Bokmålsordboka
deklamere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å deklamere | deklamerer | deklamerte | har deklamert | deklamer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| deklamert + substantiv | deklamert + substantiv | den/det deklamerte + substantiv | deklamerte + substantiv | deklamerende |
Uttale
deklameˊreOpphav
gjennom fransk, fra latin de- og clamare ‘rope’; jamfør de-Betydning og bruk
- si fram dikt eller lignende på en kunstnerisk måte
Eksempel
- deklamere et dikt
- snakke svulstig eller oppstyltet
Eksempel
- deklamere noe høyt og tydelig;
- deklamere sine meninger