Bokmålsordboka
stab
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en stab | staben | staber | stabene |
Opphav
fra tysk Stab, opprinnelig om ‘kommandostav’ som var et merke på militær makt; samme opprinnelse som stavBetydning og bruk
- personell under militær sjef, særlig om administrativ eller planleggende militær avdeling
Eksempel
- tjenestegjøre ved staben
- som etterledd i ord som
- forsvarsstab
- generalstab
- personale i en større bedrift som utfører administrativt, planleggende og koordinerende arbeid
- som etterledd i ord som
- tjenerstab
Eksempel
- firmaet har en stor stab av flinke medarbeidere