Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
155 treff

Bokmålsordboka 43 oppslagsord

sprette 1

verb

Opphav

norrønt spretta

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • sprette fram på golvet, opp av stolen;
    • fisken spretter;
    • knappene spratt ut av jakka;
    • det var så vondt at tårene spratt
    • som adverb i presens partisipp:
      • sprettende kaldt
  2. springe ut, spire
    Eksempel
    • løvet spretter (ut)
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • spirende og sprettende liv
  3. stå opp, renne (2, 2)
    Eksempel
    • sola spretter
Artikkelside

sprenge

verb

Opphav

norrønt sprengja, egentlig ‘få til å springe’

Betydning og bruk

  1. ri, kjøre fort
    Eksempel
    • kaste seg på hesten og sprenge i vei
  2. bryte (opp)
    Eksempel
    • sprenge en låst dør;
    • sprenge lenkene
    • splitte
      • koalisjonen ble sprengt
    • ødelegge ved overanstrengelse
      • bikkja sprengte to rådyr;
      • sprenge seg;
      • sprenge et budsjett – overskride;
      • alle hoteller er sprengt – helt overfylt
  3. få til å eksplodere
    Eksempel
    • sprenge en mine;
    • sprenge noe i lufta;
    • sprenge (ut) en tunnel;
    • sprenge vekk fjell
  4. Eksempel
    • gråten sprengte i brystet;
    • sprenge seg forbi
  5. mest som adjektiv i perfektum partisipp: salte lett
    Eksempel
    • sprengt torsk, svinekam;
    • lettsprengt
    • i sammensetninger: stenke
      • gråsprengt, rødsprengt
Artikkelside

sprekke

verb

Opphav

av sprakk opphavlig preteritum av springe

Betydning og bruk

  1. revne, briste, få sprekker
    Eksempel
    • glasset sprakk;
    • muren sprakk (opp) på flere steder;
    • skia hadde sprukket;
    • spise til en nesten sprekker;
    • holde på å sprekke av stolthet, sinne, nysgjerrighet;
    • stemmen sprakk;
    • regjeringen sprakk på den saken – ble splittet;
    • endelig sprakk nullen – endelig kom det første målet
  2. røpe hemmeligheter, tilstå under press
    Eksempel
    • den mistenkte sprakk under forhøret
  3. plutselig mislykkes i noe en har satt seg fore
    Eksempel
    • NN sprakk totalt på 5000 m – gikk plutselig tom for krefter;
    • en tørrlagt alkoholiker kan lett sprekke – begynne å drikke igjen
Artikkelside

sprang

substantiv intetkjønn

Opphav

av springe

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • gjøre et sprang fram på golvet;
    • høydesprang, lengdesprang, stavsprang
    • i overført betydning:
      • nå gjør vi et sprang fra 1850 til 1880;
      • tankesprang – utelatelse av et logisk mellomledd;
      • våge spranget – ta det avgjørende skritt
  2. Eksempel
    • legge, sette på sprang;
    • komme i fullt sprang;
    • ta en på spranget – innhente ved å løpe

Faste uttrykk

  • stå på sprang, spranget
    være ferdig til
Artikkelside

slå 2

verb

Opphav

norrønt slá

Betydning og bruk

  1. svinge, bevege hånd, redskap eller lignende raskt (mot noe)
    Eksempel
    • slå i en spiker;
    • slå noe i stykker;
    • slå til en;
    • slå neven i bordet;
    • slå hesten med svepe;
    • slå en helseløs, i hjel;
    • være helt slått ut av varmen – helt utenfor, satt ut av spill;
    • slå seg igjennom som musiker – overleve som;
    • slå seg for sitt bryst – se bryst (2);
    • slå seg på brystet – se bryst;
    • slå ut med armene;
    • slå med vingene;
    • slå takten;
    • slå inn 20 kr på kasseapparatet;
    • slå asken av sigaretten;
    • slå på harpe, tromme;
    • slå en pasning – i fotball;
    • hesten slo bakut
    • hogge av, skjære
      • bjørnen slo fem sauer – drepte;
      • slå gress med ljå
  2. Eksempel
    • slå seg fordervet;
    • slå ut en tann;
    • slå hodet mot noe
  3. Eksempel
    • mitt hjerte slår for deg
  4. Eksempel
    • i overført betydning: japansk fotoindustri slår ut den amerikanske;
    • bli slått ut i en turnering – satt utenfor;
    • slå en i samløp;
    • fienden er slått
    • tvinge (2
      • slå under seg store landområder;
      • slå angrepet tilbake;
      • slå fienden på flukt
  5. Eksempel
    • det slo meg at dette var noe å satse på – syntes plutselig klart;
    • bli slått av en ulykke
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • en slående karakteristikk – rammende
    • gjøre virkning
      • et teaterstykke som slår
  6. lage lyd, smell
    Eksempel
    • seilene slo friskt i vinden;
    • vinduet stod og slo;
    • tordenen slo;
    • klokka slår
  7. Eksempel
    • slå leir;
    • slå krøll på halen;
    • slå en strek over – i overført betydning: betrakte som glemt ; se strek;
    • slå en sirkel;
    • slå en ring om noe
    • utføre
      • slå mynt – prege; også: tjene penger ; se mynt (1);
      • slå triller;
      • slå alarm;
      • slå ild;
      • muren slo sprekker;
      • slå en tunnel;
      • slå stiften – se stift (1
  8. binde, legge omkring
    Eksempel
    • slå armene rundt halsen på en;
    • slå papir rundt noe;
    • slå et tau rundt seg
  9. helle (raskt)
    Eksempel
    • slå lens – se lens (2;
    • slå i seg en dram;
    • slå en bøtte vann på varmen
  10. bevege noe raskt
    Eksempel
    • slå øynene ned – rette;
    • slå opp, etter noe i et leksikon – åpne for å undersøke;
    • slå boka sammen;
    • slå opp boka;
    • slå opp døra;
    • slå døra igjen
    • bevege seg raskt
      • viseren slo ut
  11. Eksempel
    • granatene slo gjennom jordvollen
    • i overført betydning:
    • styrte, komme (farende)
      • en rar lukt slo mot oss – møtte oss;
      • lynet slo ned;
      • bølgene slo over båten
    • blaffe
      • flammene slo i været
  12. Eksempel
    • slå av en prat – prate;
    • slå noen konkurs
  13. Eksempel
    • slå et slag over golvet
    • baute
      • båten slo seg opp mot vinden
  14. med ulik betydning i faste uttrykk:
    Eksempel
    • dette vil slå ut i høyere priser – føre til;
    • slå ut i full blomst – springe ut;
    • slå sammen – forene;
    • slå av, på lyset, motoren – kople inn, ut
  15. brukt refleksivt med ulik betydning
    Eksempel
    • slå seg i lag med – gi seg i lag med;
    • sykdommen slo seg på lungene – angrep;
    • slå seg til ro – roe seg;
    • slå seg til ro med – nøye seg med
    • vri
      • døra har slått seg

Faste uttrykk

  • få/slå kloa i
    også: få tak i
  • slå an på
    flørte med en gutt, ei jente
  • slå an
    være ettertraktet
  • slå av på
    redusere (pris, kvalitet)
  • slå bort
    også: ikke ville snakke om
  • slå en plate
    fortelle en skrøne, lyve
  • slå et slag for
    gå i bresjen for
  • slå fast
    konstatere
  • slå feil
    mislykkes; ikke gå i oppfyllelse
  • slå fra seg
    forsvare seg
  • slå frampå om
    antyde
  • slå følge med
    gi seg i følge med
  • slå gjennom
    bli anerkjent (som kunstner, forfatter)
  • slå i hjel tiden med
    fordrive tiden med
  • slå inn på
    styre inn på, begynne med
  • slå lag med
    gi seg i lag med
  • slå ned på
    kaste seg over
  • slå ned
    også: knekke, knuse
  • slå noe fra seg
    slutte å tenke på
  • slå om
    skifte om
  • slå opp med
    avslutte et kjæresteforhold, forlovelse
  • slå opp
    kunngjøre (i avis, blad) under store underskrifter
  • slå på tråden
    ringe
  • slå seg fram
    også: arbeide, streve seg fram
  • slå seg løs
    riktig more seg
  • slå seg ned
    sette seg; bosette seg
  • slå seg opp
    komme ovenpå
  • slå seg på
    begynne med
  • slå seg til
    gi seg til
  • slå seg vrang
    bli umulig
  • slå seg
    også: bli fuktig eller rimet
  • slå stort på
    leve flott, sløse
  • slå til
    gå i oppfyllelse; gi godt resultat
  • slå til
    godta, si ja
  • slå til
    også: gripe (hardt) inn
Artikkelside

sikksakk

substantiv ubøyelig

Opphav

tysk Zickzack der Zick er dannet til Zack ‘takk, spiss’

Betydning og bruk

(spisse) vinkler, svinger som snart går til den ene, snart til den andre siden
Eksempel
  • veien gikk i sikksakk oppover lia;
  • springe i sikksakk
Artikkelside

praltrille

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra tysk av prallen ‘springe, sprette tilbake med et støt’

Betydning og bruk

i musikk enkelt trille fra hovednoten til overliggende sekund (1 og tilbake
Artikkelside

entre 2

verb

Opphav

gjennom lavtysk, fra fransk entrer ‘gå inn’; i betydning 2 av engelsk enter ‘gå inn i’

Betydning og bruk

  1. klatre, stige eller springe (opp i)
    Eksempel
    • de entret båten fra et annet fartøy;
    • mannskapet hadde entret opp i riggen;
    • entre opp stigen
  2. gå opp eller ut på;
    komme inn i
    Eksempel
    • entre talerstolen;
    • entre scenen;
    • laget entret banen;
    • bokseren entret ringen
Artikkelside

ekskursjon

substantiv hankjønn

Opphav

av latin excurrere ‘springe ut’; jamfør ekskurs

Betydning og bruk

utflukt med studium eller undervisning som formål
Eksempel
  • dra på ekskursjon;
  • ekskursjon til en boplass fra bronsealderen
Artikkelside

bykse

verb

Opphav

norrønt byxa sér ‘hoppe’, trolig gjennom lavtysk; fra middelhøytysk bückezen ‘hoppe som en bukk’

Betydning og bruk

gjøre et byks;
springe, hoppe
Eksempel
  • bykse ut gjennom døra;
  • bykse over bekken;
  • han bykset opp trappa;
  • hunden bykset til
Artikkelside

Nynorskordboka 112 oppslagsord

for 4, fór 5

adjektiv

Opphav

truleg av fort (2

Tyding og bruk

med høg fart;
  • brukt som adverb
    • gå forare;
    • springe forare og forare
Artikkelside

kappspringe

kappspringa

verb

Tyding og bruk

Artikkelside

kipne

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å vere kipen
Døme
  • springe av berre kipne
Artikkelside

kile 2

kila

verb

Opphav

av kile (1

Tyding og bruk

  1. drive inn ein kile i noko;
    feste med kilar
  2. skunde seg, gå fort;
    Døme
    • kile på

Faste uttrykk

  • kile seg fast
    setje seg fast
    • sykkelhjulet kilte seg fast i ein sprekk i asfalten
  • kile seg inn
    trengje seg inn
    • han kilte seg inn blant dei fem beste
Artikkelside

jumpe

jumpa

verb

Opphav

av engelsk jump

Tyding og bruk

springe i eitt hopp;
hoppe, bykse
Døme
  • jumpe om bord i båten
Artikkelside

jogge

jogga

verb

Opphav

av engelsk jog

Tyding og bruk

springe for å mosjonere
Døme
  • vere ute og jogge;
  • dei kjem joggande
Artikkelside

piske

piska

verb

Tyding og bruk

  1. slå med pisk
    Døme
    • piske på hesten
  2. slå som piskeslag
    Døme
    • regnet piskar på ruta
  3. bruke visp;
    vispe
    Døme
    • piske eggedosis

Faste uttrykk

  • piske opp
    hisse opp
    • piske opp stemninga
  • som eit piska skinn
    på ein travel måte
    • springe som eit piske skinn
Artikkelside

pile

pila

verb

Opphav

av pil (1

Tyding og bruk

skunde seg, springe snøgt
Døme
  • pile av garde
Artikkelside

horse 2

horsa

verb

Tyding og bruk

  1. halde leven, leike vilt
  2. om hingst: springe omkring med merrane
Artikkelside

springe fram

Tyding og bruk

òg: stikke fram, ut;
Sjå: springe
Artikkelside
Side 4 av 12