Avansert søk

68 treff

Bokmålsordboka 27 oppslagsord

Nynorskordboka 41 oppslagsord

smaul

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med mule (1

Tyding og bruk

hugnad (i);
lyst (på)
Døme
  • ha smaul på noko;
  • hald smaulen dinstyr lysta di

sjølvstyr

substantiv inkjekjønn

Opphav

av styr (2

Tyding og bruk

det å stelle seg sjølv utan tilsyn
Døme
  • vere på sjølvstyr

setje, sette

setja, setta

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt setja; eigenleg kausativ til sitje

Tyding og bruk

  1. plassere (leggje, stelle opp) noko(n) på ein stad;
    Døme
    • setje maten på bordet;
    • setje skoa i gangen;
    • setje kua på båsen;
    • setje på gataseie opp frå husrom;
    • setje på portengje avskil, seie opp
    • plante (2
      • setje poteter, gulrot;
      • setje garn, snarer;
      • setje nokon i fengsel
      • setje barn til verda
    • skyte inn
      • setje pengar i banken;
      • setje noko på prent;
      • setje noko i avisafå prenta noko i avisa
    • skrive
      • setje namnet sitt under noko;
      • setje alt inn på noko;
      • setje alle krefter inn
    • satse, våge (2
      • setje 50 kr på ein hest
    • misse (1
      • setje livet til
  2. få, ha i ei viss stilling, ein viss tilstand
    Døme
    • setje døra på gløtt;
    • setje huset på endesnu opp ned på, lage oppstyr;
    • setje fyr på;
    • setje ein på glid;
    • setje barn pågjere gravid;
    • setje skrekk, mot i nokon;
    • setje noko igjennom;
    • setje sinna i kok;
    • setje vondt på folk
      • setje seg i gjeld;
      • setje i brann;
      • setje over potetenepå omnen for å koke dei;
      • setje over styr
  3. Døme
    • setje flekk på duken;
    • setje musikk til eit dikt;
    • setje deig, øllage i stand til gjæring;
    • setje sjøbein;
    • setje trutmunn
  4. i typografi: stille saman typar til ord og linjer
    Døme
    • manuskriptet kan setjast;
    • sitata er sette i kursiv
  5. få i gang, ta til med, byrje, opne
    Døme
    • setje noko ut i livet;
    • setje folk i arbeid
      • setje seg i rørsla, i sving, til motverje;
      • setje seg opp mot noko(n);
      • stormen sette inn for fullt;
      • setje i gang;
      • setje i å gråte, le
    • krysse (1
      • setje over elva;
      • setje opp motgjere motstand, protestere mot (nokon);
      • setje på sprang
  6. føre frå ein stad til ein annan, skysse (med båt)
    Døme
    • setje ein i land;
    • setje ein over sundet
  7. Døme
    • setje noko inn med olje, tjøre
  8. Døme
    • setje opp eit hus, ein mur, ein stolpe
  9. Døme
    • setje ein på faret;
    • setje ein inn i noko;
    • setje hunden på ein
  10. gjere eit overslag over, verdsetje
    Døme
    • setje noko(n) høgt;
    • setje pris på
  11. Døme
    • setje ein frist;
    • setje streng straff for noko;
    • setje noko ut av kraft
  12. Døme
    • setje på bremsene, lyset, straumen
  13. gje i oppdrag, oppgåve
    Døme
    • setje nokon til ein jobb, ei oppgåve;
    • setje bort eit arbeid
  14. la kome i verksemd
    Døme
    • møtet, retten er sett
    • nemne, peike ut
      • setje ned ei nemnd
  15. i refleksivt uttrykk
    Døme
    • ho sette seg (ned);
    • det sette seg verk i såret;
    • fyllinga må få tid til å setje segsige tettare saman;
    • setje seg høge mål;
    • setje seg inn i;
    • setje seg imot;
    • setje seg til bords
  16. i faste uttrykk med partikkel

Faste uttrykk

  • set at
    med imperativ: i ytring som uttrykkjer noko som mogleg, eller som eit vilkår;
    tenk om, enn om;
    i logikk: gjer til vilkår at
    • set at det gjekk gale;
    • set at x er mindre enn 1
  • setje att
    gå ifrå; la bli sitjande att etter skuletida (på grunn av forsøming og liknande)
  • setje av
    merkje av
  • setje etter
    fare, renne etter (nokon)
  • setje fast
    feste, binde (noko);
    setje i beit; målbinde;
    òg: arrestere (nokon)
  • setje fram
    bere fram;
    òg: hevde
    • setje fram mat, ein påstand
  • setje i hop
    få til å henge saman;
    montere
    • setje i hop eit byggjesett
  • setje inn
    plassere under tak;
    i overført tyding: bruke, yte
    • setje inn sykkelen, alle krefter
  • setje i
    ytre seg med kraft;
    plassere
    • setje i eit skrik;
    • setje i nokon ei skrøne
  • setje om
    omsetje (frå eitt språk til eit anna)
  • setje opp
    plassere høgt;
    ordne, stille opp
    • setje opp håret, eit reknestykke;
    • setje opp eit dokument, eit teaterstykke;
    • setje opp eit surt andlet
  • setje på
    velje ut (husdyr) til al, ikkje slakte;
    òg: hisse (nokon) til å gå til åtak på (noko(n)), pusse
    • setje på større bøling
  • setje saman
    få til å henge saman;
    samle
    • setje saman eit band, ei nemnd
  • setje seg fast
    bli sitjande fast
  • setje seg føre
    etle seg til, gå inn for
  • setje seg på
    òg: hindre (noko)
  • setje til
    ha i
    • setje til meir væske i løysninga
  • setje utanfor
    stengje (nokon) ute frå
  • setje ut
    vente med (noko);
    òg: spreie
    • setje ut rykte

 6, råde 2

råda

verb

Opphav

norrønt ráða

Tyding og bruk

  1. styre, ha makt over, ha overtaket, herske;
    Døme
    • rå over rikdomar, landområde;
    • rå grunnen aleine;
    • her inne rår stilla
  2. gje råd (3, 2), gjere framlegg om;
    Døme
    • eg rår deg til, frå å fare;
    • styret rår til, frå at NN får stillinga
  3. i faste uttrykk

Faste uttrykk

  • den rådande meininga
    haldninga, standpunktet som dei fleste har, som det er fleirtal for
  • rå bot på
    bøte, rette på, ordne opp med
  • rå med seg
    vakne, sanse seg
  • rå med
    makte, halde styr på
  • rå seg sjølv
    gjere det ein sjølv vil
  • rå seg til
    avgjere (med seg sjølv);
    gjere seg ferdig til;
    syte for å få tak i
    • ho rådde seg til å reise;
    • han rådde seg til ny båt

forstyrre

forstyrra

verb

Opphav

frå lågtysk ‘røre opp i noko’, av for- (2; etterleddet samanheng med styr (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • forstyrre ein i middagskvila;
    • hysj, ikkje forstyrr meg!
  2. bringe uorden i;
    Døme
    • forstyrre balansen
    • brukt som adjektiv
      • eit forstyrrande element

beisle, beksle

beisla, beksla

verb

Opphav

norrønt beizla

Tyding og bruk

  1. leggje beisel på ein hest
    Døme
    • beisle hesten
  2. i overført tyding: halde styr på;

ballade 2

substantiv hankjønn

Uttale

balaˋde

Opphav

av fransk balade ‘spasertur’ av sørfransk balado ‘fest med dans’; samanheng med ballade (1

Tyding og bruk

Døme
  • da avisa omtalte saka, vart det ballade

bal

substantiv inkjekjønn

Opphav

av bale

Tyding og bruk

avlaus

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som ikkje er oppteken;
    Døme
    • kjenne seg avlaus
  2. som ein ikkje har styr på;
    Døme
    • ein avlaus hingst

asn

substantiv inkjekjønn

Opphav

av asne

Tyding og bruk

  1. ihopstiming