Nynorskordboka
gløype
gløypa
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å gløypaå gløype | gløyper | gløypte | har gløypt | gløyp! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| gløypt + substantiv | gløypt + substantiv | den/det gløypte + substantiv | gløypte + substantiv | gløypande |
Opphav
norrønt gleypa; samanheng med glupeTyding og bruk
sluke, svelgje;
glefse, jafse
Døme
- gløype i seg maten