Bokmålsordboka
lirumlarum
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et lirumlarum | lirumlarumet | lirumlarum | lirumlarumalirumlarumene |
Opphav
fra tysk , opprinnelig en interjeksjon, etterligning av lyden fra en lireBetydning og bruk
meningsløs, ensformig og kjedelig musikk eller tale