Avansert søk

1075 treff

Bokmålsordboka 552 oppslagsord

bringe 3

verb

Opphav

av lavtysk bringen

Betydning og bruk

  1. bære med seg;
    ha med seg
    Eksempel
    • bringe varer;
    • tøy hentes og bringes;
    • båten bringer folk til byen
  2. la noen få tilgang til;
    legge fram
    Eksempel
    • bringe påstandene videre;
    • avisene brakte en reportasje fra møtet;
    • bringe nye momenter inn i en sak;
    • hun brakte saken inn for domstolene;
    • ingen vet hva framtiden vil bringe
  3. få til å komme i en viss tilstand
    Eksempel
    • bringe noe i orden;
    • bringe saken nærmere en løsning;
    • bringe balanse i regnskapet;
    • hun brakte dem til taushet
  4. være årsak til;
    føre med seg;
    framkalle
    Eksempel
    • bringe ulykke

brifing

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å brife (1) noen;
    forhåndsorientering, instruksjon
    Eksempel
    • soldatene fikk en grundig brifing før de la ut på kolonnekjøring
  2. det å kjekke seg;

brenne 2

verb

Opphav

norrønt brenna ‘få til å brenne’

Betydning og bruk

  1. gjøre opp ild og la brenne (1, 1);
    tilintetgjøre eller ødelegge med ild
    Eksempel
    • brenne bål;
    • brenne søppel;
    • hun brente gamle aviser;
    • han har brent alle brevene
  2. lage merke eller hull med ild eller varme
    Eksempel
    • gloa brente hull i teppet
  3. lage eller behandle noe med ild, varme, laser eller lignende
    Eksempel
    • brenne kaffe;
    • brenne brennevin;
    • brenne tjære;
    • brenne cd-er
    • brukt som adjektiv
      • brent kalk;
      • brente mandler
  4. skade eller bli skadd ved bruk av ild, varme eller sviende stoff;
    Eksempel
    • de brente fangen med sigaretter
    • brukt som adjektiv:
      • brente pølser
  5. varme sterkt;
    Eksempel
    • sola brente;
    • lyset brente
  6. Eksempel
    • trene hardt for å brenne fett
  7. i ballspill: ødelegge en sjanse til å skåre mål, få poeng eller lignende
    Eksempel
    • brenne et straffespark;
    • de brente sjanse på sjanse

Faste uttrykk

  • brenne alle bruer
    bryte alle forbindelser;
    ikke ha retrettmulighet
  • brenne av
    • i skyting eller ballspill: sende av gårde (ball, prosjektil eller lignende);
      fyre av
      • hun brente av et skudd som gikk i mål
    • bruke opp
      • brenne av alle pengene med en gang
  • brenne fingrene
    få seg en lærepenge
  • brenne løs
    • avfyre (mange) skudd
      • han grep hagla og brente løs
    • sende av gårde ball med stor kraft
      • han brente løs med høyrebeinet
    • ytre seg kontant og bryskt
      • hun brenner løs mot toppledelsen
  • brenne seg inn
    gjøre dypt og varig inntrykk
    • synet av de døde brente seg inn i henne
  • brenne seg
    • skade seg på ild, varme eller sviende stoff
      • kaffen var så varm at han brente seg;
      • hun brente seg på en brennmanet
    • erfare at noe får svært uheldige følger
      • brenne seg på en aksjehandel

oppsluke

verb

Opphav

av dansk opsluge ‘sluke helt’

Betydning og bruk

sluke fullstendig, legge helt beslag på
Eksempel
  • la seg oppsluke av noe
  • brukt som adjektiv:
    • de små ble helt oppslukte av forestillingen

opphøre

verb

Opphav

fra tysk ‘stanse og løfte hodet for å høre’

Betydning og bruk

Eksempel
  • la alle stridigheter opphøre;
  • da hun forsvant, opphørte alt som var trygt

opphisse

verb

Betydning og bruk

  1. hisse opp, forarge, gjøre oppbrakt
    Eksempel
    • ikke la seg opphisse
    • brukt som adjektiv:
      • en opphisset menneskemengde;
      • ordene var både skuffende og opphissende
  2. Eksempel
    • bli seksuelt opphisset
    • brukt som adjektiv:
      • en opphissende berøring;
      • opphisset og kåt

prosess

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk, av latin processus ‘framskreden’; jamfør prosedere

Betydning og bruk

  1. kontinuerlig rekke av endringer;
    forløp, utvikling, omdannelse
    Eksempel
    • kjemiske prosesser
  2. Eksempel
    • la en sak gå til prosess
  3. rettergangsorden;
    del av rettssystemet
  4. i IT: avgrenset serie av elektroniske inngrep eller handlinger

Faste uttrykk

  • gjøre kort prosess med
    avstraffe eller gjøre det av med noen raskt og resolutt;
    handle raskt

prokrustesseng

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

etter navnet Prokrustes, en røver i gresk mytologi som la ofrene sine på en seng der de korte ble strakt ut og de lange fikk beina hogd av

Betydning og bruk

strengt system;

Faste uttrykk

  • legge på/i prokrustesseng
    det å gjøre vold mot de faktiske forhold for å få noen eller noe til å passe inn i et system

rase 2

verb

Opphav

norrønt rasa

Betydning og bruk

  1. (gå i oppløsning og) gli ut eller styrte ned
    Eksempel
    • veien raste ut;
    • muren raste sammen
  2. i overført betydning: falle kraftig
    Eksempel
    • aksjekursene raste nedover
  3. fare voldsomt fram;
    herje
    Eksempel
    • rase rundt i bil;
    • stormen raser
  4. være sint;
    skjelle og smelle;
    jamfør rasende (1)
    Eksempel
    • rase mot myndighetene;
    • han gråt og raste

Faste uttrykk

  • rase fra seg
    herje voldsomt og siden falle til ro
    • la barnet rase fra seg;
    • etter at Svartedauden hadde rast fra seg

fire 2

verb

Opphav

gjennom lavtysk; fra fransk virer ‘dreie’

Betydning og bruk

  1. heise ned, la sige;
    Eksempel
    • fire flagget;
    • fire seg ned i et tau
  2. gi etter, slå av
    Eksempel
    • han firer aldri;
    • fire på kravene

Faste uttrykk

  • ikke fire/vike en tomme
    stå fast på standpunktet sitt

Nynorskordboka 523 oppslagsord

overrisling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å la vatn eller anna væske renne, risle eller tyte i ein tynn straum ut over noko

overlevere

overlevera

verb

Opphav

etter tysk

Tyding og bruk

  1. gje, levere frå seg
    Døme
    • overlevere eit brev
  2. la gå i arv frå ættledd til ættledd;
    halde ved lag
    Døme
    • skrive ned eit eventyr slik det er overlevert

overlate

overlata

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. la få i eige, til bruk eller liknande;
    gje frå seg;
    avhende
    Døme
    • overlate plassen sin til ein annan
  2. gje i full tillit;
    la nokon ta seg av eller gjere noko
    Døme
    • overlate saka til ein advokat
  3. gje over til
    Døme
    • overlate nokon til sin eigen lagnad

Faste uttrykk

  • overlate til seg sjølv
    la nokon greie seg sjølv

overeksponere

overeksponera

verb

Opphav

jamfør over og eksponere

Tyding og bruk

  1. i fotografering: la lys verke for mykje eller for lenge ved fotografering;
    Døme
    • filmen var overeksponert
  2. (la) vere for sterkt utsett for
    Døme
    • bli overeksponert for stråling
  3. i overført tyding: leggje for stor vekt på eller syne fram i overdriven grad
    Døme
    • forfattaren har overeksponert stoffet

overtyde

overtyda

verb

Opphav

av lågtysk overtugen; med innverknad frå tyde (2

Tyding og bruk

få (nokon) til å innsjå eller tru;
gjere (nokon) viss (om)
Døme
  • greie å overtyde ein om noko;
  • la seg overtyde om noko
  • brukt som adjektiv:
    • kjenne seg overtydd om noko;
    • ein overtydd sosialist

longere

longera

verb

Uttale

långsjeˊre

Opphav

av longe (1

Tyding og bruk

mosjonere eller dressere ein hest ved å la han springe i ring i ei lang line

lufttørke, luftturke

lufttørka, luftturka

verb

Tyding og bruk

tørke i friluft og ikkje med kunstig varme
Døme
  • la håret lufttørke

merke 2

merka

verb

Tyding og bruk

  1. leggje nøye merke til, gje gaum
    Døme
    • merk orda mine!
  2. bli var, kjenne, gå åt;
    Døme
    • merke ei uvanleg lukt;
    • det kan ikkje merkast på han at han er opprørt;
    • det har skjedd mykje sidan sist, det vil du få merke

Faste uttrykk

  • ikkje la seg merke med
    ikkje vise reaksjon
  • merke seg
    innprente seg (noko), feste i minnet
  • vel å merke
    legg særleg merke til dette
    • du kan gå ut og leike, vel å merke når du har rydda opp

pensjonere

pensjonera

verb

Tyding og bruk

  1. gje pensjon til;
    la ein arbeidstakar gå av med pensjon
    Døme
    • han vart pensjonert frå jobben i industrien
    • brukt som adjektiv:
      • ein pensjonert lærar
  2. i overført tyding: ta ut av bruk;
    leggje ned;
    avvikle
    Døme
    • tiøringen vart pensjonert i 1993

Faste uttrykk

  • pensjonere seg
    gå av med pensjon

politigrep

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

grep (1) som politiet bruker
Døme
  • politikvinna la han i bakken med eit politigrep