linjene til bana i visse ballspel;
Artikkelside

fornyrdislag

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt fornyrðislag, opphavleg med tyding ‘gammalt versemål’

Tyding og bruk

norrønt versemål med åttelinja strofer, to trykkstavingar i kvar linje og linjene parvis samanbundne med stavrim
Døme
  • diktet Haraldshaugen er skrive i fornyrdislag
Artikkelside

koordinatakse

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kvar av linjene som er grunnkonstruksjonen i eit koordinatsystem, og som koordinatane for eit punkt refererer seg til
Artikkelside

nystev

substantiv inkjekjønn

Opphav

av ny (2

Tyding og bruk

stev (1) med firelinja vers der både dei to første og dei to siste linjene rimar parvis;
til skilnad frå gamlestev
Artikkelside

vinkelbein

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

kvar av dei to linjene som dannar ein vinkel
Artikkelside