Bokmålsordboka
be, bede
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å be | ber | babad | har bedt | be! |
| å bede | beder | bad | bed! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| bedt + substantiv | bedt + substantiv | den/det bedte + substantiv | bedte + substantiv | beende |
| bedende | ||||
Opphav
norrønt biðjaBetydning og bruk
- henvende seg til noen for å oppnå noe;
Eksempel
- be noen om noe;
- faren min ber meg hilse;
- be om unnskyldning;
- be seg fritatt fra noe;
- hun er lett å be;
- gjøre det en blir bedt om;
- hvem har bedt deg om å gjøre det?
- hvis du ber pent
- holde bønn;gå i forbønn for
Eksempel
- be for sitt liv;
- be om nåde;
- be til Gud;
- be bordbønn;
- våke og be
Eksempel
- be noen på kaffe;
- jeg ble ikke bedt
Faste uttrykk
- be for segbe om å bli behandlet skånsomt
- han bad tynt for seg
- be om bråkforårsake bråk;
provosere (1)- ikke inngå muntlige avtaler – det er å be om bråk
- be på sine knærbe inntrengende om noe
- ikke la seg be to gangerikke nøle