Bokmålsordboka
påhefte
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å påhefte | påhefter | påhefta | har påhefta | påheft! |
| påheftet | har påheftet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| påhefta + substantiv | påhefta + substantiv | den/det påhefta + substantiv | påhefta + substantiv | påheftende |
| påheftet + substantiv | påheftet + substantiv | den/det påheftede + substantiv | påheftede + substantiv | |
| den/det påheftete + substantiv | påheftete + substantiv | |||
Betydning og bruk
i jus: få til å hefte (2, 5) ved eiendom
Eksempel
- påhefte bruksretter
- brukt som adjektiv:
- påheftet bruksrett