Avansert søk

236 treff

Bokmålsordboka 86 oppslagsord

slå 2

verb

Opphav

norrønt slá

Betydning og bruk

  1. svinge, bevege hånd, redskap eller lignende raskt (mot noe)
    Eksempel
    • slå i en spiker;
    • slå noe i stykker;
    • slå til en;
    • slå neven i bordet;
    • slå hesten med svepe;
    • slå en helseløs, i hjel;
    • være helt slått ut av varmenhelt utenfor, satt ut av spill;
    • slå seg igjennom som musikeroverleve som;
    • slå seg for sitt brystse bryst (2);
    • slå seg på brystetse bryst;
    • slå ut med armene;
    • slå med vingene;
    • slå takten;
    • slå inn 20 kr på kasseapparatet;
    • slå asken av sigaretten;
    • slå på harpe, tromme;
    • slå en pasningi fotball;
    • hesten slo bakut
    • hogge av, skjære
      • bjørnen slo fem sauerdrepte;
      • slå gress med ljå
  2. Eksempel
    • slå seg fordervet;
    • slå ut en tann;
    • slå hodet mot noe
  3. Eksempel
    • mitt hjerte slår for deg
  4. Eksempel
    • i overført betydning: japansk fotoindustri slår ut den amerikanske;
    • bli slått ut i en turneringsatt utenfor;
    • slå en i samløp;
    • fienden er slått
    • tvinge (2
      • slå under seg store landområder;
      • slå angrepet tilbake;
      • slå fienden på flukt
  5. Eksempel
    • det slo meg at dette var noe å satse påsyntes plutselig klart;
    • bli slått av en ulykke
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • en slående karakteristikkrammende
    • gjøre virkning
      • et teaterstykke som slår
  6. lage lyd, smell
    Eksempel
    • seilene slo friskt i vinden;
    • vinduet stod og slo;
    • tordenen slo;
    • klokka slår
  7. Eksempel
    • slå leir;
    • slå krøll på halen;
    • slå en strek overi overført betydning: betrakte som glemt ; se strek;
    • slå en sirkel;
    • slå en ring om noe
    • utføre
      • slå myntprege; også: tjene penger ; se mynt (1);
      • slå triller;
      • slå alarm;
      • slå ild;
      • muren slo sprekker;
      • slå en tunnel;
      • slå stiftense stift (1
  8. binde, legge omkring
    Eksempel
    • slå armene rundt halsen på en;
    • slå papir rundt noe;
    • slå et tau rundt seg
  9. helle (raskt)
    Eksempel
    • slå lensse lens (2;
    • slå i seg en dram;
    • slå en bøtte vann på varmen
  10. bevege noe raskt
    Eksempel
    • slå øynene nedrette;
    • slå opp, etter noe i et leksikonåpne for å undersøke;
    • slå boka sammen;
    • slå opp boka;
    • slå opp døra;
    • slå døra igjen
    • bevege seg raskt
      • viseren slo ut
  11. Eksempel
    • granatene slo gjennom jordvollen
    • i overført betydning:
    • styrte, komme (farende)
      • en rar lukt slo mot ossmøtte oss;
      • lynet slo ned;
      • bølgene slo over båten
    • blaffe
      • flammene slo i været
  12. Eksempel
    • slå av en pratprate;
    • slå noen konkurs
  13. Eksempel
    • slå et slag over golvet
    • baute
      • båten slo seg opp mot vinden
  14. med ulik betydning i faste uttrykk:
    Eksempel
    • dette vil slå ut i høyere priserføre til;
    • slå ut i full blomstspringe ut;
    • slå sammenforene;
    • slå av, på lyset, motorenkople inn, ut
  15. brukt refleksivt med ulik betydning
    Eksempel
    • slå seg i lag medgi seg i lag med;
    • sykdommen slo seg på lungeneangrep;
    • slå seg til roroe seg;
    • slå seg til ro mednøye seg med
    • vri
      • døra har slått seg

Faste uttrykk

  • få/slå kloa i
    også: få tak i
  • slå an på
    flørte med en gutt, ei jente
  • slå an
    være ettertraktet
  • slå av på
    redusere (pris, kvalitet)
  • slå bort
    også: ikke ville snakke om
  • slå en plate
    fortelle en skrøne, lyve
  • slå et slag for
    gå i bresjen for
  • slå fast
    konstatere
  • slå feil
    mislykkes; ikke gå i oppfyllelse
  • slå fra seg
    forsvare seg
  • slå frampå om
    antyde
  • slå følge med
    gi seg i følge med
  • slå gjennom
    bli anerkjent (som kunstner, forfatter)
  • slå i hjel tiden med
    fordrive tiden med
  • slå inn på
    styre inn på, begynne med
  • slå lag med
    gi seg i lag med
  • slå ned på
    kaste seg over
  • slå ned
    også: knekke, knuse
  • slå noe fra seg
    slutte å tenke på
  • slå om
    skifte om
  • slå opp med
    avslutte et kjæresteforhold, forlovelse
  • slå opp
    kunngjøre (i avis, blad) under store underskrifter
  • slå på tråden
    ringe
  • slå seg fram
    også: arbeide, streve seg fram
  • slå seg løs
    riktig more seg
  • slå seg ned
    sette seg; bosette seg
  • slå seg opp
    komme ovenpå
  • slå seg på
    begynne med
  • slå seg til
    gi seg til
  • slå seg vrang
    bli umulig
  • slå seg
    også: bli fuktig eller rimet
  • slå stort på
    leve flott, sløse
  • slå til
    gå i oppfyllelse; gi godt resultat
  • slå til
    godta, si ja
  • slå til
    også: gripe (hardt) inn

skåk

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

beslektet med skokle

Betydning og bruk

hver av de to stengene mellom hesteselen og kjøretøyet eller redskapet som hesten trekker

Faste uttrykk

  • slå på skåka og mene merra
    komme med kritikk eller klage som ikke er rettet direkte mot det eller den en vil ramme

skylapp

substantiv hankjønn

Opphav

av sky (3

Betydning og bruk

lærlapp som er festet til et bissel for å hindre hesten i å se til siden

Faste uttrykk

  • med skylapper
    også: trangsynt og ensidig

skumme

verb

Opphav

av skum (1

Betydning og bruk

  1. danne skum, fråde
    Eksempel
    • skumme av raseri;
    • såpe skummer lett i mykt vann;
    • ølet skummet i glassene;
    • elva skummet gjennom gjelet
    • som adverb i presens partisipp:
      • hesten var skummende svett
  2. fjerne skum eller øvre lag
    Eksempel
    • skumme melkta fløten av

Faste uttrykk

  • skumme fløten av
    også: sko seg på, få det beste av (noe)
  • skumme inn
    sope inn

skum 1

substantiv intetkjønn

Opphav

egentlig ‘dekkende lag’

Betydning og bruk

  1. hvite blærer som danner seg på væske som er i sterk bevegelse
    Eksempel
    • skummet av en foss;
    • ølskum;
    • være falsk som skum på vann
  2. lag av såpeblærer
    Eksempel
    • såpeskum
    • masse av luftfylte blærer som brukes til å slokke brann med

skrittgang

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

jevn, rolig gange
Eksempel
  • hesten gikk i skrittgang

skoning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av sko (2

Betydning og bruk

  1. jernbeslag på hjul eller lignende
  2. skoene på en hest
    Eksempel
    • hesten hadde god skoning

sjenkel

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

i ridespråk: innsiden av leggen
Eksempel
  • gi hesten av sjenkelen

sele 2

verb

Betydning og bruk

legge sele på
Eksempel
  • sele hesten;
  • sele på, av

frøse

verb

Opphav

beslektet med frese (1 , opprinnelig lydord

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • bølgene frøser om båten
  2. blåse luft fort ut
    Eksempel
    • hesten frøser;
    • frøse av sinne

Nynorskordboka 150 oppslagsord

bakspor

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. rekkje av spor bak eller i motsett retning av den som har late dei etter seg
    Døme
    • følgje baksporet til bjørnen;
    • elgen vaktar baksporet sitt
  2. i hestesport: startposisjon bak i feltet
    Døme
    • trass bakspor klarte hesten å springe frå dei andre

dressurriding

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

grein innan hestesport der hest og ryttar demonstrerer korleis hesten kan bevege seg og vere lydig

åveltes

adverb

Tyding og bruk

på ryggen med føtene i vêret;
Døme
  • hesten ligg åveltes

åvelta

adjektiv

Opphav

jamfør norrønt afvelta

Tyding og bruk

  1. velta over ende;
    i koll, med føtene i vêret;
    • eit åvelta lass;
    • ein åvelta båt
  2. ofte som adverb:
    • hesten ligg åvelta

åvelt 2

adjektiv

Tyding og bruk

åvelta, ålvelt, i koll, over ende;
særleg som adverb:
Døme
  • hesten ligg reint åvelt;
  • han gjekk åvelt

åvelt 1

substantiv hankjønn

Opphav

sjå åvelta

Tyding og bruk

Døme
  • dette i åvelt;
  • liggje i åvelt;
  • køyre hesten i åvelt

ålvelte

substantiv hokjønn

Opphav

av velte (1

Tyding og bruk

ålvelt stode
Døme
  • liggje i ålvelte (el. i ålvelta)på ryggen;
  • kome i ålvelte (el. i ålvelta);
  • lasset velta og hesten kom i ålvelte

åthuge

åthuga

verb

Opphav

norrønt athuga; jamfør huge (2

Tyding og bruk

  1. leggje merke til, gje akt på;
    rekne etter
    Døme
    • han ville åthuge dette betre;
    • hestehandlaren plar åthuge vel hesten han kjøper
  2. i uttrykk:

Faste uttrykk

  • åthuge på
    tenkje på

ålvelt

adjektiv

Tyding og bruk

heilt velt, med føtene i vêret
Døme
  • hesten ligg ålvelt

åkavt

adverb

Opphav

norrønt ákaft

Tyding og bruk

hardt, ofseleg;
brått
Døme
  • han sprengde hesten, så åkavt køyrde han