Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
877 treff
Bokmålsordboka
412
oppslagsord
brisk
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
einer
,
brake
(
1
I)
Eksempel
strø gulvet med
brisk
;
kaste litt brisk i peisen
Artikkelside
brennkvikk
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
umåtelig
kvikk
(1)
;
lynsnar
;
jamfør
brenn-
(2)
Eksempel
en brennkvikk rytter
brukt som adverb:
han måtte få varmen i seg igjen, og det litt brennkvikt
Artikkelside
brennfort
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
svært fort
;
jamfør
brenn-
(2)
Eksempel
hun kom seg brennfort på beina
;
kom hit, og det litt
brennfort
!
Artikkelside
oppløse
,
oppløyse
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
få et stoff til å blande seg med et annet stoff, særlig en væske, slik at det blir en ensartet blanding
;
løse opp
(1)
Eksempel
oppløse
sukker i vann
;
pulveret ble oppløst i vann
;
sukkerbiten oppløste seg i tevannet
få til å skille seg i mindre bestanddeler
;
løse opp
(2)
,
dekomponere
Eksempel
forsamlingen skal
oppløses
i grupper
sette ut av kraft, gjøre slutt på
;
oppheve
,
heve
(4)
,
avslutte
(1)
Eksempel
oppløse
Stortinget
;
unionen ble oppløst
;
oppløse
et ekteskap
gi fri fra militærtjeneste
;
demobilisere
Eksempel
kapteinene oppløste avdelingen
brytes ned, gå i forråtnelse
;
råtne
Eksempel
liket var sterkt oppløst
forsvinne litt og litt
;
forvitre
Eksempel
hun fryktet at kjærligheten deres skulle oppløse seg og forsvinne for alltid
Faste uttrykk
oppløse et tall i sine enkelte faktorer
skrive i produktform
tallet 16 oppløst i sine enkelte faktorer blir: 2 x 2 x 3
være oppløst i tårer
preget av langvarig gråt
;
være
forgrått
barnet var fullstendig oppløst i tårer
Artikkelside
rappkjeftet
,
rappkjefta
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
rapp
(
5
V)
Betydning og bruk
som snakker lett og fort
;
som gir kjappe (og litt frekke) svar
;
munnrapp
Artikkelside
intonasjon
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
fransk
;
jamfør
intonere
Betydning og bruk
i
musikk
: fastsetting av en tone (med et instrument eller med stemmen)
Eksempel
sangerens
intonasjon
lå litt for høyt
;
ha presis
intonasjon
i orgel- og pianobygging: siste justering av et instruments tonehøyde, klangfarge
og lignende
Eksempel
arbeide lenge med
intonasjonen
av orgelet
i språkvitenskap
:
setningsmelodi
,
tonegang
Artikkelside
bare
3
III
adverb
Opphav
av
bar
(
5
V)
Betydning og bruk
ikke andre enn, ikke mer enn, kun
;
rett og slett
Eksempel
det er
bare
meg
;
det har bare vært noen dager siden
;
boka kostet
bare
98 kr
;
han kan godt, han vil
bare
ikke
brukt til å uttrykke forbehold
Eksempel
han skulle bare ha vært litt mer diplomatisk
brukt til å streke under et vilkår
eller
ønske
Eksempel
hadde vi
bare
hatt nok penger
brukt til å streke under et forbud eller en oppfordring
Eksempel
bare
ikke bry deg!
du kan
bare
våge!
det går
bare
ikke
;
det er bare å komme inn
Faste uttrykk
bare blåbær
noe som er lite å bry seg om
;
en bagatell
bare ikke
så nær som
;
uten
(2)
alle så det, bare ikke han
bare sorgen
mislykket, uten lyspunkter
bare så vidt
med svært knapp margin
;
i svært liten grad
det var bare så vidt de slapp unna
det skulle bare mangle
brukt for å uttrykke at noe er sagt eller gjort med glede eller som en selvfølge
ikke bare bare
det er ikke helt enkelt
;
krevende
Artikkelside
etappevis
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
jamfør
-vis
Betydning og bruk
i
etapper
eller litt etter litt
;
én etappe om gangen
;
trinnvis
Eksempel
en etappevis utbygging
brukt som adverb:
utføre arbeidet
etappevis
Artikkelside
vel
3
III
adverb
Opphav
norrønt
vel
,
trykktungt i
betydning
1–5, trykklett i
betydning
6–8
;
trolig
beslektet
med
vilje
Betydning og bruk
godt
(
1
I)
,
bra
Eksempel
være
vel
og bra
;
gjøre
vel
mot noen
;
vel
bekomme!
vel
møtt!
føle seg
vel
;
komme
vel
med
;
stå
vel
til
nøye
(
1
I)
,
grundig
Eksempel
tenke seg
vel
om
;
se
vel
etter
rikelig, fullt ut
Eksempel
vente både
vel
og lenge
;
talen var
vel
lang
–
i lengste laget
;
50 kg og
vel
så det
;
vel
hundre deltakere
–
litt over hundre
;
lønnen var
vel
fortjent
riktignok, rett nok
Eksempel
vel
er det vanskelig, men ikke umulig
som konstatering, oppsummering
Eksempel
hva er det dere har som de andre mangler? Entusiasme,
vel
!
vel
, så sier vi det slik
;
ja
vel
, som du vil
;
vel
, har du mer å si?
for å uttrykke noe som synes opplagt:
da
(
3
III
, 5)
Eksempel
hva er
vel
bedre enn at …
;
det ser du
vel
!
for å uttrykke det sannsynlige:
nok
(
1
I)
,
trolig
,
ventelig
Eksempel
de greier det
vel
;
slikt kan
vel
skje
;
det blir
vel
til at vi reiser
om noe en ønsker bekreftet, klarlagt
Eksempel
du kommer
vel
i kveld?
du er
vel
ikke syk?
i utrop:
det kan da
vel
aldri være dyrlegen!
Faste uttrykk
så vel som
like fullt som
vel å merke
legg særlig merke til dette
du kan gå ut og leke, vel å
merke
når du har ryddet på rommet ditt
Artikkelside
patetisk
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
gresk
, av
patos
;
se
patos
Betydning og bruk
preget av
patos
;
følelsesfull, gripende
;
høystemt, svulstig
Eksempel
patetisk
stil
som vekker medlidenhet
;
tragisk og samtidig litt latterlig
Eksempel
et
patetisk
syn
Artikkelside
Nynorskordboka
465
oppslagsord
overløp
,
overlaup
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det at væske renn over (ein kant)
Døme
det var litt
overløp
i magasinet
stad der væske renn
eller
kan renne over
;
avløpsinnretning i vassbehaldarar
eller liknande
som hindrar at vatnet når over ei viss høgd
Artikkelside
laus
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
lauss
;
same opphav som
tysk
los
Tyding og bruk
som ikkje er bunden
eller
festa til noko
;
som har losna
eller
kan løysast lett
Døme
rive seg laus
;
hunden er laus
;
ein sofa med lause puter
;
sjuåringen har fleire lause tenner
;
sleppe laus hestane
brukt som adverb:
ha håret laust
;
latteren sit laust
som ikkje er samla til eit heile
;
i enkelte delar
Døme
lause delar av huset kan ramle ned
;
skrive ned ord og uttrykk på lause lappar
som ikkje er fast oppbygd, ikkje kompakt
eller
tett
;
porøs, grisen, lite solid
Døme
ein laus knute
;
laus grus
;
ein laus deig
;
eit laust handtrykk
brukt som adverb:
eit laust vove stoff
som ikkje er grundig
;
upåliteleg
Døme
eit laust overslag
;
laust snakk
;
lause rykte
;
ei lausere tilknyting
utan forpliktingar
Døme
vere laus og ledig
;
eit laust kjærleiksforhold
uhindra
,
ustyrleg
Døme
det gjekk på helsa laus
Faste uttrykk
bere laus
byrje
no ber det laus/laust med uvêr
brake laus
ta til med dundrande lyd
applausen braka laus/laust
;
uvêret braka laus/laust
ta til med futt og fart
turistsesongen brakar laus/laust om ein månad
bryte laus
begynne brått og veldig
uvêret braut laus/laust
gyve laus på
ta fatt på
gjere åtak på nokon
gå laus på
gjere åtak på
dei gjekk laus på ein parkert bil
byrje med
;
ta fatt på
skal vi gå laus på oppgåva?
ha ein skrue laus
vere litt skrullete
i laus vekt
om vare: som ikkje er pakka og vegen på førehand
selje grønsaker i laus vekt
;
prisen på matpoteter i laus vekt
i lause lufta
fritt ut i lufta
ho såg ut i lause lufta
;
han slo i lause lufta med paraplyen
utan tilknyting til noko
påstandane heng i lause lusfta
laus i fisken
veik, slapp
laus i snippen
uhøgtideleg, laussleppt
han var morosam og høveleg laus i snippen
lause fuglar
personar som har falle utanfor i samfunnet og som ikkje har nokon plass å bu
bygget er ein tilhaldsstad for byens lause fuglar
laust og fast
likt og ulikt
snakke om laust og fast
slå seg laus
retteleg more seg
Artikkelside
patetisk
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
gresk
, av
patos
;
sjå
patos
Tyding og bruk
prega av
patos
;
gripande, kjenslefull
;
høgstemd
Døme
patetisk stil
som vekkjer medynk
;
tragisk og samstundes litt latterleg
Døme
han var ein patetisk figur
Artikkelside
kutte med ostehøvel
Tyding og bruk
skjere ned litt overalt
;
Sjå:
ostehøvel
Døme
dei har kutta budsjettet med ostehøvel
Artikkelside
ostehøvel
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
høvelliknande reiskap til å skjere skiver av ost med
Faste uttrykk
kutte med ostehøvel
skjere ned litt overalt
dei har kutta budsjettet med ostehøvel
Artikkelside
original
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
original
(
2
II)
Tyding og bruk
den første i sitt slag
;
noko opphavleg eller ekte
Døme
måleriet er ikkje ein original
;
gjendiktinga er betre enn originalen
person med særeigen tenkjemåte eller framferd
;
særling
,
einstøing
Døme
han er litt av ein original
Artikkelside
ovanfrå og ned
Tyding og bruk
nedlatande
;
Sjå:
ovanfrå
Døme
ho behandla dei ovanfrå og ned
;
han var litt ovanfrå og ned
Artikkelside
ovanfrå
,
ovafrå
,
ovanifrå
preposisjon
Opphav
norrønt
ofan frá
Tyding og bruk
oppe frå
;
nedover frå
;
ovantil
(1)
Døme
elva kjem
ovanfrå
fjellet
brukt som adverb:
vatnet kom ovanfrå
;
håpe på hjelp ovanfrå
Faste uttrykk
alt det gode kjem ovanfrå
alt som er godt, kjem frå himmelen eller frå Gud
ovanfrå og ned
nedlatande
ho behandla dei ovanfrå og ned
;
han var litt ovanfrå og ned
Artikkelside
otolitt
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
-litt
Tyding og bruk
øyrestein
Artikkelside
olavsskjegg
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
opphavleg ‘skjegget til
Heilag-Olav
Tyding og bruk
lita
bregne
som kan minne litt om skjegg og har raudbrune sporehopar på undersida
;
Asplenium septentrionale
Artikkelside
Forrige side
Side 5 av 47
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100