Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
68 treff
Bokmålsordboka
27
oppslagsord
Nynorskordboka
41
oppslagsord
smaul
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
mule
(
1
I)
Tyding og bruk
hugnad (i)
;
lyst (på)
Døme
ha smaul på noko
;
hald smaulen din
–
styr lysta di
Artikkelside
sjølvstyr
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
styr
(
2
II)
Tyding og bruk
det å stelle seg sjølv utan tilsyn
Døme
vere på sjølvstyr
Artikkelside
setje
,
sette
setja, setta
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
setja
;
eigenleg
kausativ til
sitje
Tyding og bruk
plassere (leggje, stelle opp) noko(n) på ein stad
;
flytte
Døme
setje
maten på bordet
;
setje
skoa i gangen
;
setje
kua på båsen
;
setje
på gata
–
seie opp frå husrom
;
setje
på porten
–
gje avskil, seie opp
plante
(
2
II)
setje
poteter, gulrot
;
setje garn, snarer
;
setje
nokon i fengsel
fø
setje
barn til verda
skyte inn
setje
pengar i banken
;
setje
noko på prent
;
setje
noko i avisa
–
få prenta noko i avisa
skrive
setje
namnet sitt under noko
;
setje
alt inn på noko
;
setje
alle krefter inn
satse
,
våge
(
2
II)
setje
50 kr på ein hest
misse
(
1
I)
setje
livet til
få, ha i ei viss stilling, ein viss tilstand
Døme
setje
døra på gløtt
;
setje
huset på ende
–
snu opp ned på, lage oppstyr
;
setje
fyr på
;
setje
ein på glid
;
setje
barn på
–
gjere gravid
;
setje
skrekk, mot i nokon
;
setje
noko igjennom
;
setje
sinna i kok
;
setje
vondt på folk
setje
seg i gjeld
;
setje
i brann
;
setje
over potetene
–
på omnen for å koke dei
;
setje
over styr
danne
(
1
I)
,
lage
(
3
III)
Døme
setje
flekk på duken
;
setje
musikk til eit dikt
;
setje
deig, øl
–
lage i stand til gjæring
;
setje
sjøbein
;
setje
trutmunn
i typografi: stille saman typar til ord og linjer
Døme
manuskriptet kan setjast
;
sitata er sette i kursiv
få i gang, ta til med, byrje, opne
Døme
setje
noko ut i livet
;
setje
folk i arbeid
setje
seg i rørsla, i sving, til motverje
;
setje
seg opp mot noko(n)
;
stormen sette inn for fullt
;
setje
i gang
;
setje
i å gråte, le
krysse
(
1
I)
setje
over elva
;
setje
opp mot
–
gjere motstand, protestere mot (nokon)
;
setje
på sprang
føre frå ein stad til ein annan, skysse (med båt)
Døme
setje
ein i land
;
setje
ein over sundet
gni
,
stryke
Døme
setje
noko inn med olje, tjøre
byggje
(
1
I
, 1)
,
reise
(
2
II)
Døme
setje
opp eit hus, ein mur, ein stolpe
føre
(
4
IV)
,
leie
(
3
III)
,
skikke
(2)
Døme
setje
ein på faret
;
setje
ein inn i noko
;
setje
hunden på ein
gjere eit overslag over, verdsetje
Døme
setje
noko(n) høgt
;
setje
pris på
avtale
(
2
II)
,
fastsetje
Døme
setje
ein frist
;
setje
streng straff for noko
;
setje
noko ut av kraft
slå
(
2
II)
Døme
setje
på bremsene, lyset, straumen
gje i oppdrag, oppgåve
Døme
setje
nokon til ein jobb, ei oppgåve
;
setje
bort eit arbeid
la kome i verksemd
Døme
møtet, retten er sett
nemne, peike ut
setje
ned ei nemnd
i
refleksivt
uttrykk
Døme
ho sette seg (ned)
;
det sette seg verk i såret
;
fyllinga må få tid til å
setje
seg
–
sige tettare saman
;
setje
seg høge mål
;
setje
seg inn i
;
setje
seg imot
;
setje
seg til bords
i faste
uttrykk
med partikkel
Faste uttrykk
set at
med imperativ: i ytring som uttrykkjer noko som mogleg,
eller
som eit vilkår
;
tenk om, enn om
;
i logikk: gjer til vilkår at
set at det gjekk gale
;
set at x er mindre enn 1
setje att
gå ifrå; la bli sitjande att etter skuletida (
på grunn av
forsøming
og liknande
)
setje av
merkje av
setje etter
fare, renne etter (nokon)
setje fast
feste, binde (noko)
;
setje i beit; målbinde
;
òg: arrestere (nokon)
setje fram
bere fram
;
òg: hevde
setje
fram mat, ein påstand
setje i hop
få til å henge saman
;
montere
setje
i hop eit byggjesett
setje inn
plassere under tak
;
i
overført tyding
: bruke, yte
setje
inn sykkelen, alle krefter
setje i
ytre seg med kraft
;
plassere
setje i eit skrik
;
setje
i nokon ei skrøne
setje om
omsetje
(frå eitt språk til eit anna)
setje opp
plassere høgt
;
ordne
, stille opp
setje
opp håret, eit reknestykke
;
setje
opp eit dokument, eit teaterstykke
;
setje
opp eit surt andlet
setje på
velje ut (husdyr) til al, ikkje slakte
;
òg: hisse (nokon) til å gå til åtak på (noko(n)), pusse
setje
på større bøling
setje saman
få til å henge saman
;
samle
setje
saman eit band, ei nemnd
setje seg fast
bli sitjande fast
setje seg føre
etle
seg til, gå inn for
setje seg på
òg: hindre (noko)
setje til
ha i
setje
til meir væske i løysninga
setje utanfor
stengje (nokon) ute frå
setje ut
vente med (noko)
;
òg: spreie
setje
ut rykte
Artikkelside
rå
6
VI
,
råde
2
II
råda
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
ráða
Tyding og bruk
styre, ha makt over, ha overtaket, herske
;
dominere
Døme
rå over rikdomar, landområde
;
rå grunnen aleine
;
her inne rår stilla
gje
råd
(
3
III
, 2)
, gjere framlegg om
;
telje
(6)
til
Døme
eg rår deg til, frå å fare
;
styret rår til, frå at NN får stillinga
i faste
uttrykk
Faste uttrykk
den rådande meininga
haldninga, standpunktet som dei fleste har, som det er fleirtal for
rå bot på
bøte, rette på, ordne opp med
rå med seg
vakne, sanse seg
rå med
makte, halde styr på
rå seg sjølv
gjere det ein sjølv vil
rå seg til
avgjere (med seg sjølv)
;
gjere seg ferdig til
;
syte for å få tak i
ho rådde seg til å reise
;
han rådde seg til ny båt
Artikkelside
forstyrre
forstyrra
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
‘røre opp i noko’
,
av
for-
(
2
II)
;
etterleddet
samanheng
med
styr
(
1
I)
Tyding og bruk
bry
(
2
II
, 1)
,
uroe
(1)
Døme
forstyrre ein i middagskvila
;
hysj, ikkje forstyrr meg!
bringe uorden i
;
skiple
,
forvirre
Døme
forstyrre balansen
brukt som adjektiv
eit forstyrrande element
Artikkelside
beisle
,
beksle
beisla, beksla
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
beizla
Tyding og bruk
leggje
beisel
på ein hest
Døme
beisle
hesten
i
overført tyding
: halde styr på
;
tøyme
(1)
,
tvinge
(
2
II)
Artikkelside
ballade
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
balaˋde
Opphav
av
fransk
balade
‘spasertur’ av sørfransk
balado
‘fest med dans’
;
samanheng
med
ballade
(
1
I)
Tyding og bruk
ståhei
,
styr
(
1
I)
;
leven
(1)
Døme
da avisa omtalte saka, vart det ballade
Artikkelside
bal
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
bale
Tyding og bruk
ståk
,
styr
(
1
I)
strev
,
mas
Artikkelside
avlaus
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som ikkje er oppteken
;
ledig
;
overflødig
Døme
kjenne seg avlaus
som ein ikkje har styr på
;
vill
Døme
ein avlaus hingst
Artikkelside
asn
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
asne
Tyding og bruk
ståk
,
styr
(
1
I)
;
ihopstiming
jag
,
mas
Artikkelside
Forrige side
Side 4 av 5
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100