Avansert søk

322 treff

Bokmålsordboka 146 oppslagsord

prov

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt próf, gjennom lavtysk, fra middelalderlatin proba, av latin probare; beslektet med prøve (1

Betydning og bruk

  1. opplysning eller tegn som viser hvordan en sammenheng er;
    bekreftelse på at noe er sant;
    Eksempel
    • spilleren viste prov på god form
  2. i jus: opplysning som viser hvordan en rettslig sammenheng er;
    Eksempel
    • et fellende prov

påkrav

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

i jus: krav om å betale, levere en vare eller lignende
Eksempel
  • betale innen tre uker etter påkrav

påhefte

verb

Betydning og bruk

i jus: få til å hefte (2, 5) ved eiendom
Eksempel
  • påhefte bruksretter
  • brukt som adjektiv:
    • påheftet bruksrett

pågripelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å pågripe
  2. i jus: kortvarig frihetsberøvelse på grunnlag av mistanke, det vil si uten at det foreligger formell rettsavgjørelse om fengsling;

påklage

verb

Betydning og bruk

i jus: klage over
Eksempel
  • påklage rettens avgjørelse

punktum

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin, av pungere ‘stikke’

Betydning og bruk

  1. skilletegn (.) som avslutter en setning
  2. tegn for forkorting, for eksempel i ‘ca.’ for ‘cirka’
  3. skilletegn ved tidsuttrykk
    Eksempel
    • han fikk tiden 1.57.05;
    • kl. 12.05
  4. tegn som markerer ordenstall
    Eksempel
    • 3. opplag;
    • Harald 5.
  5. i jus: avsnitt mellom to punktumtegn i en tekst
    Eksempel
    • lovens § 2 andre ledd tredje punktum

Faste uttrykk

  • sette punktum for
    avslutte
    • de har satt punktum for debatten

rettferdsvederlag

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

i jus: vederlag som Stortinget yter til folk som det offentlige har gjort urett mot;

rettsvitenskap

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

vitenskap som gjelder rett og rettsvesen;

retensjonsrett

substantiv hankjønn

Opphav

av retensjon

Betydning og bruk

replikk

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; jamfør replisere

Betydning og bruk

  1. ytring, svar, innlegg i en debatt
    Eksempel
    • være kjapp i replikken;
    • komme med treffende replikker
  2. en av flere ytringer som en skuespiller har i et teaterstykke, i en film eller lignende
  3. kopi av kunstverk laget av kunstneren selv;
    jamfør replika
  4. i jus: saksøkerens andre innlegg i en rettssak;
    jamfør duplikk

Nynorskordboka 176 oppslagsord

prov

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt próf, gjennom lågtysk, frå mellomalderlatin proba, av latin probare; samanheng med prøve (1

Tyding og bruk

  1. opplysning eller teikn som syner korleis ein samanheng er;
    stadfesting på at noko er sant;
    Døme
    • ein påstand utan prov;
    • du må føre prov for skuldinga
  2. i jus: opplysning som viser korleis ein rettsleg samanheng er;
    Døme
    • eit fellande prov

pågriping

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å pågripe
  2. i jus: kortvarig fridomsrøving på grunnlag av mistanke, det vil si utan at det ligg føre formell rettsavgjerd om fengsling;

punktum

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin, av pungere ‘stikke’

Tyding og bruk

  1. skiljeteikn (.) som markerer slutten på ei setning
  2. teikn for forkorting, til dømes i ‘ca.’ for ‘cirka’
  3. skiljeteikn ved tidsuttrykk
    Døme
    • han fekk tida 1.57.05;
    • kl. 11.05
  4. teikn som markerer rekkjetal
    Døme
    • 3. opplag;
    • Harald 5.
  5. i jus: avsnitt mellom to punktumteikn i ein tekst
    Døme
    • § 2 andre ledd tredje punktum

Faste uttrykk

  • setje punktum for
    slutte av
    • dei set punktum for debatten

påkrav

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i jus: krav om å betale, levere vare eller liknande
Døme
  • betale etter påkrav

påheft, påhefta

adjektiv

Tyding og bruk

i jus: påført som hefte (1, 3)
Døme
  • byggjeforbodet som er påheft eigedomen

rettferdsvederlag

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter bokmål billighetserstatning

Tyding og bruk

i jus: vederlag som Stortinget yter til folk som det offentlege har gjort urett mot;

retensjonsrett

substantiv hankjønn

Opphav

av retensjon

Tyding og bruk

retorsjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin, av retorquere ‘bøye tilbake’

Tyding og bruk

replikk

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; jamfør replisere

Tyding og bruk

  1. ytring, svar, stutt innlegg i eit ordskifte
    Døme
    • vere kjapp i replikken;
    • kome med ein drepande replikk
  2. ein av fleire ytringar som ein skodespelar har i eit teaterstykke, i ein film eller liknande
    Døme
    • morosame scener og replikkar
  3. kopi av kunstverk laga av kunstnaren sjølv;
    jamfør replika
  4. i jus: andre innlegget til saksøkjaren i ei rettssak;
    jamfør duplikk

brukstjuveri

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i jus: tjuveri av ein gjenstand for å bruke han;