Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
579 treff
Bokmålsordboka
297
oppslagsord
påhvile
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
ligge på en som plikt
Eksempel
det
påhviler
deg et stort ansvar
Artikkelside
pø
,
pøh
interjeksjon
Betydning og bruk
brukt for å vise ringeakt
Eksempel
pø
, jeg er ikke redd deg!
Artikkelside
på
preposisjon
Opphav
av
norrønt
upp á
‘opp på’
Betydning og bruk
brukt om plassering mot et underlag eller inntil noe
Eksempel
maten står på bordet
;
sette seg på benken
;
ligge på sofaen
;
lese på senga
;
bildet henger på veggen
;
stå på en liste
;
få varene levert på døra
brukt om plassering i noe
Eksempel
det er kaffe på kanna
;
ha penger på lomma
brukt ved ord som betegner lokalitet, område eller lignende
Eksempel
bo på landet
;
være ute på sjøen
brukt ved navn på øyer og de fleste byene i innlandet
Eksempel
bo på Senja
;
sykehuset på Gjøvik
brukt ved betegnelse for lokale, institusjon eller lignende
Eksempel
gå på kino
;
begynne på skolen
;
være ute på byen
brukt ved ord for kroppsdel
Eksempel
stå på beina
;
vaske seg på hendene
;
ha hår på brystet
brukt ved ord for transportmiddel
Eksempel
gå på ski
;
sette seg på sykkelen
;
om bord på båten
brukt for å vise tilknytning mellom del og helhet
Eksempel
taket på huset
;
bladene på planten
;
butikken på hjørnet
;
enden på visa
brukt ved betegnelser for egenskaper i forhold til noe annet
Eksempel
høyden på bygget
;
fargen på veggen
;
størrelsen på beløpet
brukt i uttrykk som betegner situasjon, relasjon eller lignende
Eksempel
gleden er på min side
;
ta på seg et oppdrag
;
føle noe på seg
;
hilse på noen
;
være kyndig på flere felter
;
holde seg på et høyt nivå
;
du må høre på meg
;
vent på meg!
brukt i tidsuttrykk
Eksempel
på slaget fem
;
midt på dagen
;
på sine gamle dager
;
gjøre noe på en time
;
de har ikke vunnet en kamp på år og dag
;
jeg har ikke vært der på mange år
brukt for å indikere en rekke
;
etter
(
2
II
, 8)
Eksempel
gang på gang
;
tusener på tusener
brukt ved ord som betegner årsak, middel eller måte
Eksempel
på egen bekostning
;
be noen på middag
;
være på flukt
;
klare seg på et vis
;
spille på et instrument
;
ta fisk på garn
;
kjøre på høygir
;
kreve husleie på forskudd
;
lese bøker på engelsk
;
spille et stykke på oppfordring fra publikum
med hensyn til
Eksempel
god på smak
;
på godt og vondt
;
er du sikker på det?
ved hjelp av
Eksempel
gå på bensin
;
konkurrere på service
brukt ved tallstørrelser
Eksempel
en fisk på 2 kg
;
en regning på 100 kr
;
en tekst på maksimum 100 sider
brukt ved fordeling
Eksempel
det ble 200 kr på hver
brukt ved bevegelse eller flytting av noe
Eksempel
løfte på hatten
;
gløtte på døra
om sansing eller henvendelse: i retning av noe eller noen
;
mot
Eksempel
rope på noen
;
se på tv
;
de titter på hverandre
brukt som
verbalpartikkel
Eksempel
drive på med noe
;
det fryser på
;
det stod ikke lenge på
;
det tok hardt på
;
skru på lyset
;
slå på radioen
;
kan jeg få sitte på med deg?
brukt sammen med verb i uttrykk med ‘seg’
Eksempel
kle på seg
;
ha på seg varme klær
;
la vente på seg
;
hun har lagt på seg
brukt som adverb: i aktiv tilstand
Eksempel
lyset er på
;
tv-en står på
Faste uttrykk
ha noe på noen
beskylde noen for noe ufordelaktig eller ulovlig
da politiet kom på døra, skjønte han at de måtte ha noe på ham
ligne på
se ut som
hun ligner på moren sin
på forhånd
i forveien
;
tidligere, før
beregne noe på
forhånd
;
det kunne jeg ha sagt deg på
forhånd
på fote
i orden, i tilfredsstillende tilstand
få noe på fote
;
hjelpe noen på fote
;
komme seg på fote igjen
på grunn av
som følge av
;
forkortet
pga.
hun kan ikke delta på grunn av sykdom
på kryss og tvers
i alle retninger
de gjennomsøkte området på
kryss
og tvers
på langs
i lengderetningen
skjære loffen opp på
langs
;
på langs og på tvers
på skjeve
på skrå, på skakke
stolpene står på skjeve
på tverke
skjevt, upassende, ubeleilig
alt gikk på tverke
stå på
hende, foregå
hva er det som står på her?
bråket sto ikke lenge på før politiet kom
henge i
;
jobbe hardt
de jobber og står på for å rekke fristen
være på'n
være i aktivitet
i morgen er det på’n igjen
være på
med trykksterkt ‘på’: være våken og engasjert
hun er alltid på
Artikkelside
ri
2
II
,
ride
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
ríða
Betydning og bruk
sitte på ryggen av et dyr og styre det framover
;
ferdes på hesteryggen
Eksempel
ri
på en hest
;
ri
i galopp
sitte skrevs over noe
Eksempel
ri
på gelenderet
;
ri
på båthvelvet
tynge over tid
;
plage
(
2
II)
Eksempel
jeg tror fanden rir henne
;
hva er det som rir deg?
seile eller ferdes på sjø eller bølge
dra fordel av
Eksempel
ri på en popularitetsbølge
om hanndyr: stige opp på hunndyr for å gjennomføre paring
Faste uttrykk
ikke ri den dagen en saler
være sen i vendingen
ri for anker
ligge for anker i en storm
ri inn
temme eller dressere hest til ridedyr
ri kjepphester
stadig uttrykke sin (fastlåste) mening om et emne
ri noen som en mare
være en stor plage for noen
de økonomiske vanskene red henne som en mare
ri paragrafer
følge loven svært strengt
;
være pirkete og formell
;
jamfør
paragrafrytter
ri prinsipper
tviholde på prinsippene sine uten å ta hensyn til andre faktorer
;
jamfør
prinsipprytter
ri stormen av
komme gjennom en storm ved å
ligge på været
overvinne vanskeligheter
ministeren red stormen av
Artikkelside
riktig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
, opprinnelig ‘som følger en rett linje’
Betydning og bruk
rett
(
3
III
, 2)
,
korrekt
(2)
Eksempel
rett og
riktig
;
finne det
riktige
svaret
;
alt gikk
riktig
for seg
;
regnskapet var
riktig
;
framgangsmåten var den eneste
riktige
;
gå
riktig
vei
;
svaret var riktig nok, selv om oppsettet var feil
helt ut
;
ordentlig
Eksempel
det ble ikke
riktig
jul i år
;
et
riktig
uvær
brukt som adverb:
riktig
pent
;
riktig
gode venner
;
en
riktig
snill gutt
;
det var
riktig
livlig
brukt som
adverb
: akkurat, nettopp
Eksempel
han er ikke
riktig
klok
;
det var
riktig
noe for deg
brukt som sisteledd i sammensetninger: som samsvarer med eller passer til det førsteleddet nevner
i ord som
moteriktig
tidsriktig
Artikkelside
bry seg
Betydning og bruk
Se:
bry
blande seg inn i utrengsmål
Eksempel
ikke bry deg!
vise omsorg
;
gripe inn
Eksempel
folk gidder ikke bry seg
;
det nytter å bry seg
Artikkelside
bry
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
brüden
‘plage, erte’, opprinnelig ‘drive utukt med’
;
beslektet
med
brud
Betydning og bruk
forstyrre, uroe
;
jamfør
brydd
Eksempel
kan jeg
bry
deg litt?
bry
hjernen med kompliserte saker
;
vil du være
brydd
med å svare på enda et par spørsmål?
Faste uttrykk
bry seg med
vise interesse for
;
umake seg med
hun hadde ikke tid til å bry seg med uvesentligheter
;
de hadde ikke brydd seg med å varsle pressen
bry seg om
være interessert i
ingen medier brydde seg om hendelsen
være glad i
bry seg om andre
bekymre seg for
;
ta hensyn til
ikke bry deg om kritikken
;
det er ingenting å bry seg om
bry seg
blande seg inn i utrengsmål
ikke bry deg!
vise omsorg
;
gripe inn
folk gidder ikke bry seg
;
det nytter å bry seg
Artikkelside
bare
3
III
adverb
Opphav
av
bar
(
5
V)
Betydning og bruk
ikke andre enn, ikke mer enn, kun
;
rett og slett
Eksempel
det er
bare
meg
;
det har bare vært noen dager siden
;
boka kostet
bare
98 kr
;
han kan godt, han vil
bare
ikke
brukt til å uttrykke forbehold
Eksempel
han skulle bare ha vært litt mer diplomatisk
brukt til å streke under et vilkår
eller
ønske
Eksempel
hadde vi
bare
hatt nok penger
brukt til å streke under et forbud eller en oppfordring
Eksempel
bare
ikke bry deg!
du kan
bare
våge!
det går
bare
ikke
;
det er bare å komme inn
Faste uttrykk
bare blåbær
noe som er lite å bry seg om
;
en bagatell
bare ikke
så nær som
;
uten
(2)
alle så det, bare ikke han
bare sorgen
mislykket, uten lyspunkter
bare så vidt
med svært knapp margin
;
i svært liten grad
det var bare så vidt de slapp unna
det skulle bare mangle
brukt for å uttrykke at noe er sagt eller gjort med glede eller som en selvfølge
ikke bare bare
det er ikke helt enkelt
;
krevende
Artikkelside
overanstrenge
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
anstrenge for sterkt
Eksempel
overanstrenge
øynene sine
;
du må ikke
overanstrenge
deg
brukt som adjektiv
en overanstrengt muskel
Artikkelside
love
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
lofa
;
beslektet
med
lov
(
3
III)
Betydning og bruk
si seg villig til noe
;
gi løfte om
Eksempel
love
noen noe
;
jeg kan ikke
love
mirakler
;
lov meg at du ikke blir sen!
love
å gjøre noe
;
love
å holde tett
;
love
å være snill
;
love
for mye
;
holde det en
lover
se ut til å bli, gi varsel, håp om
;
jamfør
lovende
Eksempel
dette
lover
godt
forsikre
,
garantere
Eksempel
jeg
lover
at dette skal bli siste gangen
;
det skal jeg
love
deg!
jeg skal love for at ...
;
han lovet på at han skulle sette ting på plass
Faste uttrykk
det lovede land
det landet som Gud lovet israelittene
love seg bort
binde seg til tjeneste
eller lignende
forlove seg
love ut
gi løfte om
;
utlove
love ut en dusør på 5000 kr
Artikkelside
Nynorskordboka
282
oppslagsord
på
preposisjon
Opphav
av
norrønt
upp á
‘opp på’
Tyding og bruk
brukt om plassering mot eit underlag eller inntil noko
Døme
maten står på bordet
;
sitje på benken
;
liggje på stranda
;
lese på senga
;
biletet heng på veggen
;
stå på ei liste
brukt om plassering i noko
Døme
det er vatn på flaska
;
ha pengar på lomma
brukt ved nemning for lokalitet, område eller liknande
Døme
bu på ein gard
;
vere ute på sjøen
brukt ved namn på øyar og dei fleste byane i innlandet
Døme
vere heimehøyrande på Stord
;
bu på Lillehammer
brukt ved nemning av lokale, institusjon eller liknande
Døme
gå på konsert
;
vere på skulen
;
dei er ute på byen
brukt ved ord for kroppsdel
Døme
kome seg på beina
;
stå på hendene
;
ha hår på brystet
;
træ ein ring på fingeren
brukt ved ord for transportmiddel
Døme
setje seg på sykkelen
;
gå på ski
;
om bord på båten
brukt for å vise tilknyting mellom del og heilskap
Døme
taket på huset
;
ulla på sauen
;
enden på visa
brukt ved nemningar for eigenskapar i forhold til noko anna
Døme
breidda på vegen
;
fargen på veggen
;
storleiken på beløpet
brukt i uttrykk som nemner relasjon, situasjon eller liknande
Døme
gleda er på mi side
;
ta noko på seg
;
helse på nokon
;
vente på noko
;
få tid på seg
;
kjenne noko på seg
;
sove på saka
;
vere ekspert på fleire område
;
resultatet er på nivå med det i fjor
brukt i tidsuttrykk
Døme
midt på dagen
;
på sine gamle dagar
;
gjere noko på ein time
;
hytta har ikkje vore i bruk på år og dag
;
eg har ikkje vore der på mange år
brukt for å indikere ei rekkje
;
etter
(
2
II
, 8)
Døme
tusen på tusen
;
gong på gong
brukt ved ord som nemner årsak, middel eller måte
Døme
på eigen kostnad
;
vere på jakt
;
klare seg på eit vis
;
ta fisk på garn
;
skyte på langt hald
;
truge nokon på livet
;
køyre på høggir
;
krevje husleige på forskot
;
lese bøker på engelsk
;
spele eit stykke på oppmoding frå publikum
med omsyn til
Døme
stor på vokster
;
på godt og vondt
med hjelp av
Døme
motoren går på bensin
;
konkurrere på kvalitet
brukt ved talstorleikar
Døme
ein fisk på to kilo
;
ein sum på 1 000 kr
;
ein periode på minimum ti år
brukt ved fordeling
Døme
det blir 200 kr på kvar
brukt ved rørsle eller flytting av noko
Døme
lyfte på hatten
;
gløtte på døra
om det å sanse eller vende seg til: i retning av noko eller nokon
;
mot
Døme
rope på nokon
;
sjå på tv
;
han tittar på henne
brukt som
verbalpartikkel
Døme
drive på med noko
;
det fryser på
;
det stod ikkje lenge på
;
det tok hardt på
;
vinden står på
;
kan eg sitje på med deg?
slå på radioen
brukt saman med verb i uttrykk med ‘seg’
Døme
kle på seg
;
la vente på seg
;
han har lagt på seg
brukt som adverb: i aktiv tilstand
Døme
tv-en er på
;
lyset står på
Faste uttrykk
ha noko på nokon
skulde nokon for noko ugunstig eller ulovleg
politiet har noko på han
likne på
sjå ut som
han liknar på mor si
på fote
i orden, i tilfredsstillande tilstand
få noko på fote
;
hjelpe nokon på fote
;
kome seg på fote att
på førehand
i førevegen
;
føreåt, tidlegare
skrive kontrakt på førehand
;
eg fekk ingen informasjon på førehand
på grunn av
som følgje av
;
forkorta
pga.
brua er stengd på grunn av uvêret
på kryss og tvers
i alle retningar
dei søkte gjennom området på kryss og tvers
på langs
i lengderetninga
skjere loffen på langs
;
på langs og på tvers
på skeive
på skakke, på skrå
kassene står på skeive
på tverke
ulagleg, bakvendt
dette kjem på tverke for meg
;
alt går på tverke i dag
stå på
gå føre seg
;
hende
kva er det som står på her?
krangelen stod ikkje lenge på
henge i
;
jobbe hardt
elevane har verkeleg stått på i dag
vere på han
vere i aktivitet
han er tidleg på han
vere på
med trykksterkt ‘på’: vere vaken og engasjert
for å lukkast må ein alltid vere på
Artikkelside
pø
,
pøh
interjeksjon
Tyding og bruk
brukt for å vise vanvyrdnad
Døme
pø, eg er ikkje redd deg!
Artikkelside
leggje
,
legge
leggja, legga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
leggja
;
av
liggje
Tyding og bruk
få til å liggje eller plassere i vassrett stilling
Døme
leggje
duk på bordet
;
leggje
barna til faste tider
;
han legg handa mot armlenet
setje frå seg
;
plassere i ein viss orden
Døme
leggje
bandasje på såret
;
leggje kabal
;
høna legg egg kvar dag
;
ho legg armen rundt barnet
dekkje, kle
Døme
leggje
fliser på badet
forme ut, byggje, lage
Døme
leggje
veg gjennom dalen
;
leggje
grunnen til eit internasjonalt samarbeid
;
dei legg planar
;
leggje
vin
ta vegen, fare
;
styre, stemne
Døme
leggje
av stad
;
leggje
på sprang
;
skipet legg frå kai
fastsetje, påleggje
Døme
leggje
skatt på utbytte
;
dei legg press på styresmaktene
bruke, ofre
Døme
dei legg arbeid på å få dei unge med
Faste uttrykk
leggje an på nokon
streve for å få nokon til kjærast
leggje av
halde att
;
spare
legg av eit brød til meg!
kvitte seg med
leggje av uvanane
leggje bak seg
forlate,
passere
leggje fleire mil bak seg
;
leggje fjella bak seg
gjere seg ferdig med
prøve å leggje det vonde bak seg
;
dei har lagt den bitre konflikten bak seg
leggje etter seg noko
late etter seg noko
dei har lagt appelsinskal etter seg i naturen
leggje fram
presentere
regjeringa la fram ei utgreiing
leggje frå seg
setje bort
;
plassere
dei la frå seg reiskapen
bli ferdig med
;
gløyme
leggje frå seg gamle fordommar
leggje i seg
ete mykje
leggje i veg
fare av stad
han legg i veg over jordet
leggje imot
kome med innvendingar
det var ikkje råd å leggje imot
gje til gjengjeld
leggje inn eit godt ord for
gå god for
leggje inn årene
slutte med ei verksemd
;
leggje opp
(1)
leggje inn
setje inn
;
installere
(1)
leggje inn alarm i huset
plassere i eller innanfor noko
han la inn snus
;
ho legg inn opplysningar om seg sjølv på nettet
;
dei vil leggje inn ein treningskamp i desember
gje beskjed om
;
melde
han la inn bod på eit hus
leggje i
oppfatte, forstå
kva legg du i det ordet?
leggje merke til
bli merksam på
;
anse, akte, observere
du legg merke til så mange ting
;
ein detalj som er verd å leggje merke til
leggje ned
få til å liggje nede
;
plassere
leggje ned ein krans
;
leggje ned ein kabel
gje opp, slutte med
leggje ned skulen
;
dei la ned drifta
hermetisere
leggje ned frukt
setje fram, hevde
leggje ned veto
;
aktor la ned påstand om ti års fengsel
utføre, gjere
leggje ned arbeid
;
dei legg ned ein stor innsats
leggje om
endre
leggje om kursen
;
leggje om til vinterdekk
leggje opp til
gjere opptak til
;
byrje med
;
planleggje
dei legg opp til ei omgjering av næringa
leggje opp
særleg
i
idrett
: slutte
han har ingen planar om å leggje opp denne sesongen
lage masker når ein strikkar eller heklar
ho la opp masker til ein genser
leggje på seg
bli tjukkare
ho er redd for å leggje på seg
leggje på
gjere større
;
auke
leggje
på prisane
leggje saman
addere
leggje seg borti
blande seg (utidig) inn i
dei ynskjer ikkje å leggje seg borti det heile
leggje seg etter
prøve å få tak i
han legg seg etter kvinnfolka
prøve å lære seg
dei la seg etter å snakke eit utanlandsk språk
leggje seg flat
vedgå ein feil
det hjelper lite å leggje seg flat når det ikkje får konsekvensar
leggje seg imellom
gå imellom, få ende på ein strid
;
mekle
leggje seg oppi
bli med i, blande seg borti
han legg seg oppi mykje
leggje seg opp
samle på, spare
leggje
seg opp pengar
leggje seg på minne
setje seg føre å hugse noko
leggje seg til
bli liggjande til sengs
skaffe seg
leggje
seg til uvanar
leggje seg ut med
kome i strid med
leggje seg
innta ei liggjande stilling
;
gå til sengs
leggje seg for å sove
;
ho legg seg sjuk i fire dagar
;
leggje seg inn på sjukehus
;
hunden la seg på golvet
bli liggjande
isen legg seg på fjorden
;
snøen har lagt seg på vegane
;
wienerbrød kan leggje seg på sidebeina
stilne, spakne
applausen legg seg
;
stormen la seg
leggje til grunn
ha som utgangspunkt eller føresetnad
leggje eiga erfaring til grunn for avgjerda
leggje til rette/rettes
rydde, ordne
;
førebu
kommunen legg til rette for søppelsortering
leggje til
plusse på, føye til
leggje under seg
eigne til seg, ta makt over
leggje ut om
greie ut, forklare (i det vide og breie)
ho måtte leggje ut om røynslene sine
leggje ut
starte ei reise
leggje ut på ein ekspedisjon
;
dei spurde om vêret før dei la ut
betale for
eg kan leggje ut for deg
setje ut
;
plassere
leggje ut mat til måkene
gjere tilgjengeleg
leggje ut billettar for sal
;
avisa legg ut nyhende på internett
leggje ved
la liggje saman med noko anna
;
jamfør
vedlegg
til søknaden må du leggje ved nødvendig dokumentasjon
leggje vegen om
fare innom
han la vegen om grannegarden
leggje vekt på
la (noko) telje sterkt
ho legg vekt på erfaring
leggje vinn på
leggje arbeid på, gjere seg føre med
Artikkelside
bry
2
II
verb
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
brüden
‘plage, erte’,
opphavleg
‘drive utukt med’
;
samanheng
med
brur
Tyding og bruk
forstyrre, uroe
;
jamfør
brydd
Døme
kan eg bry deg litt?
er dette noko å bry hjernen med?
vere brydd med noko
Faste uttrykk
bry seg med
vise interesse for
;
umake seg med
ho har det for travelt til å bry seg med dette
bry seg om
vere interessert i
ingen brydde seg om dette
vere glad i
dei bryr seg om kvarandre
ta omsyn til
det er ikkje noko å bry seg om
bry seg
blande seg inn i utrengsmål
ikkje bry deg!
vise omsorg
;
gripe inn
det nyttar å bry seg
;
folk kan døy på gata utan at folk bryr seg
;
godt å sjå at folk bryr seg
Artikkelside
oppi
preposisjon
Tyding og bruk
i den øvre delen
;
oppe i
Døme
bu oppi dalen
brukt for å uttrykkje retning opp i noko
Døme
set deg oppi kjerra
;
få noko oppi handa
brukt som adverb: om rørsle opp i noko
Døme
her er båten, stig oppi!
brukt for å uttrykkje overgang
;
til
(
3
III
, 3)
Døme
kremen vart oppi smør
Faste uttrykk
midt oppi det
i sentrum av ei hending
;
med direkte erfaring
det var interessant å høyre versjonen til nokon som står midt oppi det
Artikkelside
misunne
misunna
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
ynskje seg noko ein annan har
;
vere bitter
eller
sjalu over at ein annan har visse føremoner
;
ikkje unne
;
avunde
Døme
eg misunner deg som skal reise på ferie
;
han misunnte dei hytta ved sjøen
;
eg misunner deg ikkje det oppdraget
Artikkelside
rar
adjektiv
Vis bøying
Opphav
gjennom
lågtysk
, frå
latin
rarus
‘sjeldsynt’
Tyding og bruk
som er uvanleg og derfor vekkjer undring eller merksemd
;
merkeleg, underleg, pussig
;
påfallande
Døme
rare fakter
;
ein rar kar
;
her skal du få sjå noko rart!
eg kjenner meg så rar
brukt som
adverb
:
ho spring så rart
;
det ser rart ut
triveleg, hyggjeleg, artig
;
moro
Døme
det var rart å sjå deg att!
Faste uttrykk
det er rart med det
brukt som ettertenksam eller undrande stadfesting
det er rart med det, men ein ven seg til det meste
ikkje rar
ikkje god
;
dårleg, ring
helsa var ikkje rar
;
han fekk ikkje rare hjelpa
;
det er ikkje rare greiene
mykje rart
mykje forskjellig
ha mykje rart i skuffene
Artikkelside
gje
,
gjeve
,
gi
gjeva
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
gefa
Tyding og bruk
la
få
(
2
II
, 1)
;
(over)rekkje,
levere
;
la kome frå seg, sende ut, føre fram, skaffe
Døme
gje meg avisa
;
det heile gav eit sterkt inntrykk
;
gje
atterljom
;
gje
seg tid til noko
;
gje
nokon skylda for noko
;
gje
nokon bank
;
gje
nokon høve til noko
;
gje
døme
;
gje
svar
;
gje
lov
;
gje
samtykke
;
gje
nokon rett
;
gje
hjelp
;
gje
gass
;
gje
avkall på noko
;
gje
akt
;
gje
tol
brukt for å uttrykkje ynske
Døme
Gud gjeve det er sant!
gjev det er sant!
mate
(1)
,
fôre
(
4
IV
, 1)
Døme
gje
ungen
;
gje
krøtera
la få som gåve
;
skjenkje
(3)
,
donere
Døme
gje
pengar
;
gje
bort gåver
;
gje
rabatt
bruke alle sine krefter og all si tid på noko
;
ofre
(4)
Døme
gje
livet sitt for nokon
eller
noko
dele ut kort i kortspel
Døme
din tur å
gje
stå for
;
halde
Døme
gje
ein middag
;
gje
ein konsert
;
gje
undervisning
;
gje
timar
kaste av seg
;
produsere, yte, prestere
Døme
gje
gode renter
;
boka gjev mykje
;
jorda gjev lite av seg
;
gje
resultat
;
han har ingenting å gje
gje ut i vederlag for noko
;
betale
(1)
Døme
gje
80 kr for boka
;
eg skulle
gje
mykje for å få vite det
Faste uttrykk
gje att
om handel: gje vekslepengar
gje att på ein tiar
fortelje att
;
referere
(2)
gje att noko ein har høyrt
gje blaffen i
vere likeglad med
gje blaffen i politikk
;
gje blanke blaffen i vedtaket
;
ho gav blaffen
gje bryst
amme
(
2
II)
gje ein god dag i
ikkje bry seg om
;
gje blaffen i
han gav ein god dag i arbeidet sitt
gje etter
om underlag:
svikte
(1)
planken gav etter
om person: føye seg eller vike
gje etter for krava
;
dei gav etter for presset
gje frå seg
(motvillig) overlate til nokon
gje frå seg førarkortet
;
gje frå seg makta
;
gje frå seg råderetten
gje igjen
gje vekslepengar
gje igjen på ein hundrings
gje inn
skjelle (nokon) ut
gje og ta
vere villig til å inngå komporomiss
gje opp
opplyse om,
offentleggjere
gje opp namn og adresse
;
gje opp inntekta for siste året
om person: slutte å kjempe, resignere
nei, no gjev eg opp
;
gje opp kampen
;
gje opp anden
;
gje opp all von
gje på
få opp farten; halde (intenst) på (med noko), drive på
gje seg heilt og fullt til
vie seg til (noko)
gje seg i ferd med
gå i gang med
gje seg i kast med
gå i gang med
gje seg i lag
slå lag (med nokon)
gje seg i veg
byrje å fare eller gå
gje seg over
overgje seg
;
miste motet
;
bli heilt maktstolen eller himmelfallen
gje seg sjølv
vere sjølvsagd eller opplagd
løysinga gjev seg sjølv
;
svaret gjev seg sjølv
gje seg til å
byrje å
han gav seg til å gråte
gje seg til
bli verande
;
slå seg til ro
ho gav seg til i bygda
gje seg ut for
påstå å vere eller spele nokon
gje seg ut på
gå i gang med
gje seg
om underlag: sige, svikte, gje etter
golvet gav seg under han
avta i styrke
;
gå tilbake
stormen har gjeve seg
;
sjukdomen har gjeve seg
gje etter
(2)
;
bøye av
slutte
(1)
med noko
han har gjeve seg med idretten
;
no får du gje deg med dette tullet!
gje ut
sende (bøker, blad) på marknaden
ikkje gje frå seg ein lyd
vere still
;
teie
(
2
II
, 2)
han gav ikkje frå seg ein lyd
ikkje gje mykje for
verdsetje (noko) lågt eller sjå ned på (nokon)
kva gjev du meg for det?
kva synest du om slikt?
Artikkelside
bable
babla
verb
Vis bøying
Opphav
lydord
,
jamfør
engelsk
babble
;
tysk
babbeln
og
svensk
babbla
Tyding og bruk
tale utydeleg, prate tull
;
plapre
,
skravle
(
2
II)
Døme
kva er det du står og bablar or deg?
Artikkelside
for
6
VI
preposisjon
Opphav
norrønt
fyr, fyrir
;
jamfør
føre
(
3
III)
Tyding og bruk
framfor
(1)
,
nær
(
2
II)
Døme
stå for døra
;
stå for tur
;
midt for nasen på dei
;
stire fram for seg
;
halde for nasen
;
liggje for døden
;
for bordenden
;
ha for handa
;
møte for retten
;
bind for auga
;
suse for øyra
;
det svartna for auga
brukt som adverb
sjå seg for
;
ta seg for
i høve til
Døme
aust for elva
;
sør for Stad
;
til side for målet
;
til høgre for vindauget
til støtte
eller
gagn for
Døme
er du for eller imot?
eg er for å gå dit
;
tale for noko
;
streve for noko
;
leve og ande for jobben
;
til forsvar for freden
;
svare for seg
;
kan du vaske bordet for meg?
eg har rydda for deg
med omsyn til
;
når det gjeld
Døme
godt for helsa
;
det er viktig for mora
;
dette blir vanskeleg for meg
;
det same gjeld for alle
;
vere blind for farane
;
til glede for dei
;
gjere det lett for kvarandre
;
for moro skuld
;
gå tom for bensin
;
passe seg for ulven
;
ord for dagen
med føremål om
Døme
leggje seg for å kvile
;
gå heim for å ete
;
delta for å vinne
;
dra til fjells for å gå på ski
;
gå på skulen for å lære
;
kjøpe kake for å feire
;
ringje for å spørje om råd
på grunn av
Døme
vere kjend for bøkene sine
;
få straff for noko
;
ikkje sove for bråket
;
kva græt du for?
som er meint for, tiltenkt
Døme
fysikk for grunnskulen
;
politikk for folk flest
;
stønad for sjuke
;
tankar for ei anna tid
sett ut ifrå, i relasjon til
;
med tanke på
Døme
vere klok for alderen
;
det er kaldt for årstida
ved tildeling av eigenskap eller identitet
;
som
(
2
II
, 2)
Døme
døype guten for Ola
;
ta for god fisk
;
gje seg ut for rikmann
;
rekne for intelligent
;
finne for godt å reise
;
ha for vane
;
for eksempel
;
seie for visst
i uttrykk for måte eller reiskap
Døme
grave for hand
;
jobbe for eiga maskin
;
liggje for anker
;
gå for full fart
i uttrykk for tid
Døme
for lenge sidan
;
for to år sidan
;
dei drog for to minutt sidan
i uttrykk for rekkjefølgje
Døme
for det første
;
for tredje gong
;
steg for steg
;
time for time
i uttrykk for pris eller vederlag
;
mot
(
3
III
, 13)
Døme
100 kroner for jakka
;
betale fleire tusen kroner for billetten
;
det er dyrt for eit teppe
;
ikkje for alt i verda
mest i faste uttrykk: i staden for
Døme
få steinar for brød
;
rette bakar for smed
;
få syn for segn
i spørjesetningar
Døme
kva for hus er dette?
kva for nokon?
kva for ein sykkel har du?
i utrop:
Døme
for eit vêr!
for ein triveleg person!
no kjem du her, for pokker!
for svarte svingande!
brukt som
adverb
:
altfor
(1)
, i overkant
Døme
kjøpe for mykje mat
;
reint for gale
;
halde seg for god til slikt
;
ikkje vite for vel
;
sove for lenge
;
det er for seint no
;
det kjem for få folk
;
det er for langt å gå
Faste uttrykk
for det om
fordi om, jamvel om
eg kan vel dra for det om du blir heime?
for det
derfor
(1)
for det skal du få svi
trass i
;
likevel
det gjekk bra for det
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 30
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100