Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
187 treff
Bokmålsordboka
77
oppslagsord
stomle
verb
Vis bøyning
Opphav
av en rot med
betydning
‘være stiv’
Betydning og bruk
gå famlende, ustøtt (som i mørke)
Artikkelside
stivpiske
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
piske, vispe stiv
Eksempel
stivpiske
kremfløte
Artikkelside
stivne
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
bli stiv
Eksempel
stivne
av skrekk
;
løperen
stivnet
like før mål
fryse
(
1
I
, 1)
,
størkne
Eksempel
myrene
stivnet
i frosten
bli stereotyp, mekanisk
Eksempel
stivne
i en bestemt stil
som
adjektiv
i
perfektum partisipp
:
Eksempel
et
stivnet
smil
;
et
stivnet
livsmønster
Artikkelside
stivfrossen
,
stivfrosset
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
hard, stiv av frost, tele
Eksempel
jorda var
stivfrossen
;
jeg ble
stivfrossen
før jeg kom i hus
Artikkelside
streng
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
strangr
,
egentlig
‘stiv, spent’,
beslektet
med
I streng
Betydning og bruk
barsk
,
hard
Eksempel
en
streng
vinter, kulde
;
gjennomgå en
streng
kur
hard
,
nådeløs
Eksempel
være en
streng
far, hersker
;
sette
strenge
krav til seg selv
;
være
streng
, men rettferdig
;
se
strengt
på en
;
få en
streng
straff
;
dømme en
strengt
;
være under
streng
bevoktning
;
holde
streng
disiplin
;
strenge
regler
;
her er røyking
strengt
forbudt
nøye
(
1
I
, 3)
holde
strengt
på tradisjonene
;
påbudet ble
strengt
overholdt
;
streng
konsekvens
Faste uttrykk
strengt tatt
sant å si, i grunnen
Artikkelside
stram
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
lavtysk
Betydning og bruk
fast
,
strak
,
utspent
Eksempel
stram
line
som slutter fast til
beltet var for
stramt
;
kjolen satt
stramt
over hoftene
rank
,
spenstig
Eksempel
en
stram
fyr
;
gjøre
stram
honnør
elegant
,
fjong
han var virkelig
stram
i den nye dressen
spent
(
1
I)
,
stiv
Eksempel
et
stramt
drag om munnen
;
bli
stram
i maska, ansiktet
sterk
,
ram
(
4
IV
, 4)
Eksempel
en
stram
lukt
streng
(
2
II)
,
hard
,
knapp
(
2
II)
Eksempel
et
stramt
budsjett
;
stramt
arbeidsmarked
–
vanskelig å få nok arbeidskraft
;
stramme
tidsrammer
Faste uttrykk
kjøre med stramme tøyler
også: holde under streng kontroll
Artikkelside
strak
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
trolig
fra
lavtysk
Betydning og bruk
rett
(
3
III)
,
stram
,
utstrakt
Eksempel
gå stiv og
strak
bein
(
2
II
, 1)
,
rak
(
2
II)
Eksempel
ta sin tredje
strake
seier
–
tredje seier på rad
;
gå
strake
veien hjem
Faste uttrykk
ta på strak arm
også
i overført betydning
: straks, uten betenkning
Artikkelside
stokk
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
stokkr
,
betydning
5 etter
tysk
,
betydning
6 etter
engelsk
Betydning og bruk
hogd trestamme
Eksempel
kjøre
stokker
til saga
;
huset var tømret av svære
stokker
;
bli stiv som en
stokk
;
stå som en
stokk
tverrtre
Eksempel
dør
stokk
, senge
stokk
stav
Eksempel
gå med
stokk
;
spaser
stokk
, takt
stokk
i
sammensetninger
: stav til å måle med
tomme
stokk
, grade
stokk
(tykk) stengel på visse planter
Eksempel
rot
stokk
, vin
stokk
langstrakt, rund malmforekomst
flokk,
stab
(3)
Eksempel
arbeids
stokk
sett
(
1
I
, 3)
,
samling
(4)
kort
stokk
Faste uttrykk
gå over stokk og stein
gå uvørent, slurvet for seg
Artikkelside
sterk
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
sterkr
;
beslektet
med
størkne
egentlig
‘stiv, fast’
Betydning og bruk
solid
,
holdbar
Eksempel
en
sterk
kjetting
;
sterke
klær, sko
som tåler stor påkjenning
sterke
nerver
kraftig
,
sprek
Eksempel
være
sterk
i armene
;
sterk
som en bjørn
;
bilen har
sterk
motor
mektig
Eksempel
en
sterk
stat
;
opposisjonen er
sterk
handlekraftig
,
fast
,
bestemt
regjeringens
sterke
mann
;
Europas sterke dame
;
være
sterk
i troen
;
ha en
sterk
vilje
drastisk
,
krass
Eksempel
bruke
sterke
midler
;
sterke
ord
;
filmen hadde en del
sterke
scener
kraftig
,
intens
en
sterk
lyd, musikk
;
sterk
varme
;
føle
sterkt
for noe
;
sterk
storm
;
det regnet
sterkt
;
ha
sterkt
blå øyne
;
prisene er
sterk
nedsatt
heftig
,
voldsom
være i
sterk
sinnsbevegelse
;
komme i
sterk
fart
flink
,
god
Eksempel
(ikke) være
sterk
i regning, engelsk
;
en
sterk
løper
;
gå et
sterkt
løp
med kraftig smak, lukt, virkning
Eksempel
sterk
medisin, kaffe
;
sterkt
brennevin
i språkvitenskap
:
Eksempel
sterke
former av adjektiv
–
ubestemte former
Faste uttrykk
sterk bøyning
form for bøyning av visse ordklasser,
til forskjell fra
svak bøyning
sterke substantiv
substantiv som ender på konsonant
eller
trykksterk vokal
sterke verb
verb som ikke får endelse i preteritum
Artikkelside
steil
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
lavtysk
Betydning og bruk
bratt
Eksempel
steile
fjell
;
stien gikk
steilt
opp gjennom lia
stiv
,
ubøyelig
Eksempel
innta en
steil
holdning
;
stå
steilt
på sitt
Artikkelside
Nynorskordboka
110
oppslagsord
valen
adjektiv
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
vale
(
2
II)
Tyding og bruk
stiv, nomen, kjenslelaus av kulde
Døme
valne fingrar
;
vere valen av kulde
kraftlaus, utan tiltak
;
slapp
,
likesæl
Døme
eit vale smil
;
ei valen haldning
Artikkelside
vadkrum
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
stiv, hoven i handleddet av snørefiske
Artikkelside
uvægen
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
ikkje vægen
;
lite ettergjevande
;
stri
(
2
II)
uhandterleg
,
klumpete
,
svær
;
uledig
,
stiv
Artikkelside
uomgjengeleg
adjektiv
Vis bøying
Opphav
etter
tysk
;
av
omgå
Tyding og bruk
som ein ikkje kjem utanom
;
absolutt
(
2
II)
,
uunngåeleg
Døme
konkursen er
uomgjengeleg
som
adverb
:
det er
uomgjengeleg
slutt
vanskeleg å omgåast
;
inneslutta
,
stiv
Artikkelside
unøytig
,
unøytug
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
unyt
(3)
;
lemster
,
stiv
;
ufør
Artikkelside
uledig
,
uledug
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
stiv
,
støl
(
2
II)
,
ufri
Døme
uledige
rørsler
Artikkelside
ukring
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
lite
kring
(
2
II
, 1)
;
uledig
,
stiv
;
ulagleg
;
vanskeleg
Døme
eg er så ukring i desse kleda
;
ukring reiskap
;
det er ukringt å kome fram
Artikkelside
tvungen
adjektiv
Vis bøying
Opphav
eigenleg
perfektum partisipp
av
tvinge
(
2
II)
Tyding og bruk
lovfesta,
påboden
,
obligatorisk
;
motsett
frivillig
(1)
Døme
tvungen skulegang, verneplikt, mekling, lønsnemnd
ufri
, hemma,
unaturleg
,
stiv
Døme
ein tvungen latter
;
smile, gå, røre seg på ein tvungen måte
Artikkelside
trump
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
truleg
samanheng
med
trampe
(
2
II)
Tyding og bruk
stor, tung og stiv skapning
egen og tverr kar
geværkolbe
Artikkelside
trene
1
I
trena
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
tréna
, av
treen
Tyding og bruk
bli hard og stiv som ved
;
fastne
;
forvede
Døme
kålstilken trenar
særleg
om gras: tørke og bli stivt
;
visne
om folk: vekse seg sterk
;
mannast
Døme
guten tek til å trene
om lemer: dovne av
Faste uttrykk
trene til
bli stiv
Artikkelside
Forrige side
Side 6 av 11
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100