Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
661 treff
Bokmålsordboka
267
oppslagsord
klar tale
Betydning og bruk
tale som ikke er til å misforstå
;
Se:
klar
Artikkelside
klart språk
Betydning og bruk
språk, tale som ikke er til å misforstå
;
Se:
klar
Eksempel
i klart språk betyr det ytterligere innstramning
Artikkelside
kunstpause
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
pause
i tale, musikk
og lignende
brukt for å oppnå en effekt,
for eksempel
framkalle spenning, forventning eller understreke noe
Eksempel
hun tok en liten kunstpause før hun endelig svarte
Artikkelside
lavtone
,
lågtone
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
laveste tonetrinn i tale
intonasjon
(3)
preget av tonesenkning
Artikkelside
høre
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
heyra
Betydning og bruk
oppfange lyd
;
sanse med hørselen
Eksempel
høre
godt
;
høre stemmen hennes
;
høre en fjern lyd
;
høre noens skritt
;
hørte jeg feil?
høre en bil komme
få vite
;
få greie på, bli fortalt
Eksempel
jeg
hører
dere skal til Spania?
hun hørte på stemmen min at jeg var nervøs
;
der kan du
høre
;
jeg ringte for å
høre
om toget var i rute
;
har du hørt nyheten?
høre med full oppmerksomhet
;
lytte
til
Eksempel
høre
på radio
;
høre på musikk
;
sitte og høre på en historie
;
hør hva jeg sier!
nei, hør nå her!
innrette seg etter noens råd eller henstilling
Eksempel
når skal dere høre?
jeg har prøvd å snakke til ham, men han vil ikke høre
spørre ut nøye
;
eksaminere
(2)
Eksempel
høre elevene i leksene
i jus: la noen få formidle sin side av saken
;
jamfør
høring
(
1
I)
Eksempel
høre begge parter i rettssaken
;
mange instanser ble hørt i forbindelse med utredningen
Faste uttrykk
dertil hørende
som hører til
;
som følger med
høytid med dertil hørende feiring
høre etter
lytte oppmerksomt
høre etter når noen snakker
høre fra
bli kontaktet av
;
få beskjed av
vente å høre fra noen
;
jeg har ikke hørt fra noen
høre hjemme
ha sitt hjem, hjemsted; høre til
bandet hører hjemme i Oslo
ha plassen sin
;
passe inn
oppførsel som ikke hører hjemme noen steder
;
det hører ingen steder
hjemme
høre innom
stikke innom
høre innunder
være underlagt
området hører inn under politiets ansvar
høre med
være knyttet til
;
være viktig å ha med
litt vin hører med
;
det hører med til historien at det bare var et uhell
høre noe til
høre nytt eller tale om noen
hører du noe til datteren din?
høre om
få vite om
;
erfare
(2)
det har jeg aldri hørt om
;
det var det første jeg hørte om saken
høre sammen
danne en helhet
;
passe sammen
høre sammen med noen
;
jakka hører sammen med buksa
høre til
være en del av
;
tilhøre
(1)
brødet hører til måltidet
;
det hører framtiden til
;
det hører til alderen
passe inn
ha et sted å høre til
;
jeg hører ikke til i det miljøet
la høre fra seg
si ifra, gi beskjed
;
gi lyd fra seg
de har ikke latt høre fra seg på en stund
la seg høre
gå an
det lar seg høre
Artikkelside
lirumlarum
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
, opprinnelig en interjeksjon, etterligning av lyden fra en lire
Betydning og bruk
meningsløs, ensformig og kjedelig musikk
eller
tale
Artikkelside
klangfarge
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
lydnyanse som en tone får ved virkningen av
overtonene
lydlig preg ved ord, tale og språk
Artikkelside
koherens
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
, av
cohaerere
‘henge sammen’
Betydning og bruk
sammenheng, for eksempel i tekst, tale eller argumentasjon
Artikkelside
koiné
,
koine
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
gresk administrasjonsspråk i hellenistisk tid, delvis også brukt i litteratur og dannet tale
Eksempel
Det nye testamentet ble skrevet på koiné
fellesspråk, fellesdialekt
;
jamfør
lingua franca
(2)
Artikkelside
ekstravaganse
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
ekstravaganˊse
;
ekstravaganˊgse
Opphav
av
fransk
extravaguer
‘tale vilt, vrøvle’
Betydning og bruk
det å være
ekstravagant
;
overdreven flotthet, overdådighet
Eksempel
grenseløs ekstravaganse
;
en ekstravaganse han ikke kan unne seg
Artikkelside
Nynorskordboka
394
oppslagsord
lese på munnen
Tyding og bruk
skjøne tale ut frå rørslene på munnen hos den talande
;
Sjå:
munn
Artikkelside
kome
2
II
,
komme
2
II
koma, komma
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
koma
Tyding og bruk
nærme seg
;
vere i rørsle mot
Døme
det kjem folk
;
der kjem toget
;
dei kom farande i full fart
;
hunden kom springande
;
kom no, da!
nå fram (til ein stad, ein tilstand eller ei stilling)
;
møte opp, vitje
Døme
dei kom samstundes
;
dei kom ikkje fram før etter middag
;
endeleg kjem våren
;
det kom regn på isen
;
sorga kom over han
;
pakka kom fram i går
;
kom snart att!
bli sett i ei viss stilling, tilstand eller situasjon
Døme
kome
i brann
;
ho er
komen
til medvit
;
han
kom
til skade
;
kome
til krefter etter sjukdomen
;
kome til seg sjølv att
;
kome i tankar om noko
;
dei kom raskt i god stemning
syne seg
;
dukke opp
Døme
spirene
kjem
til våren
;
ho kom fram frå gøymestaden
;
bilen kom rundt svingen
;
boka kom ut i haust
;
saka kjem i avisa i morgon
;
det kom fram mykje misnøye på møtet
gå ut frå
;
stamme frå
Døme
ein stad må pengane kome frå
;
dei kjem frå ei stor slekt
;
kvar kjem du frå?
følgje
(
3
III
, 2)
Døme
det kjem i neste kapittel
;
dei kom rett etter oss
;
vi skal på hytta i helga som kjem
;
etter a kjem b
brukt som adjektiv:
komande generasjonar
nå (til eit visst punkt, ein viss tilstand eller liknande)
Døme
båten kom vel i hamn
;
dei kom trygt over fjellet
;
kome til semje om noko
;
kome gjennom boka
;
kome på fote att
;
kome til makta
;
vi kjem ingen veg utan hjelp
;
dette problemet kjem vi ikkje forbi
vere utstyrt (med)
Døme
bilen kjem med firhjulsdrift
få orgasme
Faste uttrykk
ikkje kome på tale
vere uaktuelt
det kjem ikkje på tale at du får meir sjokolade no
kom an!
skund deg!
bli med!
kome an på
vere avhengig av
det kjem an på om eg får fri den dagen
kome av
ha opphavet sitt i
konfliktane kom av dårleg kommunikasjon
kome borti
støyte borti
;
røre ved
eg kom borti kaffikoppen så han velta
ha å gjere med
;
få kontakt med
uroe seg for at ungdomane kjem borti narkotika
kome for ein dag
bli avslørt
;
bli oppdaga
det kom for ein dag at dei hadde underslått pengar frå kassa
kome fram med
vise, røpe
kome godt med
vere til god nytte eller hjelp
dei ekstra kronene kom godt med
kome i gang
byrje
kome opp i
bli dregen inn i noko utan å vilje det
ho kjem stadig opp i problem
bli trekt ut til å ha eksamen i
eg håper eg ikkje kjem opp i matte til eksamen
kome opp med
finne fram til, føreslå
dei kom opp med mange gode idear
kome over
støyte på
;
finne tilfeldig
dei kom over eit godt tilbod
leggje motgang eller krise bak seg
han kom aldri over at mora døydde så tidleg
kome på
få ein idé eller tanke
;
hugse
eg kjem ikkje på noka betre forklaring
;
plutseleg kom eg på at eg hadde gløymt møtet
kome seg frå
lure seg unna noko
kome seg
bli betre
planta kom seg da ho fekk vatn
;
han kjem seg etter sjukdomen
;
ho har kome seg i matte
kome til livs
få gjort ende på (noko eller nokon)
dette problemet må vi kome til livs
kome til verda
bli fødd
han kom til verda i 1994
kome til
om framtid:
skulle
(1)
,
vilje
(
2
II
, 3)
ho kjem til å greie oppgåva
;
kome
til å miste synet
slumpe
(2)
;
få høve til
han kom til å tenkje på noko
kome ut av det
miste samanhengen
;
miste tråden
midt i talen kom han ut av det
kome ut for
bli utsett for
eg kom ut for eit uhell i går
kome ut
bli gjeven ut
den første plata deira kom ut i vår
bli kjend
det som hende, må aldri kome ut
stå fram
;
fortelje til andre at ein er skeiv
ho kom ut som lesbisk da ho flytta heimanfrå
Artikkelside
kolon
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
gresk
‘ledd, lem’
Tyding og bruk
skiljeteikn
(:) som særleg blir brukt framfor direkte tale og opprekning
Artikkelside
minne
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
minni
Tyding og bruk
evne til å minnast
;
hugs
Døme
ha godt minne
;
sitere noko frå minnet
;
hendinga beit seg fast i minnet
noko ein minnest
Døme
ha gode minne
;
friske opp att gamle minne
;
den kvelden vart eit minne for livet
;
lyse fred over minnet til nokon
som etterledd i ord som
barndomsminne
noko som minner ein om ein person, ei hending eller liknande
Døme
dette biletet skal du få til minne om meg
;
ruinane er eit minne om krigen
;
ei tale til minne om den avlidne
i IT:
lagringseining
Faste uttrykk
dra seg til minnes
hugse på, minnast
gå av minne
bli gløymd
ha i friskt minne
hugse noko godt
i manns minne
så langt tilbake som folk kan hugse
leggje seg på minne
setje seg føre å hugse noko
Artikkelside
mane
mana
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
av
mellomnorsk
mana
;
frå
lågtysk
Tyding og bruk
påverke, oppmode, formane, eggje
Døme
mane nokon til ettertanke
brukt som adjektiv:
ei manande tale
bruke makt på ved hjelp av magiske, kraftfylte formlar
eller
teikn
;
påkalle, kalle (fram)
;
trylle
(2)
Døme
mane fram gode minne
;
mane bort vonde ånder
Artikkelside
malebarisk
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
namnet
på
Malabarkysten
sørvest i India
Tyding og bruk
om tale:
uskjøneleg
,
framandvoren
Artikkelside
makelaus
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
make
(
1
I)
Tyding og bruk
som det ikkje er make til
;
uvanleg, eineståande, framifrå
Døme
ei makelaus tale
;
han er reint makelaus til å spele
brukt som adverb:
makelaust snill
Artikkelside
eldande
1
I
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
eld
Tyding og bruk
flammande
,
glødande
,
heit
Døme
ein eldande tale
;
eit eldande kyss
Artikkelside
ekstravaganse
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
ekstravaganˊse
;
ekstravaganˊgse
Opphav
av
fransk
extravaguer
‘tale vilt, vrøvle«
Tyding og bruk
det å vere
ekstravagant
;
noko som er overdrive flott og
overdådig
Døme
her er ingen teikn på ekstravaganse
;
flotte seg med ekstravaganse
Artikkelside
manuskript
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
mellomalderlatin
‘handskrive’
;
av
latin
manus
‘hand’ og
scribere
‘skrive’
Tyding og bruk
hand-
eller
maskinskriven tekst som skal prentast, lagast film etter
eller
framførast munnleg
;
forkorta
ms.
Døme
romanen ligg føre i manuskript
;
halde tale utan manuskript
;
manuskriptet til filmen byggjer på ein roman
Artikkelside
Forrige side
Side 8 av 40
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100