Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
14114 treff

Bokmålsordboka 6590 oppslagsord

grunnform

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. opphavlig form som ligger til grunn for eventuelle variasjoner eller andre former;
    grunnleggende eller vanligste form noe har
  2. i språkvitenskap: ubøyd form;
    ordform som danner utgangspunkt for et paradigme (3)
    Eksempel
    • ‘gris’ er grunnform av ‘grisen’, ‘griser’ og ‘grisene’
  3. i matematikk: hver av de geometriske formene sirkel, trekant og firkant
    Eksempel
    • elevene leter etter grunnformene i naturen
  4. i fysiologi: form (5) kroppen vanligvis er i;
    gjennomsnittlig fysisk tilstand
    Eksempel
    • en bør ha god grunnform for å begi seg ut på en slik tur
Artikkelside

grunnfestet, grunnfesta

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke lar seg påvirke eller forandre;
med fast grunnlag;
urokkelig, fast etablert
Eksempel
  • tanken om likhet for loven er grunnfestet i folket;
  • posisjonen hans er grunnfestet i norsk historie
Artikkelside

grunnfast

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som ikke kan flyttes;
    på fast grunn
    Eksempel
    • grunnfaste vindmøller på havet
  2. som ikke lar seg påvirke eller forandre;
    Eksempel
    • hun er grunnfast i sine prinsipper
Artikkelside

grunne 2

verb

Opphav

av grunn (1

Betydning og bruk

  1. bygge, basere
    Eksempel
    • skepsisen er grunnet på frykt;
    • grunnet oppussing vil forretningen være stengt inntil videre
  2. overstryke en flate med grunning (1, 2) for å klargjøre for maling;
    gi grunnstrøk med maling
    Eksempel
    • grunne huset
  3. Eksempel
    • grunne et rike

Faste uttrykk

  • grunne seg på
    ha som årsak eller forutsetning;
    bygge på, basere seg på
    • konklusjonen grunner seg på feiltolkninger
Artikkelside

grubleri

substantiv intetkjønn

Uttale

grubˋleri; grubleriˊ

Betydning og bruk

  1. det å gruble;
    refleksjon, spekulasjon
    Eksempel
    • fortape seg i grublerier;
    • synke ned i grublerier
  2. Eksempel
    • religiøse grublerier
Artikkelside

grovbarket, grovbarka

adjektiv

Betydning og bruk

  1. med grov hud
    Eksempel
    • grovbarkede hender
  2. i overført betydning: tøff, hardfør;
    som ikke tar seg nær av ting
Artikkelside

grotte

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av italiensk grotta, av middelalderlatin grupta; samme opprinnelse som krypt

Betydning og bruk

(stor) hule i fjell
Eksempel
  • skjule seg i en grotte
Artikkelside

glede seg

Betydning og bruk

være eller bli glad;
vise eller føle glede;
Se: glede
Eksempel
  • her er det mye å glede seg ved;
  • jeg gleder meg over de fine høstfargene
Artikkelside

glugg 2

adverb

Betydning og bruk

brukt forsterkende: aldeles, beint, helt, kvekk
Eksempel
  • le seg glugg i hjel;
  • de koser seg glugg fra morgen til kveld;
  • hun jobber seg glugg fordervet
Artikkelside

glitre

verb

Opphav

norrønt glitra

Betydning og bruk

  1. skinne sterkt og blinkende
    Eksempel
    • det glitret i sjøen;
    • juletreet glitrer
  2. utmerke seg;
Artikkelside

Nynorskordboka 7524 oppslagsord

grugge 2

grugga

verb

Tyding og bruk

gjere gruggen;
Døme
  • grugge til vatnet

Faste uttrykk

  • grugge seg til
    om vêr: bli disig eller yren
Artikkelside

grue 2

grua

verb

Opphav

frå lågtysk; samanheng med gru

Tyding og bruk

kjenne frykt eller ulyst (for noko som skal skje);
vere nervøs, ottast;
Døme
  • det er ingenting å grue for;
  • han gruer for å gå ut

Faste uttrykk

  • grue seg
    kjenne frykt eller ulyst (for noko som skal skje);
    vere nervøs, ottast
    • eg gruer meg litt til premieren;
    • ho grudde seg for den lange turen heim
Artikkelside

grual

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som (ofte) gruer seg;
    ottefull, angstfull
    Døme
    • bli meir grual med alderen
  2. som ein gruer seg til;
    skremmande, frykta;
    uynskt, ufyseleg
    Døme
    • ein grual tur
Artikkelside

gro 2

verb

Opphav

norrønt gróa

Tyding og bruk

  1. byrje å vekse frå frø, frukt eller knoll;
    Døme
    • potetene gror
  2. vekse fram, utvikle seg;
    finnast på ein stad
    Døme
    • graset gror dårleg;
    • håret har begynt å gro ut igjen;
    • det gror godt i hagen i år;
    • om vinteren gror ingenting
  3. i overført tyding: vekse fram, utvikle seg, finnast
    Døme
    • det gror godt i rørsla for tida;
    • ein ny generasjon av politikarar er i ferd med å gro fram
  4. om sår: lækjast, heilne, bli bra;
    fyllast med nytt kroppsvev
    Døme
    • såret har ikkje grodd enno
  5. få til å vekse;
    la vekse
    Døme
    • gjere eit forsøk på å gro bart

Faste uttrykk

  • gro att/til
    vekse til med vegetasjon;
    tetne med skit
    • lyngheia er i ferd med å gro til;
    • området gror att med skog
  • gro fast
    • bli verande i ro så lenge at ein heng fast i underlaget eller ein annan ting
      • fiber frå kleda har grodd fast i såret
    • i overført tyding: bli verande på ein stad eller i ein tilstand så lenge at ein ikkje greier å fare vekk frå staden eller endre tilstand
      • eg vil ikkje gro fast i denne jobben resten av livet;
      • etter 50 år har dei grodd fast i bygda
  • gro ned
    vere i ro så lenge eller bli brukt så lite at noko blir dekt med rot, skit eller vegetasjon
    • muren er i ferd med å gro ned
Artikkelside

grisk

adjektiv

Opphav

samanheng med norrønt gríð ‘oppøsing’

Tyding og bruk

grådig etter å kare til seg;
Døme
  • vere grisk etter pengar
Artikkelside

grise

grisa

verb

Opphav

av gris (1

Tyding og bruk

  1. om purke: få ungar, føde
  2. skitne, søle, ureine
    Døme
    • grise til benken;
    • grise seg til;
    • grise med maling og tusj
Artikkelside

grunnlovsbrot, grunnlovsbrott

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

brot på grunnlov
Døme
  • presidenten har gjort seg skuldig i grunnlovsbrot
Artikkelside

glede seg

Tyding og bruk

vere eller bli glad;
vise eller oppleve glede;
Sjå: glede
Døme
  • han gledde seg stort over at vedtaket hadde gått gjennom;
  • vi gleder oss saman med dykk
Artikkelside

gløype

gløypa

verb

Opphav

norrønt gleypa; samanheng med glupe

Tyding og bruk

sluke, svelgje;
glefse, jafse
Døme
  • gløype i seg maten
Artikkelside

gløyme 2

gløyma

verb

Opphav

norrønt gleyma av glaumr ‘overstadig glede’, opphavleg ‘vere overstadig lystig (og derfor forsøme)

Tyding og bruk

  1. ikkje hugse;
    la gå or minnet
    Døme
    • eg har gløymt korleis eg gjer det;
    • henne gløymer eg aldri;
    • dei hadde gløymt kva dei krangla om
  2. leggje att ved eit uhell
    Døme
    • gløyme paraplyen på bussen;
    • eg gløymde att matpakka heime
  3. ikkje gjere;
    forsøme, unnlate
    Døme
    • gløyme å sløkkje lyset;
    • gløyme pliktene sine
  4. ikkje bry seg om eller ta omsyn til;
    ikkje tenkje på
    Døme
    • gløyme gammal fiendskap;
    • gløym det!
    • vi har lett for å gløyme dei eldre;
    • kjenne seg gløymd av samfunnet

Faste uttrykk

  • gløyme seg sjølv
    gjere noko utan å tenkje på eigen fordel;
    vere usjølvisk
  • gløyme seg
    gjere noko utan å tenkje seg om
Artikkelside
Side 8 av 753