Nynorskordboka
reassumere
reassumera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å reassumeraå reassumere | reassumerer | reassumerte | har reassumert | reassumer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| reassumert + substantiv | reassumert + substantiv | den/det reassumerte + substantiv | reassumerte + substantiv | reassumerande |
Uttale
utt òg -eˊreOpphav
av latin re- og assumere ‘ta opp’; jamfør re-Tyding og bruk
i jus: reise ei sak på nytt, til dømes på grunn av formelle feil i sakshandsaminga