Bokmålsordboka
anmode
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å anmode | anmoder | anmoda | har anmoda | anmod! |
| anmodet | har anmodet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| anmoda + substantiv | anmoda + substantiv | den/det anmoda + substantiv | anmoda + substantiv | anmodende |
| anmodet + substantiv | anmodet + substantiv | den/det anmodede + substantiv | anmodede + substantiv | |
| den/det anmodete + substantiv | anmodete + substantiv | |||
Opphav
fra lavtyskBetydning og bruk
høflig oppfordre;
be
Eksempel
- anmode noen om noe;
- han er blitt anmodet om å søke