Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
138 treff
Bokmålsordboka
61
oppslagsord
åndehull
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
åpning til å puste igjennom
Eksempel
selens
åndehull
i isen
åpning til traké hos insekter
eller
edderkoppdyr
Artikkelside
vågal
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
dristig
,
dumdristig
Eksempel
hun er
vågal
som går på isen nå
farlig
,
risikabel
Eksempel
en
vågal
ferd
på grensen til det usømmelige
en
vågal
kjole
Artikkelside
usikker
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
utrygg
,
farlig
Eksempel
usikre politiske forhold
;
isen er
usikker
som en ikke kan vite noe om
Eksempel
gå en
usikker
framtid i møte
tvilsom, dårlig fundert
Eksempel
en
usikker
melding
rådvill
,
ubesluttsom
;
som mangler selvtillit
Eksempel
være, føle seg
usikker
ustø
Eksempel
gå
usikkert
Artikkelside
tumle
verb
Vis bøyning
Opphav
lavtysk
Betydning og bruk
rave
,
falle
(
2
II)
Eksempel
tumle
over ende på isen
boltre (seg)
;
ståke
Eksempel
barna kan
tumle
seg fritt her
anstrenge seg
Eksempel
tumle
med et problem
Artikkelside
trygg
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
tryggr
‘trofast, trygg’
,
beslektet
med
tro
(
2
II)
;
tro
(
3
III)
og
tro
(
4
IV)
Betydning og bruk
sikker
(1)
Eksempel
byen var ikke
trygg
for flyangrep
;
isen er
trygg
nå
om sinnsstemning: rolig, ubekymret,
sikker
(3)
Eksempel
føle seg
trygg
;
vær du
trygg
;
det kan du være
trygg
på
som adverb
:
stole trygt på noe(n)
;
en rett som en trygt kan servere
Artikkelside
tine
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
þíðna
Betydning og bruk
transitivt
: få frossen væske til å smelte
Eksempel
tine
isen
;
tine
frosne rør
;
tine
(opp) kjøtt
–
gi det en temperatur på over 0 °C
intransitivt
:
smelte
(
2
II)
,
bråne
Eksempel
sola får snøen til å
tine
om person:
tine
opp
–
tø opp
Artikkelside
stange
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
stanga
, kanskje av
stang
Betydning og bruk
støte, renne hodet mot noe
Eksempel
geitene
stanger
hverandre
;
bli
stanget
fordervet
;
stange
hodet mot noe
;
stange
hornene av seg
–
rase ut
støte
Eksempel
båten
stanget
seg gjennom isen
i overført betydning
:
Eksempel
bilkøen
stanget
seg fram
;
stange
hodet mot lover og paragrafer
Faste uttrykk
stange i taket
møte en hindring for videre vekst
Artikkelside
slakke
verb
Vis bøyning
Opphav
delvis påvirket av
engelsk
slack
Betydning og bruk
gjøre slakk(ere)
Eksempel
slakke
på en trosse
;
isen
slakket
en del
–
ble løsere
i
uttrykk
som
Eksempel
slakke
opp en vinsj
–
fire forsiktig
Faste uttrykk
slakke av på
minske på (farten)
slakke ned
la gå langsommere
slakke opp
løsne (en mutter); fire forsiktig (med vinsj)
Artikkelside
skrøpelig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
norrønt
skrjúpr
‘skrøpelig’
Betydning og bruk
dårlig
,
skral
Eksempel
en
skrøpelig
bil
;
isen var
skrøpelig
;
bli
skrøpelig
på sine gamle dager
;
menneskene er
skrøpelige
–
ufullkomne
;
ha
skrøpelig
hårvekst
Artikkelside
sikker
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
latin
securus
Betydning og bruk
trygg
Eksempel
sikker
for fare
;
her er det
sikkert
for flom
;
brann
sikker
, tyveri
sikker
;
isen er
sikker
;
ha en
sikker
stilling
pålitelig, til å stole på
Eksempel
en
sikker
hjelp, venn
;
han er ikke helt
sikker
for å naske litt
–
ikke fri for
;
sikre tegn og varsler
;
trekke sikre slutninger
;
det skal være
sikkert
og visst
;
(det er) én ting (som) er
sikkert
;
det er så
sikkert
som jeg heter Per
;
et
sikkert
middel mot forkjølelse
–
som ikke slår feil
;
så
sikkert
som amen i kirka
–
ofte i formen
kjerka
som
adverb
:
trolig
,
sannsynligvis
hun er
sikkert
kommet
fast
,
uryggelig
, overbevist
Eksempel
være
sikker
på noe
;
ha en
sikker
tro på noe
;
være
sikker
i sin sak
;
vær du
sikker
!
stø
(
3
III
, 1)
,
nøyaktig
Eksempel
være
sikker
på hånden
som
adverb
:
skyte
sikkert
;
arbeide jevnt og
sikkert
Faste uttrykk
sikre papirer
veridpapir som gir god inntekt
Artikkelside
Nynorskordboka
77
oppslagsord
frå … til …
Tyding og bruk
brukt til å syne spenn i tid, omfang
eller
anna
;
Sjå:
frå
Døme
utstillinga er open frå laurdag til måndag
;
isen er frå ti til tjue cm tjukk
Artikkelside
gå opp
Tyding og bruk
Sjå:
gå
auke, stige
Døme
talet på smitta gjekk opp
gi full løysing
Døme
reknestykket gjekk opp
;
kabalen gjekk opp
rakne
Døme
gå opp i saumane
smelte, tine
Døme
vatna går opp
;
isen går opp
Artikkelside
bryte seg gjennom
Tyding og bruk
trengje gjennom
;
Sjå:
bryte
Døme
bryte seg gjennom isen
Artikkelside
hurke
hurka
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
hurkle
(
2
II)
;
i avlydstilhøve til
harke
(
4
IV)
Tyding og bruk
gje ein sterkt skurande
eller
skurrande lyd
Døme
eg rende så det hurka bortetter isen
rive frå seg eit arbeid
;
arbeide snøgt
Artikkelside
skyte
skyta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
skjóta
Tyding og bruk
setje (noko) i snøgg rørsle
;
sende i veg, fyre av
Døme
skyte
ei pil etter ein fugl
;
skyte
skot på skot
;
skyte
mål i ballspel
;
skyte
med skarpt
;
skyte
(på) blink
råke (og ta livet av
eller
skade) med skotvåpen
skyte
elg
lage med skotvåpen
skyte
hol i skiva
minere
,
sprengje
(1)
Døme
dei varslar før dei skyt
;
skyte
bort ein fjellknaus
;
skyte
ut ei tomt
drive, skuve, støyte av stad
Døme
skyte
slåa for døra
;
skyte
ut båten
;
skyte
eit garn
–
feste telne på
;
skyte
inn pengar
–
betale inn
;
skyte hjartet opp i livet
–
ta mot til seg
gisse
(
2
II)
skyte
på alderen til nokon
i
perfektum partisipp
:
filme
,
fotografere
Døme
skyte
naturscener
reise
(
2
II)
,
strekkje
(
2
II)
,
tøye
(
2
II)
Døme
skyte
rygg
setje
skyte
fram brystet
stikke
(
2
II)
fjelltoppen skaut i vêret framfor oss
;
eit nes skyt ut i vatnet
sende
(
3
III)
fjorden skyt armane sine inn i landet
fare, haste av stad
Døme
skyte
fart
–
(byrje å) gjere god fart
;
skyte
forbi i stor fart
;
skyte
fram som ei kule
dukke
,
stikke
(
2
II)
ein tanke skaut opp i henne
drive fram
;
setje
Døme
skyte
knoppar, nye skot
setje skot, spire
åkeren har skote
kvitte seg med
;
støyte frå seg
Døme
skyte noko unna
om hodyr:
kaste
(
3
III
, 8)
, abortere
skyte
kalven
miste
,
sleppe
(
1
I)
skyte
isen
refleksivt
i faste
uttrykk
Faste uttrykk
ikkje skyte på pianisten
ikkje la (noko) gå ut over ein uskuldig
skoten sats
i typografi: sats med auka linjeavstand, til skilnad frå
kompress sats
skyte fram
flytte nærmare i tid
skyte frå hofta
skyte raskt medan ein stør eit handvåpen mot hofta
dei veit korleis ein skyt frå hofta utan å sikte
kommentere utan å tenkje seg om
;
tippe
(
4
IV
, 1)
, prøve seg
valforskaren skaut frå hofta
skyte frå seg
vise (noko) frå seg
skyte inn
stille inn,
tilpasse
, prøve ut
skyte
inn ei børse
om ytring: føye, smette inn
skyte
inn ein merknad
skyte ned
skade el. drepe med skotvåpen
skyte over målet
òg: overdrive
skyte på
òg: kritisere
skyte saman
samle saman
skyte seg inn under
dekkje seg bak
skyte seg
skade seg, ta livet av seg, med skytevåpen
skyte seg i foten
skyte til
leggje til
skyte ut
utsetje; vrake
Artikkelside
grypje
grypja
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
grovmale
;
dele i store stykke
gjere noko (særleg karde ull) førebels
eller
lausleg
klumpe seg,
grope
(
3
III)
Døme
isen grøpper
Artikkelside
åtehol
,
åtehòl
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
hol som straum
eller
overvatn
har ete i isen
Artikkelside
ølhol
,
ølhòl
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
øl
(
1
I)
Tyding og bruk
vermehol
i isen
Artikkelside
voke
2
II
,
vòke
2
II
voka, vòka
verb
Vis bøying
Opphav
av
vok
Tyding og bruk
om båt: bryte
vok
i isen, ta seg fram gjennom ei
råk
(
1
I)
Døme
vòke seg fram
Artikkelside
vermehol
,
vermehòl
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
op i isen,
til dømes
over ei
oppkome
med mindre kaldt vatn
;
varmehol
Artikkelside
Forrige side
Side 5 av 8
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100