Bokmålsordboka
reassumere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å reassumere | reassumerer | reassumerte | har reassumert | reassumer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| reassumert + substantiv | reassumert + substantiv | den/det reassumerte + substantiv | reassumerte + substantiv | reassumerende |
Opphav
av latin re- og assumere ‘ta opp’; jamfør re-Betydning og bruk
i jus: ta opp en sak på nytt, for eksempel på grunn av formelle feil i saksbehandlingen